De tingene som virket store og viktige for kort tid siden, betyr plutselig veldig lite nå.

For noen uker siden var vi opptatt av andre nasjonale og lokale saker, som Varden barnehage, framtiden for skøytebanen på torget og snøen som plutselig skapte trafikkaos da våren egentlig skulle vært her. Vi var flere som fulgte kampen om å bli Donald Trumps motkandidat i presidentvalget i USA og på radio snakket man om lederstriden i Venstre. (I dag trakk forresten Trine Skei Grande seg som leder og statsråd.) Det som skjedde på den andre siden av verden var nettopp på den andre siden av verden, en sykdom vi ikke tok helt inn over oss, men plutselig ble viruset fra Kina et tema likevel. Det traff Italia, dukket opp i andre europeiske land og etter hvert kom Covid-19, som man får av koronavirus, også til Norge. Nå er det nesten bare korona som dominerer hverdagspraten vår og alt annet virker fjernt. Og det er ikke rart, for dette er nytt og ganske skremmende for de fleste.

Her i Larvik ventet vi en stund på at det første tilfelle av sykdommen skulle nå oss og hvilke konsekvenser det kom til å få. Tirsdag ettermiddag kom den første meldingen fra Larvik kommune om at en person hadde testet positivt på koronavirus. Og selv om vi skjønte at det trolig ville komme til Larvik også, rykket det plutselig helt inn til dørstokken vår og det siste døgnet ser vi at det kommer meldinger som får konsekvenser for oss alle.

Onsdag strømmet det inn meldinger om avlyste arrangementer i lokalsamfunnet vårt. Larvik Turn har valgt å utsette Larviksløpet i april som trolig hadde fått nesten 1000 deltakere. Larvik Gitarfestival skulle vært arrangert om noen få uker, nå velger ledelsen i festivalen klokt å følge rådene som kommer. Seniornett Larvik avlyser sitt treff på Gloppe eldresenter. Tidligere denne uka ble det kjent at sykehjemmene i kommunen vår blir stengt for besøkende, noe som selvfølgelig er dramatisk for mange familier. Dette er bare noen eksempler på at samfunnet forandrer seg og at vi alle må ta hensyn til den helt spesielle situasjonen vi har kommet i. Vi blir minnet om det ansvaret vi alle har for å hindre at viruset kommer til mennesker som kan bli alvorlig syke av det.

Onsdag formiddag kom også nyheten om at Larvik-politikken blir endret og at alle de fire hovedutvalgsmøtene samme kveld ble avlyst. Det er selvsagt det eneste riktige å gjøre, men samtidig er det en spesiell situasjon. Hvis politikerne ikke kan gjøre vedtak eller få saker på dagsordenen, vil det gjøre at flere saker stopper opp. Et eksempel er saken om at rådmannen ønsker å sette skolesekretærene på alle Larviks grunnskoler i en felles stab allerede fra 1. april i år. Det har skapt reaksjoner både blant skoleledere, samarbeidsutvalg og det politiske miljøet i kommunen. Saken skulle vært drøftet i hovedutvalg for oppvekst og kvalifisering onsdag kveld, men dette møtet er altså avlyst. Det forstår alle, de tiltakene som blir satt i verk er nødvendige, men samtidig er det som skjer ganske unikt. I den digitale verden vi har i dag er det mulig å gjennomføre møter på andre måter enn å sitte i samme rom, men det stiller samtidig store utfordringer til politikerne om å finne løsninger som gjør at også publikum kan følge de politiske diskusjonene, noe som er et viktig prinsipp. Det er et lite eksempel på hvordan hele samfunnet må finne nye veier for å ta hensyn til den svært spesielle situasjonen.

Det kan være vanskelig å vite hvordan man skal oppføre seg når situasjonen er som den er nå. Dette er en helt unik situasjon for alle, men jeg mener det er særdeles viktig at vi stoler på de rådene nasjonale og lokale myndigheter gir oss. Det virker som Larvik kommune så langt har håndtert oppgaven på en bra måte, med saklig og god informasjon til befolkningen. Samtidig må kommunen regne med at det kommer mange spørsmål framover, ikke bare fra arrangører. Det er helt naturlig at det kommer spørsmål fra for eksempel skolene, der mange er samlet, men det må vi regne med at kommunen er forberedt på. Det kan virke rart at man avlyser politiske møter samtidig som skolene holder åpent, men her har blant annet helseministeren vært klar på at terskelen skal være høy for å stenge skoler eller barnehager helt. Det vil få store samfunnsmessige konsekvenser dersom alle foreldrene må være hjemme i stedet for å jobbe.

Det å avlyse møter, droppe konserter, avlyse russetreff eller unngå folkemengder kan virke overdrevet, men dette er noe som er helt nødvendig for å hindre at særlig utsatte grupper blir syke. Det vi alle kan gjøre er å følge de rådene som kommer. Det som ikke er greit er å trosse de klare anbefalingene, slik noen gjorde da de dro på skirenn i Holmenkollen denne helga.

Redaktør Ove Mellingen i TA beskrev det på denne gode måten i en kommentar tidligere denne uka: «Det er i en slik krisesituasjon en nasjons karakter, et folks faktiske egenskaper, viser seg.»

Eirik Haugen, ansvarlig redaktør i ØP