Vi har ventet – og snakket – lenge! – og det kan vi jo fortsette med? – så kanskje «problemet» løser seg selv? – eller i det minste blir mindre – etter hvert som flere blir smittet – og kanskje dør?

Jeg hørte på 1. mai-appellen fra Runa Nikoline Nordhaug om barna i Mora-leiren. Om vi fortsetter å vente, gir det neppe noen endelig løsning. Det gjør bare smittespredningen og de humanitære forholdene enda verre – hvis noen kan greie å forestille seg det?

En engelsk statsminister sa for noen tiår siden «There is no alternativ» – men det er det jo nesten alltid – og hvilket alternativ vi velger sier noe om oss selv!

Det er 75 år siden de hvite bussene – og det er hopetall av ledige turistbusser og fly for tiden – så kanskje vi i Norge kunne mobilisere hvite busser og fly for å redde i alle fall barna (og gjerne flere) ut av ufattelige forhold i leirene?

Larvik har jo god erfaring, og både kompetanse og kapasitet til å ta vår del av ansvaret for å løse problemet? Karantene og grundig legeundersøkelse og eventuell behandling burde heller ikke være noen uoverstigelig oppgave?!

Et stort flertall av partiene har jo mål om stor økning av innbyggertallet i Larvik. Det eneste som har gitt oss befolkningsøkning de senere årene er innflytting av nye landsmenn. Kanskje vi kan slå to fluer i et smekk?