Gå til sidens hovedinnhold

Potten for kjøp av reiselivstjenester må økes

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fylkeskommunene trådte fram og tok ansvar på næringens vegne da pandemien traff oss knallhardt for et år siden. Da ble det vedtatt et tilleggskjøp av tjenester som langt på vei kompenserte for næringens markedsbidrag inn til Visit Vestfold. Det var avgjørende. Det vil det også være i fortsettelsen. Krisen er på langt nær over. Det er altfor tidlig å senke skuldrene.

Næringen sto bak etableringen av Visit Vestfold i 2016, og har tatt et naturlig økonomisk ansvar for drift og utvikling av selskapet. Visit Vestfold har vært næringens viktigste støttespiller og avgjørende markedsfører under pandemien. Vi trenger det også i fortsettelsen!

Hovedutvalget for Næring og Reiseliv skal behandle framtidens reiselivsramme den 4. mai. Der legges det inn et beløp på linje med situasjonen før pandemien traff oss. Vi er fortsatt i krise. Rammen som legges fram er i realiteten en nedskalering av fylkets reiselivssatsing hvor ikke engang prisutvikling hensyntas. Skal vi få til en restart må potten opp. I fylkeskommunens faste kjøp av reiselivstjenester har fordelingen av de totalt mill.kr. 4.5 vært 77,8 % til Telemark og 22,2 % til Vestfold. Dette kan ikke fortsette. Med tilleggskjøp i 2020 ble potten økt til mill.kr. 7 og fordelingen noe utjevnet med fordeling 60,7 % til Telemark og 39,3 % til Vestfold.

Nivået på fylkets kjøp av reiselivstjenester må minimum ligge på nivået for 2020, om fellesskapet skal kunne være den drivkraften reiselivsnæringen trenger i restartsfasen. Det er de største aktørene som har hatt de største økonomiske tap under pandemien. Dette er aktører som tidligere har tatt et stort økonomisk ansvar for finansiering av fellesskapets aktiviteter. Det har de ikke lenger rom for. De fleste av disse er lokalisert i Vestfold. Fylkets forskjellsbehandling må opphøre.

Knapt noe sted har de endrede tiltaksnivåene og smitteverntiltakene slått så tydelig og direkte inn på kasseapparatene som i reiselivet.

Med nedstenging og reiseforbud følger avbestillinger og omsetningsfall.

Så fort reiserestriksjonene slippes opp, følger bestillinger og ny omsetning.

Midt i dette står den enkelte bedriftseier og driver. En som må ta avgjørelsen om ansatte skal tas tilbake fra permittering. Om en anser at det nye tiltaksnivået vil gi grunnlag for inntjening som kan forsvare økte utgifter. Om nytt tiltaksnivå kan forventes å vare, eller om en står i fare for ny nedstenging med påfølgende permitteringer og ny lønnspliktperiode, som må tas av en drift som ikke går rundt.

Kompensasjonsordningene har vært mange bedrifters respirator. En har så vidt klart å overleve, men heller ikke mer. Utsettelse av skatter og avgifter har vært akkurat det, en utsettelse. De må betales, med renter. På et rentenivå som tidligere hadde fortjent betegnelsen åger rente. Den er høy. Det er dyrt å utsette betalinger til staten. Utsettelser som har vært nødvendige når den samme staten har innført restriksjoner som legger lokk på inntjening.

Reiselivets mangfold av aktører har høy sysselsettingsfaktor. Dette er arbeidsplasser av stor verdi for kommunenes skattekasser, for sysselsetting av unge arbeidstakere og for arbeidstakere fra ulike nasjoner. Reiselivet skaper bostedsattraktivitet, og med det øker også næringsattraktiviteten. Dette er en næring av betydning for et samfunn. Fylkeskommunens innsats for næringen er beskjeden. Når næringen trenger fylket som mest, er ikke løsningen å redusere satsingen.

Arbeidsledigheten er en dyster temperaturmåler for økonomien og aktiviteten i reiselivsbedriftene. Et reiseliv som til fulle har vist sin eksistensberettigelse med rekordbesøk så fort det er åpnet for mobilitet. Et reiseliv som sørger for liv i byene og tettstedene. Som er med på å skape tilbud og trivsel til de som bor fast, og som til og med gjør at flere har lyst til å flytte dit.

NÅ må attraktiviteten styrkes og opprettholdes!

Reiselivsaktørenes samlede organ og støttespillere, som har bidratt aktivt til besøkstall gjennom målrettet markedsarbeid er Visit-selskapene. De har aldri vært viktigere enn nå. De har aldri hatt flere oppgaver enn nå. De har aldri hatt dårligere finansieringsgrunnlag enn nå.

Krisen vil følge reiselivet lenge. Det tar tid å bygge opp ny kapital i en næring med knappe marginer, og hvor kistebunnen er skrapt. Vi trenger hjelp. Det offentlige må sette inn et ekstra gir for fellesskapet, så aktiviteten kan komme opp, og skattekronene på nye finne veien til skattekassene.

Her har fylkeskommunene en avgjørende rolle. Næringen er avhengig av at de nå viser politisk handlekraft for å redde fellesskapet det har tatt lang tid å bygge opp, og som nå er økonomisk sårbart.

Kommentarer til denne saken