Gå til sidens hovedinnhold

Signe Marie Jonsmyr (1898 - 1978) og Håkon Jacob Jonsmyr (1923 - 1974): “Mandag på Skogheim, 7.mai 1945”

«Vi i Larvik 350» er et prosjekt av journalist Kristian Bålsrød, historiker Ane Ringheim ved Larvik Museum og illustratør Christina Disington, med støtte fra Larvik kommune. Hver uke i løpet av 2021 vil du i ØP bli kjent med ett av totalt 350 portretter som vil utgjøre samlingen Vi i Larvik 350. Se mer på vi350.no, og på jubileets Facebook-side.

(Dette brevet har en spennende historie. Den er omtalt i denne saken.)

Til Hallstein

(Kodenavn for Håkon, Maries sønn som var med i Gutta på skauen red.anm)

Min Kjære Gut. Tusen takk for brevet jeg fikk fra dig i går kveld. Jeg brant brevet med det samme jeg hadde lest det 2 ganger. Det rant en tåre da det brant.

Det var moro å høre fra dig, og at du er frisk og har det bra. Ja, du har nok ikke hatt det så godt i vinter, men vi får håpe det snart blir bedre nu, med takk til Gud at han har hørt mine bønner at dere må bli bevaret og du må takke ham du også for det.

Tusen takk for det du sendte, det er deilig og nu står suppa på plata og koker. Jeg har ikke fått tid til å ta den før, for jeg har vært nede og stella for fru Halvorsen mens hun var i byen lørdag og til middag igår. Nu er det kjekt for jeg har fått måler ved stikkontakten til komfyren så nu er det bare å vri på bryteren så koker det snart.

Jeg fikk brev fra far lørdag den 21 april. Han sa at han hadde skrivi den 19 mars, men det har jeg ikke fått. Han sa at han hadde det bra, men han kunne nok ikke skrive noget andet heller. Jeg fikk kort der innefra (Grini, red.anm) at jeg kunne sende påskepakke til ham og det gjorde jeg. Den måtte ikke veie mere en 2 kg. Så det blir ikke så stort, men det hjalp nok godt inntil rasjon, for jeg har hørt at de har bare 1/2 rasjoner, så det er ergerlig å se når pakkene mine kommer igjen. Jeg sendte 1 rull papir og noget gamle barberblad, og litt havregryn og nogen stykker mat med godt smør og egg på. Men det kom igjen om fredag, så da var stykkene ganske grønne av mugg. Det andre hadde de tatt og maten sendte de hjem igjen. Så de er a grønne de også. Både uttapå og inni.

I Jonsmyr er det akkurat som før, bare at bestefar blir jo litt veikere etterhvert, de spør ofte om vi hører noget fra dig, men det har vi jo ikke. Vi vet ikke hvor han er sier vi. Det er sanderlig ikke så greit for dem heller i denne tid.

Ja, du spør etter litt syltetøy, hvorfor har du ikke sent bud før, du vet jeg har både saft og syltetøy. Jeg har ikke visst at jeg kunde få sendt noget til dig, bare si fra så skal jeg skaffe så godt jeg kan, for det går an at få tak på litt av vært nu, da det er slik for oss. Jeg har det bare bra med både mat og penge for jeg får lønna for far, og så får jeg mand i mellom og hjelper til. Til fredag skal jeg til Hedvig for de skal til Hoff. Hennes far er 60 år den 13. mai, så de skal være nogen dager der oppe.

Ja, det er godt å bo i avkrokene nå. Tobakken din har kommet til Lindås. Jeg hadde en sekk med blader her hitte og tørka litt, men det var 1 sekk på Heum. Den har Kåre vært etter. Den var det ikke så mye i som den jeg hadde, så han skal nok ha litt av den hærre også. Den kosta 216 kroner. Guren spurte om jeg ville selge noget, men jeg tore ikke gjøre det. Og sa at det ikke var min.

Ja det skulle være snodig å se og snakke med dig nu, men det er nok ikke så godt, nu da det blir så lyst om natta. Jeg har ikke hatt noget besøk av … mere. Han har visst ramla ned på jorda igjen, han også nu. Han blev lensmann vet du nok, det varte i 4 dager. Og nu går han og kjører møkk. Så tia har forandra sig for han også.

Ja nu vet jeg ikke mere og skrive, nu får jeg få litt mat og stille (stelle?) ferdig noget og rusle til Lindås, så får jeg snakke med Aslaug der for hun skal reise med 123-bussen. Jeg kan sette noget saft og syltetøy hos Lindås så du kan få med ham når det passer. Men vi får håpe at det ikke blir så lang tid før jeg kan sette det på bordet til dig her. Hvis det er Guds vilje at vi skal møtes igjen mere nu på jorden. Når jeg ligger og tenker på dig så ønsker jeg at jeg kunde ta dig i favn som da du var liten Gut. Det renner nok nogen tårer iblant, men håper at det må bli til gledestårer snart.

Og som vi vet, hvor uendelig nærme var ikke Maries gledestårer. For allerede neste morgen sa kalenderen 8. mai. Dagen som skulle bli frigjøringsdagen. Hva det kan komme av at Maries brev forble gjemt i isolasjonen i loftsgulvet så lenge, vet vi ikke sikkert. Men hvorfor hun gjemte det kan ha sammenheng med en razzia som ble utført i bygda dagen før frigjøringsdagen.

Brevet er trykket med tillatelse fra Marie og Håkons familie.

Kommentarer til denne saken