Gå til sidens hovedinnhold

Samfunnskritisk matproduksjon – hvorfor tynes matprodusenter?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Nationen har en overskrift: «Jordbærprodusent: – Dette er oppskriften på å drepe hele grøntnæringa» (Nationen 26.02.21). Og videre, ifølge oppslaget: «Fredag i forrige uke sa arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til Klassekampen at det antakeligvis ikke blir vanlige arbeidsreiser til Norge før etter sommeren.

«Det kan bety store forsinkelser i byggeprosjekter, og det kan bli vanskelig for norsk landbruk å få de folkene de trenger for å få plantet og høstet maten vi skal ha, sier Isaksen.»

Jordbærprodusenten har høy grad av risiko for å tape svære kronesummer og produsenten sier det kan bli opp til banken om det går videre, om det blir for lite tilgang på arbeidskraft til våronn og innhøsting i 2021. En normalproduksjon for produsenten ligger rundt 300–350 tonn jordbær og regn selv ut hva det betyr brutto med en snitt pris på 80,- pr. kg!

Våronna er det snakk bare om dager før er i gang. Denne usikkerheten går ut over nattesøvnen og familien – selvsagt, og bli presset så hardt over tid, som det har vært og er – er det kun de sterkeste som klarer dette! Selv om gården driver med samfunnskritisk mat produksjon, så kan ikke Arbeidstilsynet gi svar på saksbehandlingstiden om å godkjenne nylige forbedringer av karanteneforholdene mht. covid-19.

Hvorfor slik mangel på empati – når det er få dager til enda flere arbeidere må være på plass og flere først må sitte 10 dager i karantene. Skaff Arbeidstilsynet flere saksbehandlere (eller få kommunelegen på godkjenningsbesøk!), det får bare koste noen kroner – når vi allerede i revidert nasjonalbudsjett 12. mai 2020 fikk vite at regningen for koronatiltakene per da var ca. 241 milliarder.

Det er systemer, for eksempel i Polen som er aktuell mht. å hente arbeidskraft, der en kan teste for covid-19 – så transport med bil inn i Norge og rett i karantene på et gårdsbruk. Bønder er en gruppe som er svært bevisste på dette, fordi de arbeider med mat og ett dårlig oppslag i pressen koster svært dyrt! Nordmenn kan kompensere noe som arbeidskraft, men det må opplæring og utholdenhet til og i mange tilfeller høyere lønn som gir høyere varepriser. Vietnamesere som covid-19 strandet i Norge i 2020, sies det kan ta inntil 8 måneder før en får svar på søknad om de kan jobbe i sesongen 2021. En slik statlig mangel på håndtering kan raskt bringe tankene over på psykisk terror. Tror regjeringen at økt import av mat (om vi får tak i maten da) reduserer faren for matsmitte og annen smitte ...

Norge har ikke råd til ikke å ta samfunnskritisk matproduksjon på alvor. Winston Churchill annonserte da han som ivrig frihandelsmann uttalte at man skulle ha fri handel med det meste, men ikke varer man trengte i krig, mat er en av disse.

Husk også at matprodusenter flest har god agronomisk kompetanse som gjør at de over noe tid kan omstille seg til produksjon av svært viktige lager produkter som potet, kålrot og matkorn om krisa skulle komme i full tyngde med redusert import mulighet. Norge i dag har null måneders nasjonale matberedskapslagre. Få tror det når jeg forteller dem at siste matberedskapen ble lagt ned av Stortinget vinteren 2003! Vi er i lomma på utlandet om vi blir avsperret med våre 38 % egenproduserte kalorier. Og fiskeargumentet er så dumt at det bør ikke komme fra noen som helst, for 83 % av fiskefôret til vår oppdretts fisk er importert og blir det kamp om fiske ressursene i havet taper den part med den miste krigsflåten – vanskeligere er det ikke.

Norge balanserer på knivseggen med det meste for tiden – ikke minst landbruksprodukter og forsvaret som er to store og meget avgjørende faktorer for å ta vare på folket – som er en regjerings hovedoppgave.

Nå bør lokale landbrukskontorer utøve et betydelig press på slike statlige aktører som ikke gjør jobben sin. Lokale politikere og krefter kan selvsagt tre støttende til! Folk flest kan ta frem telefonen å ringe ordfører kontoret/kommunestyre representanter og saklig be om at det tas vare på matproduksjonen i kommunen. Departementene bør også kontaktes.

Vil vi bli generasjonen som rammes hardt av det en gammelordfører sa etter en rovdyrdebatt: «Dei skjønar ikke før dei svelt»?

Kommentarer til denne saken