For syk for fastlegen, for frisk for spesialisthelsetjenesten

SAMHANDLING: Vi må kunne forvente nødvendig samhandling mellom de som skal gi behandling i helsetjenesten. De må kunne snakke sammen og finne ut i fellesskap hvordan den enkelte kan hjelpes. «Dette er ikke mitt bord»; er en fallitterklæring overfor alle som sliter med psykiske plager, skriver Torunn Grinvoll, Pasient- og brukerombud i Vestfold.

SAMHANDLING: Vi må kunne forvente nødvendig samhandling mellom de som skal gi behandling i helsetjenesten. De må kunne snakke sammen og finne ut i fellesskap hvordan den enkelte kan hjelpes. «Dette er ikke mitt bord»; er en fallitterklæring overfor alle som sliter med psykiske plager, skriver Torunn Grinvoll, Pasient- og brukerombud i Vestfold. Foto:

Av
DEL

MeningerDen 10. oktober markeres Verdensdagen for psykisk helse. Aldri har vi snakket mer om psykiske helseutfordringer og lidelser. Livsmestring skal inn som tverrfaglig tema i skolen fra neste år. Psykisk helse er tema overalt i populærkultur, og ikke minst i sosiale medier. Kjente personer står frem og forteller om sine tilbakelagte livskriser. I det hele tatt kan det se ut til at samfunnet vårt knytter mindre skam til psykiske lidelser enn tidligere. Heldigvis.

Men oppleves det som mindre skambelagt å være syk eller ha alvorlige utfordringer knyttet til psykisk helse enn tidligere? Hvor lett er det å oppsøke og å få nødvendig hjelp? Hvorfor er det 600 mennesker som hvert år tar sitt eget liv?

Pasient- og brukerombudene i Norge mottar daglig henvendelser fra noen som ønsker hjelp, men som ikke får det eller som opplever at den hjelpen som tilbys ikke er tilstrekkelig eller imøtekommer behovet.

For mange begynner det med at de oppsøker fastlegen sin. En god del får nødvendig hjelp der, men mange henvises videre til spesialisthelsetjenesten.

Når fastlegen ikke ser seg i stand til å gi den hjelpen som trengs, er det krevende å få avslag fra spesialisthelsetjenesten. Et avslag som kan se slik ut: «Henvisningen er vurdert. Ut fra opplysningene vi har fått, er det ikke behov for undersøkelse eller behandling i spesialisthelsetjenesten. Det betyr at vi har vurdert dine behov for helsehjelp til best å bli ivaretatt av fastlegen eller andre deler av primærhelsetjenesten.»

Avslaget kan være riktig. Det kan være at behandling i spesialisthelsetjenesten ikke er det rette. Det kan være at fastlegen ikke har tilstrekkelig oversikt over de ulike tilbudene kommunen har, og som pasienten kunne fått tilbud om fremfor et en henvisning til spesialisthelsetjenesten. Men for pasienten er ikke dette lett å forstå. Heller ikke for pasientens pårørende. For syk for fastlegen, men for frisk for spesialisthelsetjenesten. Pasienten kan oppleve «å falle mellom to stoler».

Vi må kunne forvente nødvendig samhandling mellom de som skal gi behandling i helsetjenesten. De må kunne snakke sammen og finne ut i fellesskap hvordan den enkelte kan hjelpes. «Dette er ikke mitt bord»; er en fallitterklæring overfor alle som sliter med psykiske plager.

De som opplever at terskelen for å få hjelp er for høy, burde klage. Vi ser ofte at det nytter – de som først får avslag får til slutt hjelp likevel. Pasient- og brukerombudene kan bistå. Det er bare å ta kontakt.

Artikkeltags