«Arbeidslivet er utrygt og krevende for svært mange»

Svein Morten Sørensen og Lene-Britt Johannessen i LO og Fagforbundet

Svein Morten Sørensen og Lene-Britt Johannessen i LO og Fagforbundet

Av
DEL

MeningerHva tenker folk om denne dagen i vår tid?  Noen tenker-deilig med en fridag, mens andre har et mer faglig og politisk forhold til dagen.

Det er å håpe at alle kjenner den historiske sammenhengen og at fler ser aktualiteten i det arbeidslivet mange opplever som utrygt eller krevende på ulike måter.

1. mai ble etablert I Paris 1889, og Norge feiret første gang i 1890.

130 år er ikke så lenge sett i et historisk perspektiv, og det er viktig av vi her på berget ikke slår oss på brystet og tror at vi er «best i vesten» i enhver sak.

I 1889, gikk fyrstikkarbeiderskene i Oslo ut i streik. Streiken skulle bli et symbol for de to store frigjøringskampene i norsk historie: Frihet for arbeiderklassen. Og frihet for kvinner.

Fyrstikkarbeiderne streiket for nedsettelse av arbeidstiden fra 13,5 til tolv timer. For retten til vask, såpe og håndkle, slik at de kunne vaske av seg fosforen som vansiret jentenes kjever.

I dag jobber vi normalt 7,5 timer om dagen.

Men et apropos til dette. I offentlig sektor jobber mange i dag alt for korte dager. Fra å måtte kjempe seg ned til 8 timer for 130 år siden, kjemper deltidsansatte om å få jobbe fulle dager i dag. Ingen kan leve av daglig arbeidstid ned i 3,5 - 4 timer, men det er realitet for en del. I andre enden av denne skalaen er det noen som ønsker lange vakter, som de man hadde for 130 år siden. Fagforbundet har nettopp avsluttet en rettsak, der en omsorgsprofitør holdt folk på jobb i flere døgn i strekk. Er vi i ferd med å gjenta historien?

Ja, arbeidslivet er utrygt og krevende for svært mange. Arbeidsmiljøloven fikk i sin tid verneregler for å forhindre utnyttelser og skader. Disse reglene utholes og faren for arbeidstakere og tjenestemottakere øker når «strikken tøyes» til bristepunktet.

Fernanda Nissen var leder i Fyrstikkarbeidernes fagforening. Hun gikk foran i kampen for kvinnelig stemmerett ved inngangen til det forrige århundret. Hun var den drivende kraften da Arbeiderpartiets kvinneforening flere år på rad arrangerte store demonstrasjonstog for kvinnelig stemmerett på 17. mai. Hun var med å opprette både Norsk Kvinnesaksforening, og Arbeiderpartiets kvinnebevegelse. Hun var en pioner.

La oss ta frem pionerne, og lære av historiene. Som kjent: «De som ikke husker fortiden, er dømt til å gjenta den.» (George Santayana).

Fagforbundet ønsker alle en god 1.mai og et godt arbeidsliv.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags