Gå til sidens hovedinnhold

Skal vi vente på Godot?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I 2008 fikk Larvik besøk av urbanistguruen Richard Florida. Nesten ufattelig hadde noen idealister og bypatrioter hyret inn stjernen til lille Larvik for byutviklingsinspirasjon. Det ble et jippo, men med seig kommunal respons svalnet gløden hos patriotene og byen sank tilbake i gammel tralt. Tilsvarende som etter arkitektkonkurransen med mulighetsstudie for havnefronten.

I Larvik venter vi på avklaring om jernbanen. Det har skapt et mønster hvor vi er blitt så dyktige til å forklare oss selv at vi venter på en avklaring om jernbanen, at vi heller ikke avklarer hva vi kan klare – mens vi venter på en avklaring om jernbanen.

Det lugger for Larvik. Vi får det ikke helt til. Derfor er det selvsagte enda viktigere at hver ny satsing kommunen gjør innen byutvikling, tilsvarende går gjennom et kontrollspørsmål før det realiseres; – Hva slags gevinst genererer innsatsen? Hvilke målgrupper trekkes mot magneten?

– 1 – HERREGÅRDSHAVEN

De er stor entusiasme rundt rekonstruksjon av det historiske hageanlegget ved Herregården. Det er uten tvil et spennende prosjekt å holde på med, men for meg står dette som strutsepolitikk når det går på bekostning av uløste oppgaver. Her noen motforestillinger og ett alternativ.

• Type og nivå – Tenkt have blir en rekonstruksjon av tidlig anlegg. Jeg forstår godt entusiasmen fra de involverte. Det jeg savner er å få presentert en oversikt. Hvordan er budsjettet satt opp? Hvem retter det seg mot; Turistsatsing, lavterskeltilbud, aktivitetsarena?

• Tomtekostnader – Arealene på Torstrand- og Mesterfjellet skoler har stor tomteverdi. Kommunekassa er tom. Likevel tar kommunen seg råd til å ikke realisere denne indrefileten forretningsmessig. Det kan være spennende å grave seg ned i historien, men det går også an å begrense seg til å stikke fingeren i jorda.

• Etableringskostnader – Form og omfang; Hva kreves av drivhus for dyrking av setteplanter, redskapshus, eventuelt kjølelager, toalettanlegg, fasiliteter for ansatte, parkering, logistikk, markedsføring, salgsapparat for produkter? Dette er nødvendigheter andre steder for såpass store anlegg.

• Driftskostnader – Manuelt arbeide som planting, luking, vanning, guiding, undervisning. De historiske hageanleggene jeg kjenner til i Sverige er imponerende. Felles er at de er arbeidskrevende og trenger et stort apparat tilleggsaktiviteter for å dekke inn kostnadene.

• Egen erfaring – En annen grunn til skepsis er hvordan oppgraderingen av bryggeområdet i Havna ble håndtert for noen år siden av samme stab. Etter utskifting til nytt vann og avløpsnett klarte kommunen suverent å neglisjere gjeldende bevaringsplan. Opprinnelige kvaliteter var ute av fokus. Nye grep ble ufikse. Å lene seg på Velforeningens meninger er velment nok, men kompetansekriteriet for utforming av et kulturmiljø med nasjonal verneverdi bør være over synsingsnivå.

Mitt forslag;

Det må gjerne satses på et stort hageanlegg. Men i stedet for å spolere kommunens mest verdifulle tomt; – Hvorfor ikke kultivere deler av det store friområdet på Mesterfjellet? Terrengtilpassede parseller kan bli vel så attraktive og får en like sentral beliggenhet som hage bak østveggen på Herregården. Altså; – fremfor for å kopiere det gamle, følg tradisjonen ved å fornye! Beplantning, benker, belysning, skulpturer, hammocker, utekjøkken, langbord. – Og Larviks flotteste utsikt! Hva med BYHAGEN som navn?

– 2 – JERNBANEN

Jeg tror vi innen få generasjoner har en magnetsvevebane mellom Naverfjorden – Stavern – Golfbanen – Bølgen – Storskolen – ny stasjon – Fagerli. Små førerløse vogner på skinne over eksisterende vei. Tilsvarende i Tønsberg med bane Teie – sentrum – sykehuset – ny stasjon – Revetal. Tilsvarende i Grenland med bane Ulefoss – Skien – Porsgrunn stasjon – Herøya. Først da reduseres biltrafikken så det monner. På hovedbanen tror jeg Sande, Stokke, Sandefjord og Larvik blir sekundærstasjoner og at løsningen for oss blir felles stasjon med Sandefjord.

Larvik fremstilles som et amfi. Jernbaneverkets interne beskrivelse er en skråning med løsmasser.

Glem stasjon i sentrum og lek med nye løsninger. Men ikke lek for lenge.

– 3 – TOLLERODDEN

For en tid tilbake var det en ØP artikkel hvor 8 personer presenterte ny giv for Tollerodden. Første steg var å la et mediebyrå stille vilkårlige mennesker omtrentlige spørsmål om ønsker for området. Svarene var selvsagt akkurat like konsistensløse. Påfunnet var så dumt at planleggerne burde ha betalt av egen lomme. Hvorfor? Fordi man fisker ikke etter uforpliktende synsing. Man innhenter kvalifiserte innspill. Byplanlegging er ikke en demokratisk prosess. Det er et fag. Man tar regi for å tilføre områdene ny energi slik at de forvaltes og utvikles til beste for flest mulig. Jeg arbeider med bevaring, men blir svett av kopierende historisering. Skap liv!

Arbeider og utvikling på Tollerodden i regi av Stiftelsen har jeg den største beundring og respekt for. Likevel mener jeg nytt glassbygg bør plasseres på Strømmen. Området fra Karistranda til Skotta er ikke større i areal enn museet på Kistefos. Se det under ett – og frem i tid. Bygg også et stort, generøst soldekk tvers over Kirkebukta. Benker og plattformer bakover, kanskje med badstue og stamp. Snakk om fjordutsikt! Flere 'höjdare' skaper sirkulasjon og varierte opplevelser.

– Og kriteriene for godkjenning av nye boligprosjekt; Gjør det mer sexy enn de nye hvorsomhelstblokkene ved Tollbua og de tafatte kassene i Øvre Verkensgården. Dette er ikke utvikling. Det er nedbygging. Legg lista høyere. Arkitekten Gert Wingårdh har gjort et innsiktsfullt forslag til identitetsstyrking og revitalisering av Göteborgs Fiskhamn. Engasjer kontoret til innspill for Skottebrygga og skoleområdene Torstrand/Mesterfjellet.

– 4 – ALFRED

Tomt og bygningsmasse på gamle 'Alfred' er privat eiet. I stedet for å vente på reguleringsplan kan kommunen også ha perspektiv, forslag, samarbeide og insitament for utviklingen i forkant av skinneflyttingen, slik at i hvert fall dette går på skinner. Næringspark med høyskole, mediebedrift, konsern à la Jotron/Abax. Engasjer folk med kontaktflate, innflytelse og et kreativt gen.

Byplanleggere som har vært innom Larvik trekker fram Torstrand som Larviks upolerte perle. For neste generasjon er den en av de hippeste, mest sykkelvennlige, badestrandnære, cooleste adressene på Østlandet. Det urbane Larvik vil være mellom Hammerdalen og et tøft transformert 'Alfred'. Glem derfor det fantasiløse, veloppdragne navnet 'Gamlebyen'. Det er et gjesp. Få byen våken.

Kommentarer til denne saken