#andrestemmer

 

Hensikten var å gjøre byens innbyggere mer oppmerksomme på at en by er summen av dagliglivene til den enkelte. Vi er derfor alle er medansvarlige for den byen vi får. I Larvik er det spesielt tydelig at Nordbyen har svekket Larvik sentrum. Det trengs et felles løft både fra Larviks næringsliv, kommune og befolkning for å gjenskape en stolthet og interesse for egen by som kan forhindre at byen forvitrer totalt og reduseres til ulike villastrøk rundt ett eller flere kjøpesenter, med Sandefjord som det vitale bysentrum.

En by er ikke en by uten et levende sentrum. I Trondheim har det siden år 2000 vært jobbet konsekvent med å «bygge byen innover» og styrke Midtbyens sentrumskvaliteter. Et livskraftig bysentrum trenger folk som bor i, bruker og bryr seg om sentrum, ikke bare reiser inn og ut av sentrum eller besøker det i ny og ne. Nå jobber Trondheim kommune for å tilrettelegge for at enda flere kan bo, arbeide og bruke sentrum, og viderefører det aktive samarbeidet med Midtbyen Management for å øke attraktiviteten i sentrum.

Det viktigste grepet er å få flere folk til å ha noe i sentrum å gjøre. Det gjøres ved å styre lokaliseringen av arbeidsplassintensive virksomheter. Kommunen selv ledet an da teknisk etat flyttet inn til sentrum i 2008. Alle måtte finne seg i å gå, sykle eller reise kollektivt til jobb eller betale selv for parkering i gata. Mange var negative den gang, nesten ingen er negative nå. Folk trives med å jobbe i sentrum og ønsker seg ikke tilbake dit man var. Senere har mange andre virksomheter kommet etter. Trondheim kommune har bidratt til at de to virksomhetene som aller flest jobber i og besøker er lokalisert sentrumsnært. Dette er NTNU og St. Olavs hospital. Dersom de hadde blitt plassert et annet sted, ville bysentrum mistet potensialet som rundt 33.000 studenter, rundt 14.200 arbeidstakere og flere titalls tusen besøkende utgjør.

Et annet viktig grep er å få folk over på miljøvennlig transport. Trondheim var den første storbyen i Norge som inngikk bymiljøavtale med staten. God tilrettelegging har ført til at mange flere går og sykler i dag, og økningen i bruken av buss har vært formidabel. Folk i gatene som venter på bussen eller beveger seg slik at man kan hilse, smile eller se hverandre i øynene, skaper økt sosial trygghet og bedre trivsel. Det gjør at byen blir hyggeligere og at enda flere ønsker å bruke byen. Da skapes det en positiv trend.

De beste byene er de som er best for folk, mener Jan Gehl, som er en dansk arkitekt som er blitt verdenskjent for sine tanker om by. I København snakker alle om byliv, og byen har i mange år ligget på topp som en av verdens beste byer å leve i. Da jeg var i Larvik i jula 2016, ble jeg positivt overrasket over at skøytebanen på torget og klatretreet fungerte så fint. Utfordringen er at dette i seg selv ikke vil være nok til å skape en reell bymessighet. Til det trengs det rett og slett flere som har sentrum som en del av dagliglivet sitt.

Larvik har et flott potensial som by, en sydvendt bukt, utsikt og arealer mot sjøen, bøkeskogen bak og Farris, håndball og sommerliv som kjennetegn på byen. Om man får en god løsning for jernbanen med en stasjon sentralt, vil det være en viktig vitamininnsprøyting for byutvikling. Men skal byen også utvikles med urbane kvaliteter, må byens politikere bli strammere i sine beslutninger, ha tydeligere krav til kvalitet hos utbyggere og velge å satse på sentrum. Ved å kanalisere arbeidsplasser, handel, service og boliger i og nært sentrum, og bidra til at folk velger å gå og sykle i hverdagen, vil man kunne skape et grunnlag for urban utvikling. Hovedtesten for om byen er attraktiv, er om barnefamiliene synes det er trygt og attraktivt å bo i sentrum. Da må man også satse på det som gjør sentrum attraktiv for dem, med et godt skole- og fritidstilbud, gode uterom og møteplasser for lek og trygge og trivelige omgivelser.

Hvis Larviks innbyggere vil være en by, og det er politisk enighet om at man vil være en by, er det sentrum som må stå i sentrum. Jeg ønsker Larvik lykke til med et viktig arbeid.