De holdt hva de sa

FRA VALGVAKEN: Høyre og Erik Bringedal kan definitivt smile bredest, mens Olav Nordheim og Per Manvik, frontfigurene i Senterpartiet og Frp, ikke ble en god match.

FRA VALGVAKEN: Høyre og Erik Bringedal kan definitivt smile bredest, mens Olav Nordheim og Per Manvik, frontfigurene i Senterpartiet og Frp, ikke ble en god match. Foto:

Av
DEL

MeningerSjokkbølgene skylte inn over det politiske miljøet søndag kveld da det ble klart at Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet hadde funnet sammen. Særlig hoppet nok mange i stolen da det ble klart at Høyres Erik Bringedal, hvis avtalen holder gjennom partienes gjennomgang, blir ny ordfører.

Overraskende for mange, fordi Ap fortsatt er det største partiet, og etter hva som har lekket ut fra forhandlingene, var mest steile på å beholde Høiseth i førersetet. Samtidig som Senterpartiet og Olav Nordheim åpenbart har vært på ordførerjakt i flere politiske terreng. Og endte opp med strengt tatt ingen ting i forhold til de viktigste posisjonene.

Men er det egentlig så overraskende at det ble som det ble? Hvis en ser bort fra de mange ryktene, forsøkene på koalisjoner i både borgerlig og rødgrønn leir, frierier til og fra BedreLarvik, så er det som skjedde søndag også et resultat av at de involverte partiene har holdt hva de sa i valginnspurten. Ikke at de har proklamert at det skal styre etter nye politiske retninger, men at de står fast i forhold til hvem de vil og ikke vil samarbeide med.

Fordi:

Både Ap og Høyre har sagt de ikke vil inn i et samarbeid der BedreLarvik får posisjoner.

Senterpartiet har sagt de ikke vil inn i et samarbeid der Fremskrittspartiet får posisjoner.

Med de to forutsetningene er det, som vi har pekt på tidligere, ikke så mange alternativer igjen. Og sett i lys av at de alle har pekt på viktigheten av et så bredt samarbeide som mulig, og at de fant sammen i vår tids kanskje viktigste sak, plasseringen av jernbanetrasé og stasjon, så bør sjokket bli enda mindre.

Men hvordan kunne det ende opp med Bringedal som ordfører? Hvilke avgjørende kort kunne Høyre spille ut som gjorde at både Ap og Sp til slutt satt igjen med dårligere hender?

Her må vi bare spekulere. Når det gjelder Senterpartiet, som trolig kunne fått ordføreren hvis de hadde gått med i et bredt borgerlig samarbeide, så kan det ikke være andre årsaker enn at de rett og slett ikke ville samarbeide med Frp. Selv om noen i partiet lokalt gjerne kunne tenke seg det, at diskusjonene har vært harde. Dessuten ryktes det at det fra sentralt hold er gitt klare anbefalinger om at Frp er uspiselig.

Når det gjelder Arbeiderpartiet, så må årsaken være frykten for rett og slett å havne helt utenfor. Trolig innså også partitoppene at det ville bli svært tungt å styre en stor rødgrønn gruppe. I den koalisjonen som nå kan bli virkelighet, får de i hvert fall fortsatt innflytelse.

Så er det faktisk det poenget at de tre dypest sett mener det er tid for å tenke annerledes og samarbeide bredt i en viktig og utfordrende tid for Larvik. Som i jernbanesaken.

Men bråk og bulder blir det åkkesom.

I Høyre er det nok lettest å svelge det som bys fram. For uansett hvordan en vrir og vrenger på det hele, så er partiet vinneren. De får ordføreren, og det er maktfaktor nummer én. En må også huske på at de i det brede borgerlige samarbeidet, som til slutt ble skrotet av Sp, så var Bringedal tiltenkt jobben som varaordfører. Og selv om Høyres førstevalg var å få Sp over på borgerlig side, så teller garantert ordførerplassen mye.

At hjertet slår raskt i mange Ap-hjerter, er hevet over tvil. For det sitter svært langt inne hos mange å krype under dyna sammen med den gamle «hovedfienden» Høyre. Nå skal medlemsmøtet avgjøre om partiet går for avtalen, men vi tar det for gitt at de tunge kreftene i partiet, fagbevegelsens representanter inkludert, har vært involvert og sagt ja, om enn med tungt hjerte. Viktig her er at avtalen sier at ingen kommunale tjenester skal privatiseres eller konkurranseutsettes i neste periode.

For Senterpartiet er situasjonen neppe like dramatisk. Historisk sett, og i praksis rundt om i landet, så er det ikke tabu å samarbeide med noen av sidene. Tyngst har det nok vært at de verken får ordfører eller varaordfører.

Hvordan det blir i det nye kommunestyret, er svært spennende. Med så mange forsmådde beilere, kan det bli friskt. Dessuten har alle med denne uvanlige konstellasjonen fått utdelt gratis verbal ammunisjon i kassevis. Her kan sarkasmene komme tett og fra alle hold.

På en annen side vil det bli en svært splittet opposisjon. Angrepene, uansett hvor giftige de vil være, vil ofte komme fra motstandere med svært lite felles mål. SV-Rødt, MDG-Venstre og Frp-KrF har sine åpenbare fellesnevnere. Og BedreLarvik vil garantert svirre rundt som en hissig veps og stikke der de mener det er riktig. Men angrep og forslag med felles mål, blir det trolig lite av.

Hvis en ser bort fra det politiske spillet og ideologien som ligger til grunn for alle partier, så er det like fullt en del av befolkningen som faktisk synes det er fint at det tenkes annerledes. Som applauderer at det rives ned noen gjerder mellom partier og sider, særlig på lokalt plan. Som tror på at det med fornuft, vilje og åpne meningsbrytninger kan bli gode resultater. Som sliter med å finne fornuft i at polarisering og forskjeller dyrkes mer enn fellesnevnere og omforente løsninger.

Selv er jeg en av dem. Jeg tror ikke det blir lett å styre Larvik-skuta videre, men jeg tror genuint på samarbeid. Også mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre.

Hvis det da ikke skjer noe dramatisk inn på oppløpssida.



Artikkeltags