Gå til sidens hovedinnhold

«Robuste» storskoler – et politisk veivalg

Artikkelen er over 3 år gammel

Utdanningsforbundet Larvik har i alle skolestruktur-rundene vært sterkt bekymret og skeptisk til glorifiseringen av storskoler – ikke minst fordi veivalget ensidig er basert på økonomiske kriterier og argumenter, skriver Utdanningsforbundets Børge Riksfjord.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Debatten om skolestrukturen i Larvik raser videre. Daglige leserinnlegg og reportasjer i Østlands-Posten, vitner om en sak som engasjerer og provoserer. Rådmannens klokkertro på «robuste» storskoler viker ikke en tomme. Virksomhetsleder Tuva Enger proklamerer med høy fane i ØP 26.5. at «færre og større skoler er veien å gå». Et mantra og veivalg som administrasjonen i Larvik har gjentatt om og om igjen de siste årene. Stykkevis og delt, har det politiske flertallet fulgt dette veivalget. Utdanningsforbundet Larvik har i alle skolestruktur-rundene vært sterkt bekymret og skeptisk til glorifiseringen av storskoler – ikke minst fordi veivalget ensidig er basert på økonomiske kriterier og argumenter.

Nok en gang er det arealeffektive skoler, lavest mulig driftsutgifter per elev og andre økonomiske parametere som skal være styrende for skolepolitikken i Larvik.

Nok en gang er det komplekse lærings- og utviklingsarbeid i Larvik-skolen redusert til en debatt om skolebygninger og skolestørrelse.

Nok en gang er de økonomiske motivene tåkelagt og kamuflert med pedagogiske argumenter.

Nok en gang, så må vi rope med høy utestemme: Det finnes lite forskning på betydningen av skolestørrelse og hva som er en «ideell» størrelse på en skole! Sannsynligvis er det like mange fasitsvar som det er skoler. I aktuell forskning er det et nyansert bilde av fordeler og ulemper ved både små og store skoler. Forskningen viser ingen sammenheng mellom skolestørrelse og læringsmiljøet eller kvaliteten på skolen. Den gode skole må skapes hver dag i samspill mellom de som er direkte og indirekte involvert i læringsarbeidet.

Utdanningsforbundet Larvik mener at det burde være rom for ulike skolestørrelser i Larvik – ikke bare store, arealeffektive og «robuste» skoler. Vi snakker om barn og unges læring, trivsel og utvikling — ikke om produksjon av en vare. Lar vi oss likevel lokke til å høre på tallenes tale, så er Utdanningsforbundet Larvik langt fra overbevist om at storskoler vil gi en innsparing. Det er for mange usikre forutsetninger, tallstørrelser med stor usikkerhetsmargin og usikre prognoser. De såkalte pedagogiske stordriftsfordelene er like usikre og absolutt ikke basert på forskning.
Så blir de stående, disse to: Økonomi og pedagogikk. Men størst blant dem er pedagogikken (Pedagogikkens høysang, fritt etter kjærlighetens høysang i Det nye testamente).

Politikerne står ansvarlig for de endelige veivalgene i Larviks skolestruktur. Dette skjer i kommunestyret 21. juni. Politikerne bør nå respektere «stoppskiltet» og «blindvei-skiltet» og ta en annen vei. Administrasjonen og rådmannen sin oppgave blir deretter å kjøre etter kursen som er staket ut – og følge skiltingen som er satt opp.

 

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 09:00.