Vi vet at barn og unges liv i stor grad foregår på sosiale medier. Om denne markante endringen å leve på har konsekvenser for de som vokser opp i dag vet vi ikke helt sikkert, men det vi vet så langt viser at det er behov for mer kunnskap. Det finnes ikke grunnlag for å hevde at sosiale medier er udelt negativt for barn og unge, men de er heller ikke udelt positive. Til tross for at barn og unge jevnt over rapporterer å ha det bra, har de siste årene vist at økt skjermtid kombinert med følelsen av ensomhet og nedstemthet har tiltatt i undersøkelser som Ungdata. Debatten er sammensatt og det finnes ikke en enkelt prediktor som kan forklare hvorfor barn og unge strever mer enn tidligere generasjoner med psykisk uhelse. Derfor er det interessant å se nærmere på hva som er tilført generasjonen som vokser opp i dag som generasjonene før dem ikke hadde tilgang på. Det er ikke urimelig at smarttelefonens inntog på slutten av 90 – tallet, med den digitale revolusjonen i kjølvannet av iPhone lanseringen i 2007 og iPad i 2010 blir undersøkt nærmere. Denne hypotesen er interessant fordi vi med sikkerhet kan si at ingen andre generasjoner bruker mer tid på skjermflater enn barn og unge i dag.

Skjerm er kommet for å bli og internett ble aldri en flopp, slik Leif Osvold predikerte med fete typer i Dagens Næringsliv i 1996. Tvert imot kan internett påvirke livet vårt i så stor grad at vi blir syke av det, hevder Annika Melinder. Hun er psykologspesialist og professor i psykologi ved Universitetet i Oslo. Melinder er en av dem som ser på sammenhenger mellom den digitale utviklingen og måten barn og unge sosialiseres på. Hun mener at det er betimelig å uroe seg for hvordan barn og unge omgås. Da Leif Osvold i 1996 hevdet at internett ble en flopp sa han også at PC opplevelsen aldri vil kunne konkurrere med menneskelig kontakt. Et slikt resonnement er svært aktuelt i dag fordi sosial utvikling påvirkes av både hva vi gjør, og hva vi ikke gjør. Skjermtid er tid som ikke brukes på å være sammen fysisk, ansikt – til – ansikt, og da reduserer vi muligheten til å øve på sosiale ferdigheter sammen med andre. Og dersom tiden vi bruker på skjermflater utkonkurreres av tid vi er fysisk sammen kan det påvirke den sosiale utviklingen vi er helt avhengige av for å både kjenne oss selv og leve gode liv. Annika Melinder hevder at nettopp dette misforholdet kan føre til at barn og unge strever med å være til stede i egen kropp og i samspill med andre.

Men det er ikke bare antall timer vi bruker på skjermflatene som er problematisk. Nå dreies forskningen også mot at hva barn og unge gjør på skjerm kan ha større betydning enn tiden de bruker. Forskning viser at sosiale medier er med på å forsterke barn og unges tendens til oppadgående sammenligning, fordi man der i større grad enn ellers blir eksponert for det perfekte. En slik sammenligning hevdes å være blant barn og unges største utfordring når det kommer til psykisk uhelse, noe de algoritmestyrte innholdstjenestene får skylden for.

De fleste er lei av å lese dystopiske tekster om hvilke konsekvenser det har å bruke mye tid på ulike skjermflater. En interessant følge av at vi bruker mye tid på skjerm har ført til at vi i dag snakker om kvalitetstid når vi skal ha det bra sammen, noe som er nedslående med tanke på at det finnes mye kvalitet i det alminnelige. Like fullt er kvalitetstid et begrep mange benytter i forbindelse med sommerferien og du finner begrepet som populær hæsjtægg på sosiale medier. Som utgangspunkt har begrepet noe iboende positivt over seg fordi det forteller at vi er innstilt på å ha det bra sammen. Et søk på Google gir følgende definisjon: tid tilbrakt med personer man står nær, og hvor man vier sin fulle oppmerksomhet til samværet.

En slik definisjon gjør substansen i kvalitetstid svært aktuell nå som sommerferien tar til. Vi har forventninger til ferie og det er ofte mange behov som skal innfris. Tid på skjerm er et av dem. Det er lett for vår generasjon å moralisere over tiden barn og unge bruker på sosiale medier, men det bør vi ikke. Å moralisere kan få utilsiktede konsekvenser, og dersom vi forsøker å begrense tiden som brukes der viser det bare at vi ikke fullt og helt forstår hvor viktig det er for dem. Men fordi sommerferie er høytid for kuratert spam er det lett å scrolle seg til motløshet når det ser ut som at alt alle andre driver med er High End. Denne motløsheten er det ingen som fortjener å kjenne på. Det finnes et deilig alternativ til dystopisk scrolling. Å tilbringe tid med personer vi står nær og der vi er oppmerksomt til stede i samspill med andre kjennes godt, og det er i praksis en beskyttende faktor for god psykisk helse. Det er når vi møtes ansikt – til – ansikt at vi er fullt og helt til stede sammen. Først da kan vi påberope oss kvalitetstid. Da må telefonen ned og blikket opp.