Kan vi stole på politikere?

Tormod Knutsen, MDG. (Foto: Lasse Nordheim)

Tormod Knutsen, MDG. (Foto: Lasse Nordheim) Foto:

Av
DEL

MeningerLasse Nordheim/Øp stilte meg noen spørsmål etter siste kommunestyremøte, som jeg har reflektert litt over.

Hovedspørsmålet er om det demokratiske systemet befolket med "moderne markedsliberale, sosialdemokratiske folkepartier" kan møte de klima- og miljøutfordringene vi står overfor.

Det har jeg lurt på i mer enn 25 år.

Snart fire år i Larvik-politikken har ikke gjort meg mer optimistisk.

Vi står overfor store utfordringer med menneskeskapte klimaendringer og drastisk utryddelse av plante- og dyrearter, globalt og lokalt. Det har folk flest, særlig ungdommen forstått. De ber oss politikere handle tilstrekkelig raskt og kraftfullt, og ikke bare fatte vedtak som mest har karakter av "fromme ønsker", Hvis vi ikke gjør det, vil våre etterkommere få langt dårligere livsbetingelser og livskvalitet enn vi har i dag. Dette krever omfattende endringer i livsstil, som kan være krevende på noen punkter, men også kan gi vesentlig bedre livskvalitet på kort sikt. De "store gamle" partiene har visst ikke mot til å fortelle velgerne sine at dette er nødvendig, muligens i redsel for ikke å bli gjenvalgt. I en slik situasjon er det politikernes plikt å gå foran for å møte utfordringene, og ikke "dilte etter" dit de antagelig tror velgerne vil ved førstkommende valg.

Kommunestyret vedtok forslaget i interpellasjonen "La humla suse" mot Ordførers innstilling. Ordførers svar på en rekke "grønne" interpellasjoner og spørsmål var stort sett: «Alt vel! Vi har alt under full kontroll og behøver ikke foreta oss noe mer enn vi allerede gjør.» Det er riktig at kommunen gjør mye godt miljøarbeid, bl.a. etter initiativ fra MDG. Med bakgrunn i klima- og miljøutfordringene som blir stadig tydeligere er det imidlertid nødvendig å gjøre mye mer og mye raskere. 

Det beste eksemplet er kanskje at Kommunestyret etter forslag fra MDG og Venstre (ved Hallstein Bast) har vedtatt en hovedmålsetting for revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel. Den legger vekt på balansert bærekraftig miljømessig, sosial og økonomisk utvikling, på kort og lang sikt, i samsvar med FNs bærekraftmål. Dette innebærer en vesentlig endring av holdninger og tiltak i Larvik kommune for bedring av miljø og klima lokalt og globalt.

Rådmannen var ikke fornøyd med denne målsettingen, og fikk vedtatt en ny målsetting i Formannskapet med vekt på verdiskapning, som per definisjon er et økonomisk mål (som måles ved Brutto NasjonalProdukt) i Formannskapet. Det har hittil vært en direkte sammenheng mellom økt BNP, økt kjøpekraft, mer «kjøp og kast», mer søppel og økt belastning på miljø og klima. MDG foreslo en justering med vekt på bærekraft og grønne verdier i samsvar med Kommunestyrets opprinnelige vedtak, men dette frarådet Ordfører, så det ble ikke vedtatt av Kommunestyret.

Tilsvarende har MDG foreslått at Formannskapet må få ansvaret for en balansert miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftig utvikling, og ikke bare kommunens økonomiske utvikling. Dette fikk vi ikke mye tilslutning til. Det er heller ikke nye tanker. Thorbjørn Berntsen (Ap), som var miljøminister for noen tiår siden, hevdet at det ikke ville bli tatt nødvendige hensyn til miljøet før Miljødepartementet ble overordnet Finansdepartementet.  

Stavern skole (nedleggelse og flytting til Brunla) har vi allerede behandlet i mange sammenhenger. MDG mener at de fleste bør finne det meste av det de trenger der de bor, og at vi bør vedlikeholde og rehabilitere de byggene vi har i stedet for å bygge nytt. Små skoler gir oversiktlige og små miljøer å forholde seg til for små mennesker. Skolene er også et «sosialt nav» i en skolekrets. MDG har likevel stemt for flyttingen for å få med samarbeidspartiene på "grønne" saker som faktisk er dekket av samarbeidsavtalen vår. Det finnes ikke formuleringer i samarbeidsavtalen som støtter nedleggelse/sentralisering av skoler.

I skolestruktursaken truet Ap (og daværende Venstre-representant Hallstein Bast) med å gå til Høyre for å få vedtatt prosjektet. Men da også med nedlegging av Jordet som en del av pakka slik Høyre ønsket. Da måtte MDG velge det minste av to onder og legge ned én velfungerende skole istedenfor to.

I strategidokument-saken i 2018 advarte Rådmannen mot å ta opp nye lån til skolesentralisering, men Ap truet med å stryke alle "grønne" poster i samarbeidspartienes fellesforslag hvis MDG ikke ville stemme for penger til flytting av Stavernskolen. Tilslutt måtte Vinjar Rosendal velge å melde seg ut av MDG for å slippe å stemme for noe han var prinsipielt uenig i. Jeg valgte å stemme for en pakkeløsning, for å redde de grønne bevilgningene Ap truet med å stemme ned. 

Larviks politikere har bedt rådmannen om å spare store summer de kommende årene. Det eneste store vedtaket vi kan gå tilbake på, slik jeg ser det i hvert fall, er å utsette den nye skolen inntil vi har en bedre økonomisk situasjon Partiene Ap. H og V som alle har vært med på skolesentraliseringene som har påført kommunen mer enn 1.000 millioner i gjeld har ikke kommet med spareforslag som monner.

MDG er selvfølgelig for grønne byggeprosjekter. Det er faktisk MDG som har sørget for kommunestyrevedtaket om at alle nye byggeprosjekter og større rehabiliteringer skal være "grønne". Men vi mener også av prinsipp at vi skal ta vare på, vedlikeholde, rehabilitere og bruke kommunale bygninger vi allerede har før vi bygger nytt eller leier av andre.

Nybygget som er under planlegging på Brunla kan sikkert bli et godt "grønt" bygg i seg selv. Her må vi imidlertid ta hensyn til at gamle Stavern skole antagelig skal rives, og da starter vi miljøregnskapet med et stort handicap. Rehabilitering får et fenomenalt mye bedre miljøregnskap. I tillegg bygges "nye Stavern" på Brunla for 396 elever mens det er ca. 200 som skal flytte fra Stavern. Da kan flyttingen føre til at også Jordet blir nedlagt, slik Høyre ønsket. "Nye Stavern" skal prosjekteres for 2 paralleller med forberedt utvidelse til 3. Forprosjektet viser at tomta er for trang til 2 paralleller. Med 3 paralleller må det eventuelt bygges i 3-4 etasjer, samtidig som utearealene blir for små.

Samarbeidspartienes gruppeledermøte hadde lovet å støtte flere «grønne» forslag fra MDG (og SV) i dette kommunestyremøtet, forutsatt at vi også denne gangen støttet nedleggelse av Stavern skole. Vi kunne si akkurat hva vi mente om saken, bare vi stemte for fellesforslaget. Det gjorde MDG i Rammesaken, som ble vedtatt med god margin. Likevel stemte samarbeidspartiene Ap og Sp mot de fleste forslagene vi var blitt enige om å støtte i samarbeidspartienes gruppeledermøte.

I Innsparingssaken hadde ingen partier kommet med forslag som monnet. Kommunestyret har vedtatt at Rådmannen skal spare 40 millioner i år, stigende med noen titalls millioner per år. Han hadde foreslått å kutte en del politisk initierte bevilgninger, hvorav noen med innsparing på ca. 2 millioner per år ble vedtatt. Det eneste politisk initierte vedtak som vil monne er å reversere nedleggelse av Stavern skole, Det kunne gi ca. 20 millioner per år i 20 år framover. Dette stemte jeg for, etter fellesforslag fra SV og MDG.

Samarbeidspartiene har en avtale som er behandlet i partienes besluttende organer. Da må vi jo regne med at partiene er bundet av avtalen. Arbeiderpartiet har en struktur der medlemsmøtet bestemmer det meste. Da bør jo medlemsmøtet først sjekke hva de har bundet seg til i samarbeidsavtalen. Det gjør de ikke, og det fører til at kommunestyremedlemmene blir bundet til å stemme for vedtak som er i strid med samarbeidsavtalen (i noen tilfeller også i strid med Ap’s program). Jeg forstår at dette er problematisk for gruppeleder Turid Løsnes og ordfører Rune Høiseth. Med en slik partikultur er Ap en svært upålitelig samarbeidspartner.

Senterpartiet var en god og lojal samarbeidspartner inntil vi fikk 2 nye Sp-representanter i kommunestyret etter kommunesammenslutningen. Vi får håpe Sp finner tilbake til gamle prinsipper om å holde avtaler etter valget. Hvis ikke vil Sp også forbli en upålitelig samarbeidspartner. Da Hallstein Bast var gruppeleder for Venstre, stemte også V i enkelte "hjertesaker" (f.eks. Stavern-skolen) i strid med avtalen. Da Magdalena Lindtvedt overtok som gruppeleder, gikk V ganske raskt ut av avtalen.

SV og Gunnar Elliassen har som MDG ganske konsekvent forholdt seg lojalt til avtalen.

Det jeg skriver om samarbeidet og avtalen er ikke nytt for noen av partienes gruppeledere og sentrale politikere, for dette har jeg gjentatt i nesten hvert eneste gruppeledermøte de siste 3 1/2 åra.

Jeg er fortsatt i tvil om siste kommunestyremøte var en farse, komedie eller tragedie.

Tviler stadig sterkere på at "4-års-demokratiet" vårt med politikere som får abstinens-symptomer ved tanken på å ikke bli gjenvalgt kan møte klima- og miljøutfordringene vi står overfor.

Disse utfordringene har noen sett i mer enn fem tiår. Heldigvis er det stadig fler som gjør det. Politikere flest vil «vurdere» om det er nødvendig å sette inn tilstrekkelig kraftfulle tiltak. Så velgerne er garantert en nyanse av «business as usual»-styre, enten de blir hjemmesittere eller stemmer. Politikere flest vil love både større kjøpekraft og bedre offentlige tjenester. At markedet og teknologien vil sikre at vi og våre etterkommere i mange slektsledd bare kan fortsette å kjøpe, bruke, kaste uten å nærme oss naturens tålegrenser, uten å endre livsstil eller holdninger..

Om de har mulighet til å holde et slikt løfte er et annet spørsmål. - Godt valg!https://ssl.gstatic.com/ui/v1/icons/mail/images/cleardot.gif

PS! Dette innlegget er på 9.400 tegn, og mer enn dobbelt så langt som vår grense for debattinnlegg i papiravisen. Det er i tillegg mange innlegg i forbindelse med valget, og derfor publiseres dette kun på nett.

Red.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags