For mange var inngangsbilletten til skolesaken et glødende engasjement for å ruste opp ærverdige Stavern skole. Noen lanserte tidlig forslag om en stor skole på Brunla, mens andre ønsket seg til Torsrødjordet eller Kaken. Engasjementet har ført til utallige debatter, diskusjoner over kaffebordet eller ved ettermiddagsaktiviteter. Disse ildsjelene har pratet med eksperter og med politikere. De har deltatt i politiske møter, de har vært på skolebefaringer og de har tilegnet seg bred kunnskap om de økonomiske perspektivene. De har blitt med i foreninger og påtatt seg ulike verv.

Felles for de fleste av disse menneskene er at meningene deres har endret seg underveis; fremtvunget som følge av tilført kunnskap om skolesaken i Stavernsområdet. For dette er ingen enkel materie. Enkelte studier mener at store skoler er det gunstigste, andre studier peker på mindre skolemiljøer eller småskoler; litt avhengig av hvilke skoler de har studert og hvilke faktorer som har blitt vektlagt. I denne sammenheng snakker man derimot ikke om storskole; en ny 1–10 organisering på Brunla er fremdeles liten, både i nasjonal og internasjonal målestokk. Langt under tusen elever – som både Fagerli og Mesterfjellet. Vår lokale småskole beholdes, men organiseres mer hensiktsmessig og elevrettet for å fremme fremtidens krav til både faglig og sosial læring og utvikling.

I 2013 ble det hyret inn ekstern ekspertise for å vurdere skolesituasjonen i Stavern spesielt, og sammenlagt var dette den politiske saken som ble brukt mest tid på i hele valgperioden. Flere av dem som var med i 2013 er med fortsatt, og skolesak-ånden har brent videre i SU-ene, FAU-ene, KFU og Stavern vel, som alle har signert dette innlegget. Majoriteten i befolkningen er i hovedsak lei ettersom saken nå er oppe for fjerde gang, og de velger å feste sin tillit til at disse ildsjelene fortsatt velger å eenge med.

Vi er der for dere og for oss!

Den siste tiden har nye scenarier kommet på bordet. Høyre, Venstre og Arbeiderpartiet ønsker å bruke penger på å gjøre noe med barne- og ungdomsskolene i Stavern, for de ser at behovene er skrikende. Jordet skole er i noe bedre forfatning, men skolen er fortsatt 43 år gammel. I all hovedsak ligger 1–10 på Brunla som det soleklart beste alternativet både for skolekretsen og for regionen, Brunla ligger midt i det geografiske befolkningssenteret med gode gang- og sykkelstier fra alle kanter, og den store overvekten i høringsuttalelsene peker på Brunla 1–10 som den løsningen flest kan enes om – se grafikk.

Verden går i retninger som vi foreløpig bare ser konturene av. Autonome kjøretøyer kommer til å radere behovet for yrkessjåfører når barna våre er klare for yrkeslivet. Virtuell virkelighet spås å endre måtene vi samhandler, kommuniserer og handler. Robotisering av manuelle yrker stiller allerede krav til at pedagogene virkelig må spisse ørene og følge med i timen for å utdanne fremtidens arbeidsstokk. I 2017 finnes eksempler både på vellykkede og mindre vellykkede 1-10-skoler over hele landet. Sammenlignet med skoleprosjekter for 10–20 år siden har man sett store fremskritt både innenfor det offentliges evne til å bedrive erfaringsutveksling og vilje til å satse på de best egnede pedagogiske plattformene og tilretteleggingene, og i sum har det blitt mye enklere å bygge kvalitetsskoler.

Pedagogene må ha verktøyene og fasilitetene som trengs for å kunne gi barna innpass i fremtiden, og dette er vanskelig å gjøre i gamle innrettede bygg fra nittenhundretallet. Dette er tanker mange av dagens pedagoger reflekterer over allerede i dag. Derfor er det svært viktig at pedagogenes forutsetninger til å fremme læring og utvikling i et læringsmiljø preget av nåtidens og fremtidens krav gis taletid når Brunla 1–10 skal utformes. Dette må bli et fremtidsrettet prosjekt som tar Stavernsområdet med inn i fremtiden.

Dersom Larvik skal vise seg som en fremtidsrettet kommune må politikerne og administrasjonen vise handlekraft. Nå er vi inne i den samme runddansen for fjerde gang, og tiden er overmoden for å satse på at et best mulig læringstilbud skal tiltrekke seg kompetente lærerkrefter, unge i etableringsfasen og barnefamilier. Stavern er et attraktivt sted regionen, men for å forbli det trengs en fremtidsrettet og attraktiv skole som imøtekommer både nåtids- og fremtidskrav til unge borgere i kommunen.

Det beste alternativet heter Brunla 1–10.