Gå til sidens hovedinnhold

Se – du danser!

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ikke all bevegelse er dans, men 80 % av det du kommuniserer er kroppsspråk. Faktisk finnes det mennesker som kan fortelle hele historier bare ved bruk av kropp. Historier om livet, døden, havet og kjærligheten. Historier om den lille dråpen som kan få begeret til å flyte over. Dråpen som kan få alt til å skje.

Er det da fremdeles lov å si at dans ikke angår oss? Angår deg? For hva er det du sier? At du ikke danser selv? At du ikke kjenner noen som danser?

Er du fra Larvik, er dette ikke til å tru. Her i byen, ved Thor Heyerdahl videregående skole, har vi en egen musikk- og danselinje med 70 studieplasser. Ved Studio Nille, byens ballettskole, er det 600 elever. Bølgen kulturhus har på sinn side spektakulære sirkus- og danseforestillinger på programmet.

Likevel sier du at dans bare angår dem som danser? Kan vi snu på det og heller spørre:

Hvem er det egentlig som ikke danser?

Livet er ingen dans på roser. Ofte tar vi, som artisten Moddi synger i sagen: – Ett skrett tilbakers, ett skrett nærmar no. I mellomtiden går dagene i valsetakt: Tung, lett, lett. Noen ganger er det verre: Lett, tung, tung. Valsen blir dessuten benyttet under en av livets viktige seremonier. Skal du bli gift, er det vals som gjelder. Danse må du!

– Dans på min grav, synger Bo Kaspers Orkester og hvem vil ikke det? At noen, gjennom varmende bevegelse, rytme og innlevelse, lar sorgen bli en piruett som smelter snøen nettopp ved din kalde gravstein i Larvikitt?

Hva er det du sier? Påstår du fortatt at dans ikke er noe for deg? At du ikke kan se dans, langt mindre lese om dans? Hva da med musikk og litteratur? Hva med det utvidere kulturbegrep? Hva med ballspill? Du ser det på TV, gransker anmeldelsene, heier og kjøper.

Hva er det med dans som gjør den fjern, så rar, så fremmed? Fremmede ting kan ofte oppleves som farlig. Når noe er farlig, kan det lønne seg å se på tall og resultater. Forskning.no skriver at dansing kan hjelpe gamle mennesker til å kle på seg selv. Undersøkelsen er hentet fra Japan og viser at eldre kvinner som tar seg en svingom, får færre problemer med daglige gjøremål senere i livet. Det samme nettstedet sier at dansing tar bort bekymringer. Deprimerte og bekymrede tenåringsjenter føler seg bedre etter bare noen måneder med dansetimer, helt uten hjelp fra psykologer.

På google finner vi også flere intervju med Lotta Kinn Asmyrh. Hun er fra Larvik og har lang fartstid som elev ved Studio Nille, deretter hjelpetrener. I mediene står hun fram som dyslektiker, men sier at dansen har hjulpet henne over de verste barrierene.

I Larvik har vi også landets eneste professor i bevegelse, skapende dans og kroppslig læring, Trine Ørbæk. Også hun var tidligere elev og dessuten leder av Studio Nille. I dag reiser flere av Studio Nilles pedagoger til Larvik nettopp for å være en del av byens velrenommerte dansemiljø. Dette gjelder ikke bare koreografer og pedagoger, men også utøvere. Grunnet dansen går pendlertrafikken ikke bare inn til hovedstaden, men også ut. Til Larvik skal de.

Studio Nilles juleforestilling er i år en satsing i forbindelse med byjubileet. Med seg har de dansetrioen Quick style studio. Rafael Guzman og David Vu jobber som pedagoger her i byen. Sammen med kollega Dilen De Zilva, hyller de tåke, regn, Farris og det store havet. Forestillingen har fått navnet Dråpen. Dråpen symboliserer det lille, men likevel viktige som skal til for at noe skal skje. Ofte er det bare en dråpe som skal til for å få begeret til å renne over. Dråpen kan være en tåre, en sølepytt, men også narsissistens speil. Å se bare seg selv er usunn øvelse. I flere av dansene poengteres dette mer eller mindre eksplisitt. Ulike kompanier er satt sammen, scenen er full og effektene store. Kanskje er virkemidlene valg nettopp som en demonstrasjon mot isolasjon? Ensomhetens motvekt? Kanskje er det også valgt for å poengtere dette: Hver enkelt av oss er en brikke i en større sammenheng.

Det er Larviks manusforfatter Mona Windvik som har skrevet tekstene til Dråpen. Diktene blir lest som voiceover av Anne Kari Ramberg. Sårt er det. Enkelt, dypt. Sant er det også. Windvik trekker oss langt under overflaten.

Forestillingen Dråpen er dermed ikke bare dans, men fosser av musikk, bekker av litteratur, mørke, lys og et løft for byen. Kan du da fremdeles si at dans ikke angår oss? Ikke angår deg? Tør du fortsatt påstå at dans ikke er relevant? Ikke til å fatte?

Du har noe på tunga, sier du? Men finner ikke ord? Du har rett. De største følelsene kan være vanskelig å formulere.

Så si det med dans!

Kilder:

https://forskning.no/a ldring-trening/kan-dansing-hjelpe-eldre-med-a-kle-pa-seg/1276208

https://forskning.no/barn-og-ungdom-musikk-psykologi/danset-bort-bekymringene/669938

https://www.musixmatch.com/lyrics/Moddi/En-Sang-Om-Fly

Kommentarer til denne saken