1.mai er jo en dag for solidaritet, også internasjonalt og også med alle dem som forhåpentligvis kommer etter oss.

Da går tankene lett til de gule vestene i Frankrike og til Alexandra Ocasio-Cortez/Bernie Sanders sin bevegelse med Green New Deal som mål i USA. De er for å redde klima og miljø for oss alle, men protesterer mot at de som allerede har minst skal bære de største byrdene med et høyst nødvendig grønt skifte.

Så hvem er vi mest solidariske med?

Her i Norge får bompengeaksjoner og bompengelister både røde og blå partier og politikere til å skjelve i buksene. Samtidig er klimastreikende ungdommer den største nye massebevegelsen vi vel har sett siden EU-striden. Hvordan skal politikere og partier forholde seg til dette? Bompengelistene og -aksjonene er jo en trussel allerede i den nær forestående valgkampen, mens de fleste ungdommene (heldigvis?) ikke har stemmerett ennå. Det blir interessant å se hvem vi føler størst solidaritet med! Det gjelder oss voksne som har stemmerett også.

Stadig flere ser at klima og miljø er utfordringer det er nødvendig å finne en løsning på. MdG er det partiet som har tatt disse utfordringene på størst alvor, og har formulert de tøffeste målene og de mest kraftfulle tiltakene. I motsetning til de fleste andre partiene har MdG også mot til å fortelle innbyggerne og velgerne at vi må gjøre vesentlige endringer i holdninger, handlinger og livsstil for å møte utfordringene: Og det er ikke noe HVIS, vi MÅ.

For å nå målene til De grønne er vi avhengige av bred tilslutning til et "Rettferdig grønt skifte", som lenge har vært formulert som "Bærekraftig økologisk, sosial og økonomisk utvikling, både på kort og lang sikt". Da må vi også lokalt i Larvik, i den nye regionen, nasjonalt og globalt møte utfordringene med:

• menneskeskapte klimaendringer og ødeleggelse av det biologiske mangfoldet

• akselererende materielt forbruk som overbelaster naturen

• økende ulikheter og lavere tillit mellom oss

• økende press mot velferdsstaten tidligere generasjoner har bygget opp

• omstilling til et grønt næringsliv med trygge arbeidsplasser og sunn økonomi 


Så la oss sette igang! – for å si det med de klimastreikende ungdommene: Hvis ikke vi- hvem? Hvis ikke nå- når?