Balkans gjenreiste tvillingperler

UTSIKT: Sett kursen mot toppen av Det Gule Fortet i Sarajevo, for livlig uteservering og spektakulær utsikt over gamlebyen.

UTSIKT: Sett kursen mot toppen av Det Gule Fortet i Sarajevo, for livlig uteservering og spektakulær utsikt over gamlebyen.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Etter 20 år med fred er Sarajevo og Mostar blitt to av Europas hotteste reisemål. Men selv om bygninger restaureres og kulehull males over, er sporene etter krigen fortsatt merkbare.

DEL

(Vestviken 24) Sarajevos gamleby, tidlig søndag morgen. Luften er kjølig og gatene blanke etter nattens striregn. Jeg hører byen våkne: espressomaskiner hisser, kirkeklokker klinger og moskeenes bønnerop gjaller mellom de eldgamle fasadene.

PAUSE: Kaféliv er en sentral faktor i enhver reise til Bosnia og Hercegovina. Kafeen er stedet for å nyte, kjenne på stemningen og komme nærmere landets uvanlig gjestmilde befolkning.

PAUSE: Kaféliv er en sentral faktor i enhver reise til Bosnia og Hercegovina. Kafeen er stedet for å nyte, kjenne på stemningen og komme nærmere landets uvanlig gjestmilde befolkning.

– Drikk sakte, sier Diana Džirlo, mens hun lærer meg å tilberede ekte bosnisk kaffe. Med stødig hånd vender hun skummet, igjen og igjen, så den finmalte gruten synker til bunnen, skjenker i koppen og knipser meg på fingeren når jeg griper etter sukkerskålen.

– Her i Bosnia vil vi smake kaffen vår. Trenger du noe søtt, dypper du hjørnet av en sukkerbit, ikke mer, sier hun.

KAFFESTUND: Bosnisk kaffe drikkes i Sarajevo fra morgen til kveld. Servert fra tradisjonell kanne, kruttsterk, full av grut og ytterst vanedannende.

KAFFESTUND: Bosnisk kaffe drikkes i Sarajevo fra morgen til kveld. Servert fra tradisjonell kanne, kruttsterk, full av grut og ytterst vanedannende.

Transformasjonen

Kafeen hennes, Cajdžinica Džirlo, er bare ett av hundre eksempler på hvordan Sarajevo har transformert seg siden 90-tallet: fra bomber og beleiring til en av klodens raskest voksende turistindustrier. Kulehullene utenfor er for lengst sparklet igjen, og vinduet er dekket med klistremerker fra Tripadvisor. “Avslappet", “trygt", “optimistisk" er hedersord brukt av pressen og i reiseguider for å beskrive landet de siste årene.

– Jeg husker denne gaten som en krigssone, sier Diana. – Det er utrolig hva som har skjedd siden den gang.

Beleiringen av Sarajevo – fra 1992 til 1996 – har satt vedvarende spor på både by og befolkning, enten du vandrer gjennom de tettpakkede kirkegårdene eller kjøper saltbøsser smidd av gamle patroner.

– Du kan bli fortalt om død og frykt og isolasjon og bomberegn, men uten å ha opplevd det selv, er det umulig å forstå hva det faktisk innebærer. Likevel er det viktig at samtalen fortsetter, så noe slikt forhåpentlig aldri skjer igjen, sier Diana.

Hun har rett. For en utenforstående er det noe abstrakt og uforståelig med tragedien Bosnia-Hercegovina gjennomlevde. Bildene på galleri 11/07/95 – som dokumenterer det største folkemordet i Europa siden andre verdenskrig – formidler tragedien, men de er fortsatt bilder på en vegg. Statiske glimt av en virkelighet mange av oss ikke kjenner til.

Oversiktlig bysentrum

Sjelden kjennes en hovedstad like enkel og oversiktlig som Sarajevo. Gamlebyen – der mesteparten av byens restauranter, museer og severdigheter befinner seg – kan krysses på under kvarteret, ende til ende, men byr alltid på noe nytt med sitt labyrintlignende nettverk av smug, basarer og sidegater.

MOSKÉ: Gazi Husrev-beg moskeen i Sarajevo, den største i landet, er bare en av mange eksempler på Bosnia og Hercegovinas rike arkitektoniske og religiøse arv.

MOSKÉ: Gazi Husrev-beg moskeen i Sarajevo, den største i landet, er bare en av mange eksempler på Bosnia og Hercegovinas rike arkitektoniske og religiøse arv.

Når bussen til søsterbyen Mostar forlater sentrum av Sarajevo, blir sporene fra krigen mer synlige. Sønderskutte boligblokker står som fargeløse monolitter mot åsene bak, mange er forlatte, dekket av graffiti og eføy, før bebyggelsen tynnes ut og forsvinner.

