Mennesker i alle aldere, men spesielt barn og unge, har bruk for aktiviteter og sosiale møteplasser tilpasset deres interesser. Denne uka lanserte regjeringa historiens første strategi for det frivillige kulturlivet. Det vil på sikt gi bedre forhold for alle som driver med kor, korps, teater, husflid, historielag og alt annet av kulturaktiviteter.

Det frivillige kulturlivet bidrar til aktivitet, kunnskapsbygging, samhold og glede både for alle som er engasjerte i aktivitetene, men også for alle som kan se, høre og oppleve det som blir skapt. Allikevel har aldri før kulturfrivilligheten blitt løftet fram som eget politikkområde på samme måte som idretten. En konsekvens av dette har vært at øvingslokaler til ulike musikkaktiviteter er langt sjeldnere enn idrettshaller.

Denne strategien er viktig for å øke deltakelsen og motvirke frafall fra fritidsaktiviteter. Kostnadsnivået må være slik at det ikke ekskluderer. Mange av tilskuddsordningene har stått stille lenge, og nå må vi sørge for at lag og organisasjoner får rammevilkår som gir et mangfoldig og inkluderende kulturliv. Korps og orkester skal få en egen tilskuddsordning, og det skal fastsettes en forskrift for fordeling av spillemiddel til kulturformål.

Nå skal vi styrke prosjektet som kartlegger kulturlokaler for kulturfrivilligheten og gjennomgå den desentraliserte ordningen for tilskudd til kulturbygg. Målet er flere og bedre tilpassede lokaler og en nasjonal veileder som kan hjelpe kommunene og fylkeskommunene til å planlegge bedre lokaler for kulturlivet.

For Senterpartiet er det viktig at kultur utøves og organiseres av frivillige organisasjoner. Men det offentlige må bli bedre til å legge til rette både for samarbeid og gjennom egnede lokaler. Spesielt samarbeidet mellom den profesjonelle og frivillige kulturen kan bli bedre og gi mange synergieffekter. Dette gjelder også på kulturarvfeltet der vi i Vestfold har mange gode prosjekter der de frivillige organisasjonene bidrar godt.