Dykket på vrak på 140 meters dyp utenfor Svenner

PÅ BUNNEN: Det er mange vrak å dykke på i Oslofjorden. Her er en dykker ved båten «Sigrun» midt i fjorden.

PÅ BUNNEN: Det er mange vrak å dykke på i Oslofjorden. Her er en dykker ved båten «Sigrun» midt i fjorden. Foto:

Dykkere fra Sandefjord Dykkerklubb var de første som besøkte den tyske damptankeren «Stedingen» etter forliset utenfor Svenner i 1940.

DEL

(Sandefjords Blad) «Stedingen» ble torpedert av den britiske ubåten HMS «Trident» sørøst for Svenner fyr 8. april 1940. Vraket ble lokalisert i september 1991 med hjelp fra lokale fiskere på nærmere 140 meters dyp, men det var først i sommer at dykkere klarte å ta seg ned til havaristen. Dype vrakdykk krever masse forberedelser og planlegging. Ofte må man planlegge ukevis i forkant av et dykk. Dette gjøres for å minimere risikoen for at noe skal gå galt.

– På dykket til «Stedingen» på, 140 meters dyp, hadde vi to båter med mannskap i begge båter tilfelle den ene båten skulle få motorhavari mens dykkerne var i vannet, eller at en dykker skulle få problemer og måtte fraktes til land. Vi har også med dobbelt av pusteutstyr slik at man kan gå over til et annet system og gjennomføre dykket på dette dersom primærsystemet skulle gå i stykker, forteller Lars Martin Thorstein.

LES OGSÅ: Her blir de tatt på fersken når de prøver å senke båten: – Personene stod med hullboreutstyret klar til bruk

To ned i dypet

Ved slike dype dykk er det livsviktig å dekomprimere på vei opp så man unngår dykkersyke.

– Vi hadde en bunntid på åtte minutter og en total tid i vannet på 160 minutter. Gassen vi pustet var en trimix-blanding av 8 % oksygen, 12 % nitrogen og 80 % helium. Dette for å hindre at kroppen blir oksygenforgiftet og at man får dybderus. Gassen gjør at dykket føles likt som et dykk på 25 meter, sier Thorstein.

Dykkere fra Sandefjord Dykkerklubb brukte ni timer på å få festet dreggtauet de skulle følge ned til vraket.

– Vi var i utgangspunktet tre som skulle ned på vraket, men Hans Petter fikk problemer med utstyret under utstyrssjekken på seks meters dyp. Det ble derfor Lars Martin og jeg som var i stand til å fortsette ned til vraket. Det er en ganske spesiell følelse, der man glir nedover tauet mot dypet. Man sjekker instrumentene for å se at alt er i orden og ser meterne forsvinne over seg samtidig som det blir mørkt. Man er spent, men samtidig helt rolig. Fokuserer på pusten og instrumentene, forteller Thomas Solberg.

LES OGSÅ: Flytting ga femdoblet omsetning: – Fredag solgte vi som om det var en vanlig sommerdag

(saken fortsetter under bildet)


Donald Duck-vrak

Idet de var på bunnen så de at dreggen hadde truffet ved siden av vraket, slik at de må svømme et stykke før de fant det som skulle vise seg å være baugen på skipet.

– Skutesiden er høy og vi passerte det store ankeret før vi kom over ripa. Skipet ligger perfekt på bunnen som et Donald Duck-vrak. Inntrykket er at dette er et stort vrak! Vi tok en liten runde på baugen og fikk sett det store ankerspillet før vi så oss nødt til å snu mot overflaten igjen. Første dekompresjonsstopp var på 80 meter i ett minutt. Deretter øket vi stoppene gradvis i lengde helt til vi brøt overflaten etter drøye to timer med dekompresjon, sier Solberg.

Dette var det første dykket som har blitt gjort på «Stedingen» og dykkerne i Sandefjord Dykkerklubb er allerede i gang med planleggingen av neste dykk.

– Om vi får festet dreggtauet bedre før neste dykk vil vi kunne få et mye bedre dykk, da det gikk veldig mye tid på å orientere seg fram grunnet at dreggen lå på siden av vraket, sier Solberg.

(saken fortsetter under bildet)


Mange hundre skip

Gunnar Horn, lederen av Sandefjord Dykkerklubb, sier det er lenge siden en kunne drive skattejakt på forliste båter langs Vestfold-kysten.

– Men skipene ligger der nede. De skjuler hemmeligheter og artige og triste historier. Mange hundre skip har forlist langs kysten vår, noen i fredstid og noen under krigsoppdrag. Dette er den delen av kysthistorien vi sjelden ser. For dykkerne i Sandefjord Dykkerklubb er dette et skattkammer, sier han.

Det en generelt definerer som rekreasjonsdykking, er apparatdykking med komprimert luft ned til maksimum 40 meter. Men luften brukes svært fort opp på slike dyp.

– Den vanligste dykkeflasken er 15 liter med 200 bar. En slik flaske gir det ikke mer enn noen få minutter til å utforske et forlis på 40 meters dyp. Derfor er det stadig flere som tar opplæring i såkalt «teknisk dykking». Slik dykking innebærer at en bruker alternative pustegasser som passer til dybden, samt flere og større dykkerflasker. På større dyp kan en alternativt benytte utstyr som resirkulerer brukt luft, såkalte «rebreathere». Med slike tilpasninger og utstyr er det mulig å dykke dypere enn 100 meter. Flere av de interessante forlisene langs Vestfold-kysten ligger dypt, sier Horn.

Langs kysten av Vestfold finner vi forlis på alle dybder, fra «Tommy» på Holtskjær på seks til 12 meter til «Stedingen» midtfjords, som ligger på 140 meter.


Artikkeltags