Til Mostar

Landskapet i Bosnia-Hercegovina er frodig, bølgende, dramatisk og vakkert. Det samme kan sies om Mostar, landets kanskje mest berømte reisemål. Du finner få topplister over Europas pittoreske småbyer uten at Mostar inkluderes, med sin festningslignende gamleby, brosteinsdekkede basar og den UNESCO-vernede Stari Most-broen.

Broen ble rasert av bomber under krigen, og gjenreist i 2004 som et av kroneksemplene på ottomansk arkitektur i Balkan-regionen. Det var i 1993 den falt. Et av krigens verste år. Kirkegårdene ble overfylte på kort tid og befolkningen avkuttet i alle retninger.

FORTSATT VAKKERT: Mostar forblir ett av Bosnias skjønneste reisemål, til tross for enorme ødeleggelser under krigen.

FORTSATT VAKKERT: Mostar forblir ett av Bosnias skjønneste reisemål, til tross for enorme ødeleggelser under krigen.

Det er til tider vanskelig å fatte – mens jeg vandrer gjennom yrende og postkort-vakre Mostar – at den lille byen ble truffet av flere bomber enn noen annen i Bosnia-Hercegovina under krigen.

En som har sett de store endringene de siste årene er Majda Balalic. Vi drikker kruttsterk myntete i hagen hennes, mens solen står lavt og løskatter jakter duer på taksteinene over.

BERØMT BRO: Stari Most-broen var en av de mest imponerende eksemplene på ottomansk arkitektur, før den ble ødelagt av kroatiske styrker i 1993. Ti år senere ble broen gjenreist.

BERØMT BRO: Stari Most-broen var en av de mest imponerende eksemplene på ottomansk arkitektur, før den ble ødelagt av kroatiske styrker i 1993. Ti år senere ble broen gjenreist.

– Byen sto lenge i ruiner, forteller hun. – Det gikk lang tid før turistene begynte å komme, men når verden først fikk øynene opp for Mostar, endret alt seg.

Majda driver selv et herberge i utkanten av gamlebyen, og sier hun sjelden har en tom seng stående i høysesongen. Og selv om turistene har satt sitt preg på gamlebyen – med flere nøkkelringer og "I Love-Mostar"- T-skjorter til salgs i butikkene enn faktiske dagligvarer – ønsker Majda de reisende velkommen.

– Vi trenger jobber som alle andre. Bosnia-Hercegovina har lite industri og få muligheter for de unge og uerfarne. Alt som holder dem her i landet, er noe å være takknemlig for. Og med en fortid som vår er det noe jeg kjenner mye på i fredstid. Takknemlighet.

Det er denne optimismen – til tross for fortidens traumer – som sitter sterkest igjen etter møtet med Bosnia-Hercegovinas to søsterbyer.

Reisefakta, Bosnia-Hercegovina

* Valuta: Konvertibel mark

* Visum: Nordmenn trenger ikke visum ved innreise til Bosnia-Hercegovina.

* Reisen dit: Direktefly går fra Oslo til Sarajevo med Norwegian mellom mars og desember.

Sarajevo

* Overnatting:

– Budsjett: Travellers Home Hostel. Lite, enkelt, rent og sosialt. Tilbaketrukket, men sentralt ved elven. www.myhostel.ba;http://www.myhostel.ba

– Mellomklasse: Hotel Konak. Pusset opp i 2008 og siden kjent som et av byens beste alternativer i mellomsjiktet. Veldig sentralt. www.konak.ba;http://www.konak.ba

* Galleriet 11/07/95: Flere ganger omtalt som et av Europas beste museer. Tar for seg Srebrenica-massakren i bilder, video og lydopptak. En utstilling om det verste folkemordet i Europa siden andre verdenskrig etterlater et sterkt og hjerteskjærende inntrykk. Audio-guiden som tilbys i resepsjonen er et must.

Mostar

* Reisen dit: Mostar nås enkelt med buss eller tog fra Sarajevo. Byen nås også lett fra Split eller Dubrovnik i Kroatia.

* Overnatting:

– Budsjett: Hostel Miran. Rent herberge med godt rykte drevet av to brødre. Gåavstand til broen og gamlebyen. www.hostelmiranmostar.ba;http://www.hostelmiranmostar.ba

– Mellomklasse: Hotel Pellegrino. Trolig det mest eksklusive alternativet i byen, til svært gunstige priser. www.pellegrino.ba;http://www.pellegrino.ba

* Stupe-konkurransen i juli: Hvert år arrangeres internasjonal stupekonkurranse fra Stari Most-broen. Det er også mulig å se stuperne i resten av sesongen, men da må man ofte vente en stund, da ingen hopper før minst 25 euro er samlet inn fra tilskuerne.

Artikkeltags