Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Koronapandemien har vist at god internettilgang gjør det mulig å bo og arbeide i hele landet. Dette er godt nytt for distriktene. Steder uten trygg og god nettilgang derimot, vil ikke ha sjans. Bygdekvinnelaget mener det trengs svenske tilstander. Da kan vi sikre bosetting og verdiskaping i distriktene.
For å nå målet om høyhastighetsbredbånd til alle innen utgangen av 2025 må regjeringen bevilge mer penger og ha høyere ambisjoner.
Den uavhengige interesseorganisasjonen IKT-Norge jobber for å styrke det digitale næringslivet. IKT-Norge mener regjeringens mål om 100 megabit per sekund (Mbit/s) i nedlastingshastighet er for lav. I Sverige er utbyggingen kommet lenger, og målet for nedlastingshastigheten på bredbånd er ti gangere raskere enn i Norge.Vi kan bygge ut for tilsvarende hastighet i store deler av Norge i dag.
Det er fremdeles 530 000 nordmenn som venter på godt nok bredbånd. For å få høyhastighetsbredbånd til alle anslår IKT-Norge at utbyggingen vil koste en milliard i året de neste fire årene.
Det er lagt mye fiber og utbyggingen av 5G-nettet er igangsatt. Det er avgjørende at alle i kommunene har godt bredbånd. Det kan bli et være eller ikke være for noen av landets boplasser.
Høyhastighetsbredbånd er infrastruktur som må prioriteres. Den digitale utviklingen gir oss muligheter for entreprenørskap og verdiskaping over hele landet. Offentlige myndigheter legger opp til at kommunikasjon skal skje digitalt. Da kan vi ikke tillate digitale forskjeller.
For være trygge på nettilgangen må vi ha robusthet. Folk må kunne kommunisere selv om nettet er nede. For å sikre dette må det bygges ut konkurrerende infrastruktur. Selv om et område får 5G- dekning må det legges mest mulig fiber i tillegg, og løsningene bør være tilknyttet forskjellige nett. Vi vil ha fremtidsrettede løsninger som gir trygghet, næringsutvikling og økt verdiskaping i hele landet.
IKT-Norge mener Regjeringen må ha høyere ambisjoner enn Solberg-regjeringen legger opp til i dag, og ønsker en forutsigbar økonomisk støtteordning. Bygdekvinnelaget støtter IKT-Norge i deres krav. Målet må være å gi minimum 95 prosent av alle husstander, bedrifter og offentlige kontorer tilgang til bredbånd med hastigheter på minimum 1000 Mbit/s i løpet av 2025. Målet for resten av landet bør være minimum 100 Mbit/s i løpet av 2025. Regjeringen må også sette av minst en milliard i året de neste fire årene, for å holde tempoet oppe, og gi alle i Norge skikkelig bredbånd.