Vær så snill å hils alle fra oss, skrev Larviksjenta Rita Sachnowitz i et postkort fra utryddelsesleiren Auschwitz i mars 1943.

Natt til 3. mars 1943 rullet et tog inn på perrongen i Auschwitz-Birkenau i det tyskokkuperte Polen. Om bord var 158 norske jøder, de fleste kvinner og barn. To av kvinnene som ble jaget fra togvogna og ut i marsnatta var søstrene Rita og Frida Sachnowitz fra Larvik. Frida var 19 år gammel og elev ved Larvik høyere allmennskole. Storesøster Rita var 28 og jobba i familiens klesbutikk.

De to søstrene vokste opp i Sveins gate nederst på Nanset. Faren Israel flykta fra Russland tidlig på 1900-tallet. Sammen med en kamerat rodde han over Østersjøen og søkte sikkerhet i Sverige. Han reiste videre til Norge, og i 1911 flyttet han til Larvik med kona Sara og deres nyfødte sønn Martin. På adressa Torget 4, der det i dag ligger en frisørsalong, startet ekteparet opp klesbutikken Larvik Ekviperingsmagasin.

Barna kom tett og i 1925 talte ungeflokken åtte barn, der eldstemann var 15. Sachnowitz-søsknene tok ivrig del i idretts- og musikklivet i hjembyen sin. Frida og Rita var begge ivrige turnere, og Rita var til og med innvalgt i styret i Larvik Turns turngruppe.

Våren 1940 ble livet snudd på hodet for familien. Det tyske angrepet på Norge gjorde tilværelsen utrygg. Larvik var strategisk viktig for tyskerne, og det tyske sikkerhetspolitiet hadde et av sine tjenestekontorer her. Som byens eneste jødiske familie kom familien Sachnowitz tidlig i tyskernes søkelys. Allerede på forsommeren 1940 ble de utsatt for ydmykelser og trakassering. Vinduene på butikkene deres ble knust eller overmalt med antijødiske slagord. Israel Sachnowitz ble avkledd og en av sønnene ble tvunget til å trille ham fram og tilbake foran posthuset på Storgata i en trillebår. Eldstemann Martin måtte gi opp tilværelsen som jazzmusiker og orkesterleder fordi han gjennom hele 1940 og 1941 gikk inn og ut av fengsel. I løpet av et snaut år satt han 153 døgn i fengsel i Larvik. Her ble han snauklippet på den ene siden av hodet og tvunget til å marsjere fram og tilbake foran fengselet med et uladd gevær over skuldra.

Familien ble tvunget ut av huset sitt i Sveins gate. I et håp om å komme unna det tyske sikkerhetspolitiets skarpe blikk, flyttet familien Sachnowitz ut på landet. På gården Gjein i Stokke fikk skolejenta Frida besøk av venninna Astrid. I venninnas minnebok skrev hun sommeren 1942 en hilsen:

«Kjæreste Astrid. Øyet kan smile, munnen kan le, men sorgen i hjertet kan ingen se! Med takk for ditt vennskap og alle dine gode, vennlige ord i årene som er gått, ønsker jeg deg alt godt i fremtiden. Samtidig ønsker jeg innderlig at vi også i de kommende år må få anledning til å være sammen»

Slik gikk det imidlertid ikke. Høsten 1942 ble Frida, Rita og hele resten av familien Sachnowitz arrestert. Faren, de fem brødrene og søsteren Marie ble deportert med skipet Donau den 26. november 1942. Frida og Rita satt fengslet på Bredtvet i Oslo tre måneder før de ble sendt av gårde. Den 24. februar 1943 ble fangene fraktet i buss ned til Filipstadkaia og plassert om bord på skipet Gotenland. Fra Oslo gikk turen videre til havnebyen Stettin og til Berlin, før de kom fram til Auschwitz natta mellom 2. og 3. mars.

Ved ankomsten til leiren fikk Rita og Frida Sachnowitz stukket til seg et postkort. Leirpersonalet ga søstrene beskjed om å skrive hjem. Slike postkort-aksjoner ble med jevne mellomrom igangsatt for å skape et inntrykk av at det som foregikk i konsentrasjonsleirene ikke var farlig, og at jødene som befant seg i leirene var friske, trygge og hadde det bra. De to søstrene valgte å adressere kortet til Sofie Kristensen, som bodde i Prinsegata i Larvik. Sofie var ei venninne av begge de to Sachnowitz-søstrene, og hun var forlovet med storebroren deres, Elias.

Det var Rita som førte kortet i pennen og hun skrev:

«Liebe Sofie. Vi er kommet hit til Auschwitz Lager bei Katowitz, Oberschlesien. Frida og jeg er begge fremdeles friske og ved godt mot. Vær så snild og hils alle fra oss. Skriv så snart du kan til oss. Vi har vært en uke på reisen. Hold ditt humør oppe og hils hele din familie. Gud være med dere alle. Kjærlig hilsen Frida og Rita. PS. Klokken er 12 natt og vi er nettopp kommet av toget.»

Postkortet fra Auschwitz nådde Sofie Kristensens postkasse den 10. mars. Da var Frida og Rita allerede blitt drept. De ble sendt i gasskammeret noen timer etter at de undertegnet kortet til Sofie. Dødsdatoen deres er den samme som datoen de daterte postkortet sitt med.

Kilder: «Våre falne», postkort i Jødisk museums samling og innsamlet materiale ved Larvik museum.