Gå til sidens hovedinnhold

Skal Manvik få fort­set­te med saks­be­hand­ling – før han er po­li­ti­ker?

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Per Manvik fra Frp mener han har rett til å være ombudsmann for alle utbyggere som søker i Larvik. Er det vår demokratiske rett som innbyggere i Larvik å stille spørsmål om han er farlig nær å blande seg inn i noe han ikke skal?

Det er en skikkelig utfordring å diskutere med Per Manvik. Brunlanes-bonden er kunnskapsrik i byggesaker, og han er retorisk god når det kommer til å legge fram sine synspunkter i saker han brenner for. Manvik har et bankende hjerte for plan- og byggesaker og han er liberalistisk anlagt, som mange Frp-ere. Han ønsker svært ofte å si ja til de som skal bygge, enten det er næringsutvikling, bolig eller hyttepåbygging.

På et punkt er imidlertid Manvik, i mine øyne, i ferd med å gå seg helt bort igjen. Han mener, i rollen som ombudsmann, at han er i sin fulle rett til å kontakte kommunens saksbehandlere direkte, om alle saker der han ikke er enig med kommunens foreløpige innstillinger.

På den måten blir Manvik part i saker der utbyggere og utviklere sliter med å få ja. Når Manvik ringer til saksbehandlerne, og vil ha møter sammen med utbyggere, er det for å påvirke det arbeidet de ansatte er satt til å gjøre – for innbyggernes beste og etter regelverket.

Den samme diskusjonen hadde vi i 2018, da Hallstein Bast reagerte på Manviks praksis, og mente det kunne åpne for korrupsjon. Nå er det ordfører Erik Bringedal som har diskutert med Manvik om hans væremåte.

Hvor ofte kan vi som innbyggere være sikre på at innstillingene er riktige i saker, eller lure på om det er Per Manvik som har påvirket prosessen?

Aldri, med mindre kommunens administrasjon begynner med fotnoter i innstillingene sine, for å gjøre ting transparent. «I denne saken har følgende politikere hatt dialog med saksbehandlerne… osv.».

Når Manvik har drevet lobbyvirksomhet med saksbehandlerne, skal han i tillegg være med å stemme over forslagene han har forsøkt å påvirke i saksbehandlingen. Det er ikke snakk om korrupsjon, men som innbygger i Larvik opplever jeg det som en farlig sammenblanding av hatter, der Manvik må velge mellom å «drive saksbehandling» på vegne av utbyggere, eller være med å ta de politiske kampene om prosjektet.

Hvis det kommer til en sak der Manvik roser saksbehandlingen, hvordan skal vi som innbyggere vite om det er han selv om som har lansert løsningene – sammen med saksbehandleren – eller ikke?

Et ferskt eksempel der Manvik går langt utover sin rolle som politiker, og nærmest blir en offentlig talsperson for et prosjekt, er de mye omtalte Risøya-planene. Den nye kommunedirektøren ville sette ned foten og undersøke problematikken med å bygge på en gammel søppelfylling.

I horisonten ligger det utgifter i mangemillionersklassen-klassen dersom det blir problemer langt frem i tid, slik som i Skedsmo. I januar gikk det en ankesak etter at boligeiere vant mot kommunen i fjor, og ble tilkjent 34 millioner kroner.

I fjor fortalte Lillestrøm kommune at søppelfylling-saken hadde kostet dem over 200 millioner kroner så langt. Over 70 millioner kroner har gått til å kjøpe tilbake boliger. Kanskje ikke så rart at Larvik kommune vil være helt sikre på at et byggeprosjekt på Risøya er helt trygt.

I 2018 sa kommuneekspert og jussprofessor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen at Manvik var i sin fulle rett til å be om møter med kommunen.

Han påpekte imidlertid at rådmannen, som nå har fått tittelen kommunedirektør, kan sette foten ned.

«Saksbehandlere i kommunen vil i utgangspunktet kunne delta i slike møter, men bare så langt rådmann eller etatssjef finner at dette ikke er problematisk for saksbehandlingen. Saksbehandler kan bli orientert, men må da rapportere tilbake til sin avdeling om hva som har kommet frem. Og hun må ikke gå inn i noe som kan oppfattes som polemikk eller forhandlinger om saksforholdet», presiserte Berndt.

Jeg har stor respekt for Per Manvik som lokalpolitiker. Han kan være vittig, skarp i tonen når han blir engasjert og en imponerende stayerevne i krevende saker. I mange saker har Manvik som politiker rett, fordi han er dyktig på lover og regler.

Spilleregler derimot, er ikke hans sterkeste side. Han blir noen ganger så engasjert at han trår over en grense for hva som er akseptabel oppførsel, både i måten han ordlegger seg på talerstolen, i brev eller e-poster.

Manvik mener at kommunedirektør Gro Herheim lovte å rydde opp i plan og bygg da hun fikk jobben. Om det stemmer vet bare de som satt i denne ansettelsesprosessen, men nå forsøker Manvik å spille skuffet.

Han må imidlertid, også ifølge Berndt, rette seg etter kommunedirektøren og den kommunale ledelsens spilleregler for saksbehandling.

Hvis ikke går han i offside. Kanskje ikke som ombudsmann, men som troverdig politiker.

Kommentarer til denne saken