Tidligere på nyåret fikk vi gjennom mediene lese om en tenåringsgutt som ble innlagt på sykehus grunnet underernæring. Gutten har fått hjemmeundervisning hele livet. Til tross for gjentatte bekymringsmeldinger til barnevernet ble det ikke oppdaget at alt ikke var som det skulle i hjemmet før gutten var blitt tenåring og innlagt på sykehus.

Kunne dette ha vært oppdaget om gutten gikk på skolen?

I Norge er det ifølge Norsk Hjemmeundervisningsforbund 261 barn som fikk hjemmeundervisning forrige skoleår. Det er forskjellige årsaker som kan være grunnen til at barna ikke går på privat eller offentlig skole, det kan være mobbing, religiøst livssyn, sykdom eller noe annet.

Det er ikke skoleplikt i Norge, men opplæringsplikt. Det står altså ingenting i veien for å gi barnet sitt hjemmeundervisning. Det er heller ikke søknadspliktig om man ønsker å starte med undervisning i hjemmet, men det må meldes ifra om til kommunen. Kommunen plikter å gjennomføre tilsyn med undervisningen, men har ikke krav på å få se og prate med barnet.

Ifølge Stine Sofies stiftelse har 10 % av barn opplevd vold, overgrep eller begge deler. Det er i gjennomsnitt 2 barn i hver skoleklasse. Det er vonde tall å lese om, men det er tall som vi må ta innover oss. Nå sier ikke jeg at det er en sammenheng mellom hjemmeundervisning og vold mot barn, jeg er ikke i tvil om at flere barn får tilfredsstillende undervisning utenfor en «vanlig» skole. Men vi vet at mange voldsutsatte barn blir oppdaget nettopp på skolen, av medelever, lærere eller andre foreldre. Nå har vi også lest om at en gutt ble innlagt på sykehus grunnet underernæring, og at Kripos bistår i etterforskningen. Spørsmålet vi må stille oss er om dette kunne vært avverget om flere personer hadde tilsyn med, og var involvert i guttens liv.

Hva er grunnen til at barn får hjemmeundervisning? Om det er et friskt barn som det ikke er tungtveiende grunner for å undervise hjemme, er det ikke bedre om barnet får undervisning, lek og sosial omgang med andre enn familiemedlemmer? Burde det være søknadsplikt for å kunne tillatte hjemmeskole?

Vi har alle en ansvar for å se, lytte og oppdage at barn blir utsatt for vold og overgrep. Vi skal være den «brysomme» vennen, familiemedlemmet og naboen. Det er bedre å si ifra en gang for mye enn når det allerede er for sent.

Skal vi tillate at friske barn som ikke har grunn til å motta hjemmeundervisning får dette? Eller er dette en sak som burde komme på dagsorden og som må diskuteres politisk? Jeg sitter igjen med flere spørsmål jeg ønsker svar på etter å lest om saken nevnt tidligere i innlegget, og det burde stortingspolitikerne også.