Selvfølgelig har Rita Kilvær helt rett

HAR HELT RETT: Høyres Rita Kilvær har selvfølgelig helt rett når hun etterlyser fokus på kvinner som har preget Larviks historie, skriver ØPs sjefredaktør, Eirik Haugen.

HAR HELT RETT: Høyres Rita Kilvær har selvfølgelig helt rett når hun etterlyser fokus på kvinner som har preget Larviks historie, skriver ØPs sjefredaktør, Eirik Haugen. Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Larvik by har i mange år glemt omtrent halvparten av innbyggerne sine. Det blir ofte slik når det er menn som skriver historie.

I 2021 skal byen feire 350-årsjubileum. Det blir garantert et flott jubileum. Politikerne vedtok onsdag at kommunen skal bidra med et budsjett på ni millioner kroner og nå er planleggingen i gang. Denne uka hadde jeg gleden av å møte noen av de kreative menneskene som nå er i gang med å planlegge feiringen og jeg vet at dette kommer til å bli så bra. Det blir mye å glede seg over og mye å være stolt av. Camilla Svendsen er en av flere som står i spissen for planleggingen og som bobler over av entusiasme. Det blir ikke bare en fest, men en rik anledning til lære mer om stedet der du bort. Du kan ikke unngå å bli smittet av entusiasmen til Camilla og gjengen som nå har noen hektiske måneder foran seg for å sy sammen et program som skal treffe alle.

Hvis du spør folk i Norge om hva de forbinder med Larvik, er jeg helt sikker på at du får mange og ulike svar. Noen vil snakke om byens rike historie med grevskap og arbeiderklasse hånd i hånd, andre vil trekke fram Bøkeskogen eller larvikitt. Spør du de unge, er jeg ganske sikker på at Stavern-festivalen dukker opp, spør man middelaldrende menn som meg, kan jeg garantere deg at danskebåten Peter Wessel blir snakket om. Og selv om det er Larvik by som blir feiret, er det helt umulig å unngå å snakke om den vakreste kysten i landet og båtfolket som ankrer ved Helgeroa, Nevlunghavn og Stavern eller turfolket som setter sine føtter på vakre Mølen. For ikke å snakke om stedene i «nye Larvik,» som Lardal der laksefiskerne har sitt eldorado.

Herman Wildenvey, Thor Heyerdahl, Arne Nordheim, Carl Nesjar, Ingvar Ambjørnsen og Jarle Andhøy har til felles at de er fra Larvik. De er også menn. Og de er blant personene vi gjerne trekker fram når vi forteller om folk som er herfra. Det er ikke noe galt i det, tvert imot, dette er folk som fortjener en plass i historien og som har utrettet store ting. Det er innbyggere vi kan være stolte av. Men vi kan være like stolte av Anne Holt, Anette Bøe, Bjørg Eva Jensen og Mille-Marie Treschow, sterke personer som har utrettet mye.

– Vi er en by med fem mannlige æresborgere som har hvert sitt portrett på vegger i byen og som er en del av undervisningen i skolen. Vi har ingen kvinnelige byster. Kun noen statuer av nakne kvinner. Knapt noen gater eller plasser i Larvik er oppkalt etter kvinner, sa Rita Kilvær fra Høyre da kommunestyret behandlet festbudsjettet til jubileet. Hun mener det nå er på sin plass at man løfter fram også noen av de kvinnene når byen skal feire seg selv. Hun har selvfølgelig helt rett. Det finnes ingen grunn til at det nok en gang er menn som skal dominere historien og jubileet er en god anledning til endelig å trekke fram noen av kvinnene som har vært en del av Larviks historie.

Det er ofte menn som skriver historie og da blir menn nevnt. Det er dermed ganske så historieløst og lettvint når det finnes mennesker i Norge, som i fullt alvor, påstår at det knapt finnes kvinner som har preget historien. Men den samme historien viser hvilken kamp det har vært for kvinner, også her i Norge, å bli akseptert og likebehandlet med menn. Da Norge fikk sin egen grunnlov i 1814 var det ingen likhet i loven mellom kvinner og menn. Kvinner var umyndige hele livet, først underlagt faren, så ektemannen hvis de giftet seg, uten rett til å råde over egen økonomi. Fra Norge ble en selvstendig nasjon i 1814 og fram til i dag, har det vært en kamp for rettigheter og likestilling. Lovene ble forandret skritt for skritt. Sakene var for eksempel rettighetene for selvstendighet for gifte kvinner, rett til utdannelse, lik arverett mellom sønner og døtre, odelsrett og ikke minst stemmerett. En oversikt i Store, norske leksikon viser tidslinjen og de viktige sakene.

På 1970-tallet fikk likestilling ny fart og kravene om frigjøring fra et mannsdominert samfunn økte, det var en kamp om barnehager, selvbestemt abort, lik lønn og mer politisk innflytelse. Det har vært en lang kamp som ikke er slutt og det føles nesten litt absurd at det må tas opp i et politisk møte i 2020 at det er mange kvinner som ikke har fått den plassen i historien de fortjener.

I Larvik ble det også opprettet en tverrpolitisk kvinnegruppe etter valget i høst hvor mange partier er representert. Det lover godt for et viktig fokus.

Nå har Larvik fått en mulighet til å gjøre noe med dette og bruke feiringen av 350 år som en god start. Kommunen har i dag fem mannlige æresborgere som uten tvil har fortjent hederen, men finnes det ikke en eneste av de markante kvinnene som har preget byhistorien som fortjener den samme æren? Når får vi flere gater som er oppkalt etter kvinner eller flere fortellinger om dem i skolene?

Selvfølgelig har Rita Kilvær helt rett. Og jeg er helt sikker på at de som planlegger en fantastisk feiring, også kommer til å vise oss en rik historie der også kvinnene har sin fortjente plass.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken