Gå til sidens hovedinnhold

«Fakkelmysteriet» - Skrivestafett 2008

Artikkelen er over 13 år gammel

Jørn Lier Horst starter, og så følger skolene på rekke og rad.

Avis i Skolen og Østlands-Posten har igjen invitert distriktets 7.-klasser til skrivestafett. Kapitlene fra den enkelte klasse kommer i ØP hver lørdag, fram til jul. Kapitlene legges kontinuerlig ut på: «www.op.no/skrivestafett». Innledningen til det som skal bli en spennende roman, er skrevet av Larvik-forfatterJørn Lier Horst.


REKKEFØLGEN

Torstrand skole 7B 18.10

Rødbøl 25.10

Jordet 7A1.11

Tjodalyng 7A8.11

Sky skole 7B15.11

Jordet 7 B22.11

Torstrand 7A29.11

Tjodalyng 7B6. 12

Byskogen 7AB13.12

FORFATTEREN

Jørn Lier Horst fra Larvik (f. 1970 i Bamble) er kriminalforfatter og etterforskningsleder. Han har arbeidet som politimann i Larvik siden 1995, og kjenner således godt til både miljøet og metodene han skriver om. Han debuterte i 2004 med boken «Nøkkelvitnet» (Gyldendal Norsk Forlag) basert på det uoppklarte drapet på pensjonisten Ronald Ramm i Larvik i 1995.

Horst sitt yrke som politietterforsker gjør at han etter manges mening oppfyller kriminalgenerens kanskje viktigste element: Troverdighet. Bøkene hans om politiførstebetjent William Wisting har et svært realistisk preg både i form, stil, tone og i selve intrigen. Samtidig er historier med intrikate, detaljerte og nærmest uoppklarlige mysterier blitt hans spesialitet.

Kapittel 1 - Den døde mannen

Jonas B. Ringaryd var 12 år. Han hadde aldri sett et dødt menneske før. I alle fall ikke i virkeligheten.

Nå lå liket i en hvit plastsekk nede på stranden. Jonas senket den kraftige kikkerten og lukket øynene. Synet av den døde mannen satt fastbrent på netthinnen. Det var en og en halv time siden han hadde oppdaget ham. Egentlig var det seilbåten som lå ankret opp ute ved det gamle skipsvraket på Kattholmen, han ville se nærmere på. Det var nesten tilfeldig at kikkertlinsen hadde sveipet over stranda.

Det døde mennesket hadde ligget på magen med hodet begravd i sanden. Drivtang og sjøgress hadde viklet seg fast i ham. Føttene lå fremdeles i vannet, som om han hadde krabbet i land og segnet om på stranden. Han var barføtt, men iført en blå dongeribukse og en høyhalset, strikket genser.

Jonas løftet kikkerten igjen og ristet på hodet slik at det bølget i de lyse krøllene. Han forstod det ikke. Lensmann Borgen stod nede ved vannkanten og snakket i mobiltelefon. Hvorfor hadde de ikke hengt opp de røde og hvite sperrebåndene? Hvor var åstedsgranskerne med hvite kjeledresser? Hvor var kriminalteknikerne med fotoapparat og målebånd? Alt lensmannen hadde gjort, var å tre på seg et par store gummistøvler, dratt liket lenger inn på land og rullet det over i den hvite plastsekken.

Kanskje han burde ha ringt til onkel Kåre i stedet? Han arbeidet på Kripos, og hadde nok langt større erfaring med ilanddrevne lik enn lensmann Borgen. Det var ikke for sent ennå.

Kikkerten vandret videre. Vennene hans; David, Anniken og Tommy satt på syklene oppe ved politibilen som var parkert på den lille snuplassen.

Han rynket pannen irritert og slo krykken mot gipsen på beinet. Så fant han fram mobiltelefonen og skrev en melding: «Hva skjer a'?»

Før han fikk løftet kikkerten, hadde de digitale signalene allerede funnet veien til Davids mobiltelefon. Han stod med den i hånden og kikket opp mot huset. Anikken løftet hånden og vinket til ham. I det samme kom lensmannen bort til dem og gjorde noen raske bevegelser med den ene hånden, som om han ville sende dem av gårde. David sa et eller annet til ham og pekte opp mot huset. Lensmannen kastet et blikk opp mot Jonas, trakk på skuldrene og ristet på hodet før han satte seg inn i bilen.

Jonas la fra seg kikkerten og snudde seg mot datamaskinen. Han logget seg på nettsidene til lokalavisen. Flere av nyhetssakene var lagt ut i løpet av den siste timen; inne i byen hadde det vært en trafikkulykke hvor en svart Mercedes hadde stukket fra ulykkesstedet, det var en artikkel om noen ungdommer som tjente gode penger på å plukke poteter i høstferien og en sak om en dame som hadde fått stjålet hele klesvasken som hadde hengt ute til tørk. Det stod ingenting om likfunnet.

Nedenunder ringte det på døra.

«Kom inn!» ropte han, men vennene var allerede innenfor og på vei opp trappa.

David og Tommy satte seg på senga. Anniken dro fram saccosekken og dumpet ned.

«Kommer ikke politiet?» spurte Jonas. «Skal de ikke avhøre meg? Det var jeg som oppdaget liket.»

«Det blir ingen etterforskning,» forklarte David.

Jonas skulle til å sprette opp av stolen, men beinet hindret ham.

«Lensmannen sier det var en ulykke,» fortsatte Tommy. «Han har falt i vannet og druknet.»

Jonas skulle til å si noe, men fikk ikke fram et ord. Han bare ristet på hodet og kikket vantro ut vinduet. Den store, sorte bilen fra begravelsesbyrået var i ferd med å rygge ned mot stranden.

«Vet de hvem han er?» spurte han.

Anniken trakk på skuldrene.

«Han sa det i alle fall ikke til oss.»

«Jeg skjønner ikke hvordan lensmannen bare kan avfeie en etterforskning uten engang å ha snakket med vitnene.» Han stakk en linjal ned innenfor gipsen og klødde seg på leggen. Det skulle bli godt å få den av i morgen. «Det foregår noe mystisk her ute,» mumlet han. «Det har det gjort i flere dager.»

Tommy akte seg fram mot kanten av senga.

«Har du sett noe?»

«Ikke bare sett,» nikket Jonas. «Alt er dokumentert,» la han til og strøk hånden over den lange linsen på fotoapparatet som lå på skrivebordet.

«Hva mener du?» spurte David.

Jonas svarte ikke, men bøyde seg over datamaskinen og klikket seg inn på en bildemappe.

«Alt sammen begynte for tre dager siden,» forklarte han og hentet opp et bilde av en seilbåt. «Da «Mary Celeste» ankret opp ute Kattholmen.»

««Mary Celeste»?» gjentok Anniken.

Jonas forstørret opp bildet av seilbåten sånn at navnet på siden av båten ble leselig.

«Den har ligget der siden tirsdag, men jeg har ennå ikke sett et eneste menneske om bord.»

Jonas hentet fram en serie med bilder. De var av en trekasse som lå og drev i bølgene. På det siste bildet lå den klemt innimellom noen steiner innerst i fjæra.

«Hva er det for noe?» spurte Tommy og kikket automatisk ut av vinduet og ned mot vannet.

«Jeg vet ikke, men den er borte nå,» forklarte Jonas og klikket fram et nytt bilde: En skjeggete mann i regntøy, sydvest og store slagstøvler som gikk langs stranden med en spade over skulderen.

«Hvem er det?» ville David vite. Han hang over skuldrene på Jonas.

«Vet ikke, men kanskje det er Andre Rondeaux.»

David gikk over mot vinduet og kikket over mot Selander-huset ytterst på odden på andre siden av bukta. Det var ingen som hadde sett mannen som hadde flyttet inn i den gamle trevillaen i løpet av sommeren, bare det merkelige navnet på postkassa: Andre Rondeaux.

«Hver kveld etter at «Mary Celeste» ankret opp har det blitt tent en fakkel på verandaen der borte,» fortsatte Jonas.

«Har du googlet ham?» ville Tommy vite.

«Bare et treff,» nikket Jonas og lot fingrene løpe over tastaturet. En nettside uten bilder dukket opp. Siden var tettskrevet på et språk de ikke forstod. Midt på siden var navnet Andre Rondeaux uthevet.

«L'homme infâme Andre Rondeaux est voulu pour le vol d'art,» leste Anniken. «Jeg tror det er fransk eller noe.»

Jonas nikket og satte kikkerten til øynene igjen. En vinduslem stod og slo på den gamle trevillaen. En sort katt smøg seg bortover langs den overbygde verandaen. Jonas fulgte den med blikket, så stanset han brått.

«Det står et par dykkerflasker på verandaen der borte,» sa han og byttet ut kikkerten med fotoapparatet.

Han justerte telelinsen, men der hvor flaskene hadde stått var det bare en våt flekk igjen et stykke opp på veggen. Han lot linsen løpe langs husveggen, senket kameraet, løftet det igjen, og så rett inn i ansiktet på en skjeggete mann som stirret tilbake på ham i en kikkert.

Kapittel 2: «Den skjeggete mannen»

Jonas senket kameraet sakte ned og fikk en ekkel følelse i magen. «Anniken, se her», sa Jonas med en skjelvende stemme, og ga kameraet til henne. «Hva skal jeg se på. Er det noe spesielt? Det er jo ingenting her», sa Anniken etter å ha rettet linsen mot den gamle trevillaen ytterst på odden. «Ser du ikke den gamle skjeggete mannen?» Jonas grep tak i kameraet igjen. «Han står jo og ser rett på oss». Stemmen hans hadde et snev av redsel i seg. Men mannen var borte og huset så igjen helt øde ut. «Kanskje det bare var noe du innbilte deg», sa David og Tommy fra sofaen. «Nei, er dere dumme eller?» «Jeg er helt sikker». «Dette vil jeg se nærmere på når gipsen er av, og dere skal hjelpe til».

Neste dag skulle Jonas endelig ta av gipsen, noe han hadde lengtet etter lenge. Han blei snart gal av all kløinga! David hadde blitt med og satt i baksetet i bilen. På veien til sykehuset kjørte de forbi politistasjonen. «Neimen har du sett på den skjeggete mannen der da?» «Han ser ut som julenissen». David pekte og lo. Jonas snudde seg og så rett inn i fjeset på mannen som hadde stirret på han i kikkerten dagen før. Og ved siden av han sto lensmann Borgen. Hvorfor i all verden var denne mannen og lensmann Borgen sammen? Jonas grublet videre på dette på vei til sykehuset, uten å fortelle noe til faren og David.

Vel hjemme igjen, uten den forbaskede gipsen, gikk Jonas en tur ned til stranda. Til moren og faren sa han at han skulle trene opp beinet igjen, men den egentlige grunnen var for å se etter spor. Heldigvis hadde det ikke vært regnvær eller storm etter hendelsen, så sporene fra den såkalte ulykken var der fortsatt. Han kunne ikke se noe spesielt fra åstedet, så han våget seg videre mot odden og huset. Han tok en sjanse på at det ikke var noen i huset, og tok en rask kikk på baksiden. Der oppdaget han en gummibåt. Jonas gikk nærmere for å sjekke.

Det rant litt vann ut av den, noe som måtte bety at den nylig hadde vært i bruk! Var det folk i huset allikevel? Plutselig fikk han følelsen av å bli iakttatt. Jonas snudde seg og så opp mot vinduet på huset og satte i et skrik. Han så rett inn i ansiktet på den skjeggete mannen. Jonas glemte alt om å være forsiktig med beinet og satte på sprang mot stranden igjen. Det gjorde vondt. Beinet var liksom ikke helt med etter fem uker i gips. Han bare sprang og sprang og turte ikke å se seg tilbake. Ansiktet til mannen fulgte han i tankene og fikk han til å gi alt hele veien hjem. Helt utslått kastet han seg ned på senga. Hele kroppen skalv. Hva var det egentlig han var så redd for? Dette måtte han fortelle til de andre.

Samme ettermiddag samlet David, Tommy og Anniken seg på rommet til Jonas. De trodde det var for å feire at gipsen var av, men Jonas fikk dem snart på andre tanker.

Jonas fortalte hva han hadde opplevd, men midt i forklaringen kom moren til Jonas opp med litt snacks. Hun kom også med et forslag om de ville overnatte. Alle var enige om at det var en god idé.

De fortsatte å prate om mysteriet på stranda. Hva skulle de gjøre videre? Siden de skulle overnatte, bestemte de seg for å besøke odden på stranda den kvelden. De ventet til foreldrene til Jonas hadde lagt seg. Så snek de seg lydløst ut og ned på stranda. På vei ned så de plutselig et lysglimt som kom fra stranda. Det kunne nesten virke som signaler. Jonas fulgte lysglimtet, og fikk øye på en mørk skikkelse med kikkert. Så fulgte nye lyssignaler fra en seilbåt lenger ute på sjøen. Hva var dette?

7 B, Torstrand skole

Kapittel 3: «De nye likene og de mystiske arkene»

Lysglimtene fra seilbåten og odden forsatte. Plutselig fikk de øye på en ganske vraket og fillete plastpose noen meter unna dem. Inni den lå det et ark som var halvveis avrevet og fullt av blod! Jonas plukket det opp, men før han visste ord av det, ropte Anniken: «Ikke ta for mye på det, DNA, veit du!»

Mens Jonas, Tommy, Anniken og David var nede på stranda, hadde faren til Jonas, Gunnar, hørt lyder og småvåknet, men sovnet igjen. Jonas pakket arket ut av posen og så at det var fullt av blod. Arket var også fuktig av vann! De tok med seg arket og begynte å gå hjem. Da de var kommet halvveis, møtte de på Gunnar. Jonas likte egentlig ikke å lyve for faren sin, men denne gangen bare måtte han! Gunnar så spørrende på dem, «Vi fikk ikke sove!» sa Anniken¿ «Og jeg var litt kvalm,» fortet Tommy seg å si. Da de hadde kommet hjem, la de arket under skrivebordslampa til Jonas. Så gikk de og la seg.

Neste dag bråvåknet Jonas etter et grusomt mareritt: I drømmen hadde han sett en dame bli myrdet! Så husket han brevet, Jonas vekte de andre. «Hvor mye er klokka?» spurte David. «Den er rundt halv seks,» svarte Jonas. «Vi kikker på brevet,» sa Tommy ivrig. Han reiste seg og gikk bort til brevet, de andre fulgte etter. Tommy tok det opp og begynte å lese: HJELP! Finn meg jeg er f.. Resten var revet bort, og det var litt blod på arket. Anniken ble redd og kjente gårsdagens kveldsmat komme opp. Hun spydde, og de fikk ikke lest noe mer på brevet. Klokka var nå 08.00, «Nå er det frokost!» kom det fra kjøkkenet. «Vi kommer!» ropte Jonas til svar. Til frokost var det egg og bacon. «Mamma, har du henta avisa?» «Ja, det har jeg, men pleier du å lese den?» svarte hun spørrende. «Ja, det er noe viktig, tror jeg¿». «Den ligger på benken!». David hentet avisa, og de gikk inn i stua. Overskriften var: Dame forsvunnet i mørket! Les mer på side 35 & 36.

Paula Andresen ble meldt savnet klokken 22.00 i går kveld. Paula pleier som regel å gå tur med hunden Logre klokka 21.15, akkurat som hun gjorde i går, forklarer venner og familie. Tvillingsøsteren Kristine hadde vært hos Paula ca klokka 20.00. De hadde blitt sittende å prate og tiden fløy. Kristine skulle vente hos Paula til hun kom tilbake om en halv times tid. Men det gjorde hun aldri. Kristine ble engstelig og gikk ut for å lete. Hun fant Logre påkjørt og hardt skadet. Han kommer antakelig ikke til å overleve. Hvis dere vet noe si ifra til Politiet: nr 112.

«Kanskje dette har noe å gjøre med lyssignalene ute på odden?» sa Tommy. «Kanskje det, vi drar ut med motorbåten min etterpå,» hengte Jonas på.

Bare ti minutter etter stod de ved båten. De kjørte og kjørte helt til de kom halvveis og gikk tom for bensin. «Pokker ta deg, pappa! Takket være deg som låner ut båten, er vi tom for bensin!» skrek Jonas. «Se, der er en båt, den kan sikkert hjelpe oss!» Anniken fikk panikk og hylte: «Æææææ!». Den skjeggete mannen så dem, han begynte å fikle med ett eller annet og kastet noe uti vannet. De hørte et vanvittig plask og et grusomt hyl. Det kom en båt kjørende. «Hei, har dere bensin?» spurte Tommy. «Ja,» svarte mannen. «Kan vi få litt?» spurte Anniken. «Selvfølgelig, har dere gått tom?» «Ja, tusen takk,» sa Jonas. Så dro båten videre. «Ha det bra, og takk!» ropte Anniken. «Endelig, kan vi kjøre videre,» sa Tommy utålmodig. Litt lenger ute fant de enda en pose. Denne gangen var det magasinet til et maskingevær. Den personen som har lagt posen i vannet, har nok ment at noen skulle finne magasinet. Derfor var det festet en dobbe på for at det ikke skulle synke. David ble nysgjerrig og ville kjøre videre, og det gjorde de.

Plutselig fikk de øye på en dame som lå i vannet. De dro nærmere og så at hun var bundet, frossen og likblek. Det eneste hun rakk å si var: «Andrè Rondeaux og hasj.» Så var hun død. Det gikk plutselig opp for dem at damen var Paula Andresen og at den skjeggete mannen måtte være Andrè Rondeaux! Paula hadde funnet ut at han solgte hasj og at han ikke ville at det skulle komme ut. Men nå var det gjort! De kjørte inn igjen og dro til Politiet.

Neste morgen kom dette i avisa:

Paula Andresen ble i går ettermiddag funnet drept i vannet ute ved odden. Hun var bundet og deretter blitt druknet. Grunnen til at Paula hadde blitt drept, var at hun hadde funnet ut at en her i byen solgte og smuglet hasj. Den tiltalte skal i rettssak i dag klokka 12.00. Avisa oppdaterer etter hvert.

USKYLDIG DØMT!

Dette er uvirkelig, han er tiltalt for mord og ble uskyldig dømt. Vi kan nå avsløre den tiltaltes navn. Det er Andrè Rondeaux. Politiet anbefaler at alle blir inne i husene i dag, i hvertfall de som har noe som helst kontakt med den tiltalte.

Denne formiddagen dro Jonas, Anniken, Tommy og David ut til odden igjen, ikke det siste stedet André var, men det første. De undersøkte og fant masse hjelp- og trusselbrev sammen med alt blodet. André hadde tydeligvis kidnappet og torturert flere en Paula. «Mary Celeste» stod fortsatt ankret opp ute på øya. Jonas kjørte i langsom fart bort til øya. André var på vei til en annen øy da de kom. Jonas, Anniken, Tommy og David fulgte etter han, men han var sporløst forsvunnet! Han hadde løpt inn i en falleferdig hytte like ved. Anniken så hvor han forsvant og fortet seg etter han. Hun kom seg inn i hytta. Guttene hørte et fryktelig hyl og styrtet inn i hytta. Men hvor var Anniken?

7. klasse Rødbøl skole

Alvoret fortsetter!

Anniken løper inn i huset. Hun hører stemmer nedenfra. Hun går framover. Plutselig sklir hun på noe vått og glatt, og detter ned trappa. Stemmene blir sterkere. Hun gjemmer seg under trappa, og lytter til stemmene.

Jonas, David og Tommy står i dørsprekken og er redde. Plutselig hører de en dør som blir smelt igjen. De løper og gjemmer seg i en busk utenfor.

Rett etterpå ser de Andre Rondeaux og lensmann Borgen kjører av gårde i en motorbåt. Da tar Jonas og løper i full fart ned til Anniken. Han får øye på Anniken. Det er ikke noe pent syn, hun har neseblod og masse skrubbsår!

Hun kommer ut av huset med Jonas, og de andre spør hva som har skjedd? «Jeg husker egentlig ikke¿ Jeg husker bare noe om Kristine – Hasj og Gjeld». Hva kunne dette bety?

De hjelper Anniken opp i båten og kjører hjem. Anniken tar seg en dusj, såpa svir i såret. Moren og faren til Anniken lurer fælt på hva som har skjedd. Da svarer Anniken «Jeg trynet på sykkelen».

Neste dag drar de til legevakten med Anniken, for å sjekke om det var noen større skader. Det var det ikke, bortsett fra en liten hjernerystelse, men hun måtte ta det med ro noen dager til. Hun drar hjem og inviterer Jonas, Tommy og David for å spise godteri og se på en film. «Var ikke Kristine søsteren til Paula Andresen?» spør David. «Jo», svarer Tommy.

«Vi får vel ta en pause fra det vi har holdt på med noen dager», sier Jonas. Dagene går kjempesakte, det var så kjedelig å ikke kunne utforske det de hadde opplevd de siste ukene.

Da Anniken var bedre, bestemte de seg for å dra ned til odden for å undersøke mer. Da de kommer bort til huset, ser de Andre Rondeaux drar ut i en båt. Jonas går bort til døra og røsker i dørhåndtaket. «Pokker det er låst!», roper Jonas. Anniken går bak huset og kikker om det er noe sted de kan komme seg inn. Hun roper: «Se, her er det et åpnet vindu!». «Flott, jeg klatrer inn», roper Tommy «så kan jeg låse opp døra». Da alle har kommet seg inn, bestemmer de seg for å sjekke rommene i huset.

Plutselig roper Tommy: «Å, se! En luke i taket!» De finner en stol fra stuen og står på den. Tommy rekker akkurat opp til luken i taket. De krabber opp og synet som møter dem er tusenvis av hasjplanter. «Det svir i nesa og øynene renner!» klager Anniken. De sjekker plantene og andre ting i rommet. «Å, se her; en hasjpipe!» sier

Tommy. «Hysj, det kommer noen!» hvisker Jonas. De legger seg flate mellom alle plantene.

Den knirkende døra går opp og spenningen stiger! Hvem kommer?

«Det er sikkert André og lensmann Borgen som kommer!» hvisker David. De åpner vinduet og ser en brannstige på veggen. «Vi kan klatre ut vinduet!», hvisker Anniken. Da de kom hjem til David, begynte de og gruble på hva «Kristine- hasj, gjeld» kunne bety? Jeg tror at Kristine kjøpte hasj og ikke betalte. Så hevner André Rondeaux seg med å drepe tvillingsøsteren Paula Andersen. Nå hadde det blitt sent, og de bestemte seg for å møtes kl. 10.00 ved kiosken neste dag.

De møttes som planlagt ved kiosken neste dag, og kjøpte en kald cola!

«det var kjempegodt», sier David. «Er det noen som blir med og bader?» spør Anniken. Det ville de andre. De dro til nærmeste strand. «Siste mann uti er et råttent egg!» roper David i det han stuper ut i vannet.

Plutselig roper Tommy: «Å, se en plastpose i vannet». «Ta den med opp da», roper David tilbake. De kikker inn i posen og ser et blodig ark. Kan det være fortsettelsen av det arket vi fant for noen dager siden?

De skynder seg hjem for å sjekke. Da de kom hjem, setter de arkene sammen og da ser de at det står: «Hjelp! Jeg er fanget hos André Rondeaux!»

«Hvem da», sier Anniken?

«Jeg tror det er Paula Andresen», sier David. «Er du sikker?» sa Jonas spørrende. «Ja, det må jo være det, da», sa Tommy. «Strålende!» sa Anniken. Anniken, David, Tommy og Jonas var trøtte nå, så de gikk hjem og la seg til å sove. Ingen sov noe spesielt godt den natta, alle drømte om den skjeggete mannen André Rondeaux.

Neste dag dro de med motorbåten til Jonas ut til Katteholmen.

De gikk i land og så seg litt rundt omkring. Det var ikke noe spesielt å se nå. De gikk opp i båten og dro hjem til Jonas for å ta seg en matbit. «Hvem vil ha toast», spør Jonas. «Jeg vil ha», svarer Tommy. «Jeg tar en banan i stedet», svarer Anniken. Da alle hadde spist, gikk de til byen for det var et stort marked der. På vei til markedet, måtte de gå gjennom et smug! Der så de en liten bod. På den boden sto det hasj.

«Hei, se der er lensmann Borgen ved den boden!» hvisker David.

Men hva gjorde han der?

7A Jordet skole

Kapittel 5

Det var en gammel pølsebod like ved havna. Men de solgte i hvert fall ikke pølser lenger. Det var noen små hvite poser på disken. De lignet små teposer.

Skulle lensmannen kjøpe hasj? Det så ut som han hadde masse penger i en tjukk lommebok! «

«Men han er jo ikke rik!» sier Jonas. Hvem dukker opp nå? Det var André Rondeaux. Jobbet de to sammen? De sa noe der inne i boden! «Vi går nærmere», hvisket Tommy, men det var jo ikke så lett for de måtte jo skjule seg samtidig! Hvorfor var lensmannen alltid i nærheten av André Rondeaux?

Jonas tar opp kameraet. Han tar et bilde, men obs, blitsen var på.

André Rondeaux var ikke sein i reaksjonen, og de begynte å løpe mot dem.

Jonas og de andre kom seg fort på beina, men det gikk ikke så fort på grunn av det vonde beinet til Jonas. Han snubler, David snur seg raskt! Jonas hadde falt. David springer for å hjelpe han, men det var for sent. Jonas og David ble tatt av André Rondeaux. André Rondeaux var så sterk at han tok begge guttene under armene, de sparket og sprelte, men de kom seg ikke løs, han var for sterk! De ble kastet oppi båten. Jonas følte seg kvalm.

Imens løp Tommy og Anniken i full fart motsatt vei, de tør ikke stoppe, de springer rett hjem til Tommy. De snakker med moren til Tommy om det som har skjedd med Jonas og David.

André Rondeaux kjører båten i full fart mot Katteholmen. De blir kastet opp på brygga, løftet opp, og dyttet ned i den mørke gamle snekker boden som nå er kjeller.

«Å, søren hva gjør vi nå» ropte Jonas,»Vi må finne en vei ut». Plutselig hørte de en stemme som sa » Jeg skal hjelpe dere ut, men dere må være stille!» Det var en liten tynn jentestemme. Jonas og David snur hodene raskt og der står en av de peneste jentene de noen gang har sett! «Vi må ikke la pappa høre oss», sa jenta som hadde lyst blondt hår og krystallblå øyne! «Hva mener du med pappa?» «Pappaen min er André Rondeaux. Jeg heter Sofie Ameli Rondeaux og er datteren hans.» Da hørte de skritt i trappen, det var André Rondeaux! Nå har de ingen hjelp! Hvordan skal de komme seg ut nå?

Samtidig hjemme hos Tommy forteller de moren til Tommy hva som har skjedd, og alt om André Rondeaux. Først tror mammaen ikke på hva de sier, men så spurte de henne om hvorfor ikke lensmannen gjorde noe med drapene da? «Vi får se da, om de ikke er kommet tilbake i morgen så skal jeg hjelpe dere.»sa moren.

Neste dag, så hadde fremdeles ikke Jonas og David dukket opp. De sa det til moren, hun ringte til faren til Jonas, Gunnar. «Hei, det er mammaen til Tommy, er Jonas hjemme?» «Nei, jeg trodde han var hos dere», sa han forskrekket. «Da var det sant det Tommy og Anniken sa!» «Hva skal vi gjøre, jeg vil ha gutten min hjem!» skrek faren til Jonas i telefonen! «Ta det med ro, vi skal klare å finne dem!» sa moren til Tommy.

Jonas og David hadde sittet i kjelleren i over et døgn. Det var ikke noe lys så de så nesten ingenting. De hørte skritt ovenfra, og en dør som åpnet seg! De blir redde, og starter og skjelve. «Hvem er det, hvem er det?» ropte de. «Slapp av, det er bare meg!» «Sofie?» «Ja, det er meg, pappa vet ikke jeg er her, han er i båten, så vi trenger ikke hviske!» Så rumler magene til David og Jonas. «Er dere sultne?» spør Sofie. Ja, det hadde vært rart om vi ikke hadde vært sultne, sa de to guttene. Hun hadde med masse god mat, frukt og noen bagetter. «Mmm», sier Jonas «det var kjempe godt. Ja, tusen takk», sa David. Skal jeg fortelle dere en historie om faren min? Han er født i Frankrike. Foreldrene hans, altså besteforeldrene mine, har sittet inne pga. mishandling og tyveri. I 15 år satt de bak lås og slå, og derfor måtte faren min være hos fosterforeldre i Norge. Han er snill innerst inne, men fikk en dårlig start på livet!

Jonas tenker så det knaker. «Anniken, Tommy, David og jeg søkte på google Andre Rondeaux, da fikk vi opp masse franske ord. «L'homme infâme Andre Rondeaux est voulu pour le vol d'art».Vet du hva det betyr?» Nei, eller jo, la meg tenke.»

«Dunk, smell,» lyder det oven fra. «Sofie», roper en mørk stemme ovenfra. «Jeg må ut», sier Sofie livredd. «Skal vi bli med ut?» hvisker David til Jonas. «Nei, jeg tør ikke», stønner han. Sofie løper opp trappen, og ut.

«Åå, det var det», sier David. »Men vent litt. Jeg har en plan», sier Jonas med lur stemme. «Har du noen gang sett på MacGyver?» «Ikke sånn akkurat! Men jeg har hørt om det». «Hør på meg nå; du ser det tauet oppå hylla der borte? Ta det og bind det rundt det midterste trappetrinnet, sett deg under trappen og vent på signalet mitt.» «Åssen signal?» »Det hører du!» Jonas tar sagen og sager på det trappetrinnet som tauet er bundet på. Det hørte selvfølgelig André Rondeaux. Døren smelles opp og i dør åpningen står en svart skikkelse. Vi ser ham ikke på grunn av at lyset skinner bakfra. Han går tungt nedover trappene. Og kommer ned til det midterste trappetrinnet. «Nå!» roper Jonas. André Rondeaux tråkker på trinnet. David løper vekk, den store kroppen til André Rondeaux detter framover, men beinet sitter fast i trappetrinnene på hver sin side. «Knekk», det var beinet til Rondeaux. «Haha, det har jeg opplevd før», fniser Jonas som er glad for å komme ut! De løper opp trappen forbi Rondeaux og ut. De ser en skygge som tenner på fakkelen, men hvem kan det være?

Kapittel 6 - Sporløst forsvunnet

Skyggen kommer nærmere og de får et lite glimt av ansiktet. Skikkelsen er stor og har brede skuldre. Dessverre fikk de ikke sett hvem det var, så de smetter bak døra. Uheldigvis får Jonas dratt den med seg, så den smeller igjen. Det siste de ser er at skyggen snur seg og sekundet etter blir døra revet opp.

I døra står lensmann Borgen, med en liten, gjennomsiktig pose med hvitt pulver i handa. Fakkelen lyser opp gangen og da får de se hva som er der inne. Til høyre står det en stor, gammel kommode med masse papirer, og på toppen av det hele står det en utstoppet papegøye. Jonas og David gisper av ren forskrekkelse. Til venstre er det en stor plante, men guttene får ikke mer tid til å lure på hva det er, for plutselig hører de et skrik så stygt at det høres ut som om noen blir myrdet. Lensmann Borgen går lenger inn i rommet, og åpner døra til der skriket kom fra. Trappen kommer så brått på ham at han går på hodet ned. Lensmann Borgen mister fakkelen og posen i fallet, og lander på Andre Rondeaux som ynker seg i smerte. Plutselig kjenner Jonas lukten av røyk. -Det brenner! roper lensmann Borgen.

Imens har Anniken, Tommy og foreldrene bekymret seg voldsomt og dratt til politistasjonen. Der blir de bedt om å sette seg ned og vente på tur. Politistasjonen så ikke ut som Anniken og Tommy hadde forventet, og slettes ikke som på TV. Rommet de satt i så ut som et helt vanlig kontor, med hvite vegger og kjedelige gardiner. Plutselig ringer telefonen og politiet får beskjed om å rykke ut.

- Det er en brann like i nærheten, og vi må dra og sikre stedet, sier den ene politimannen til foreldrene.

- Vet du hvor brannen finner sted? Spør faren til Jonas.

- Den er på den gamle hytta til Andre Rondeaux.

Da de to vennene hørte navnet Andre Rondeaux ble de veldig redde, for tenk om Jonas og David var der. De kikket skremt på hverandre og Anniken spurte lavt, - Tenker du det samme som meg?

- De er på hytta til Andre Rondeaux! roper Tommy og Anniken i kor.

- Hva, hvem? spør politimannen.

- David og Jonas, de er på hytta til Andre Rondeaux!

- Bli med oss, så kan dere forklare på veien bort til hytta.

Jonas og David løp for livet ut av huset da de kjente røyken bore seg inn i nesa. Det føltes som å løpe i sakte film, og de få sekundene på vei ut av gangen virket som flere minutter. Røyken sved i øynene, og halsen var som grovt sandpapir.

Hasjen hadde blandet seg med røyken de sniffet inn og de sjanglet ut i den kjølige, svarte natta på stive bein.

- Hva med Sofie? Ropte Jonas og skulle til å løpe inn igjen for å redde henne.

Flammene spiste opp huset som når et rovdyr fanger byttet sitt. De begynte å hoste, for røyken var uutholdelig. Det var som om innvollene ble forgiftet og de følte seg kvalme.

Plutselig sto hele hytta i brann, og de to guttene rygget bakover. De hadde aldri sett noe lignende, verken på TV eller i virkeligheten.

- Nå er det for sent å redde henne, ropte David.

- Vi får heller konsentrere oss om å redde oss selv, vrælte Jonas.

De løp ned mot vannet, men ble stoppet av to politimenn i full uniform som var på vei for å finne dem.

- Bli med oss! Ropte den ene politimannen barskt. - dere trenger ikke å forklare, vi vet hva som har skjedd.

Brannbilene kom kjørende på den smale, falleferdige brua, og sirenene hylte som griser på vei til slakteriet. Da bilen kom fram begynte de å spyle vann på hytta, men etter bare fem minutter måtte de få vann fra havet. I rasende fart rullet brannmennene slangene ut i det bølgende havet og koblet pumpene til. Det var ikke et minutt å miste! Røykdykkerne stormet inn i hytta, mens de andre brannmennene fortsatte kampen mot flammehavet.

Flammene slikket oppover hytteveggen og taket, og snart sto flammene til og med ut av den sprukne pipa. Til tross for alvoret i situasjonen syntes Jonas det var et fascinerende syn.

Etter noen få minutter kom røykdykkerne ut igjen, bærende på lensmann Borgen, men hvor var Andre Rondeaux?

Dagen etter får Jonas og David vite at alle hasjplantene på loftet til Andre Rondeaux gikk opp i røyk. -Men det var ikke blitt funnet noen levninger etter Rondeaux. Han har på mystisk vis forsvunnet ut av hytta mens brannen pågikk. Sofie hadde heller ikke vist seg etter brannen, og det ble satt i gang en stor etterforskning.

- Lensmann Borgen kom ut av brannen med store brannskader, men overlevde, sa en politimann til faren til Jonas.

- Men det som er merkelig, innskjøt den andre, er at da vi tok DNA av lensmann Borgen fikk vi en match.

- Hva er merkelig med det? spurte faren til Jonas.

- Vel, du skjønner at denne matchen er Paula Andresen.

- Det må bety at de er i familie, ikke sant? sa Jonas.

Etter de har vært på politistasjonen drar de til hytta.

Plutselig roper David - Båten er ikke der!

- Hæ?, lurer politimannen.

- Mary Celeste! Seilbåten, den er borte. Den lå nede ved brygga i går.

- Kanskje Andre Rondeaux har stukket av med den.

- Vi får dra og spørre om lensmann Borgen vet noe, avslutter politimannen bestemt.

På sykehuset sier lensmann Borgen at han og Andre Rondeaux har samarbeidet, men han nekter å si noe mer. Politimennene presser på for å få han til å snakke, og etter en times tid sprekker han.

- Jeg skal fortelle alt! Stønner han.

TB Sky skole


Kapittel 7 - sannheten kommer frem

Lensmann Borgen lå på sykehuset og ventet på å fortelle historien.

Overrasket så han politimannen rett inn i de mørkebrune øynene og sa:

-Det hele begynte for et år siden da Paula Andresen og meg dro til Frankrike for å nyte litt sommervarme i den vakre, romantiske byen, Paris.

Det var da vi møtte Rondeaux i en mørk, skummel og illeluktende bakgårdsgate, der vi hørte rottene pile over gata. Vi fikk en ekkel følelse i magen av røyken og lukten.

Plutselig så vi en mørk skikkelse som så på oss med et ondt, skummelt blikk. Vi ble utrolig redde og prøvde å løpe tilbake til hotellet, men Paula snublet og falt i en møkkete, ekkel dam.

André Rondeaux grep fatt i henne, han kløp som et hardt hundebitt. Hun kjente den søtlige lukten og så hasjen han hadde under den fillete jakken, som man nesten ikke kunne kalle en jakke.

Så sa han til Paula:

- Hvis du forteller noen at jeg selger hasj, så er det ille ute med deg, jeg kommer til Norge om nødvendig.

Så fortsatte lensmann Borgen:

- Han slapp Paula fri og vi dro tilbake til hotellet, pakket og tok det første flyet hjem.

Med en gang vi kom hjem, sa Paula til politiet:

- En franskmann som selger hasj truet med å drepe meg hvis jeg forteller noen om dette.

- Denne mannen må i fengsel, sa hun med en redd, skjelvende stemme.

Samtidig på politilaben forsket de på DNA'et fra lensmann Borgen, og de prøvde å finne en forbindelse mellom Paula Andresen og lensmann Borgen. De viste seg å være søsken.

I mens hjemme hos Anniken:

- La oss gå ned på stranden å se om vi finner ut noe om Jonas og David, sa Tommy.

De gikk bort til den nedbrente hytta til Rondeaux. Det luktet brent hasj, det kjentes som gamle, stinkende sokker.

De så mot det blågrønne havet, som skinte i solen. Det så ut som om tusenvis av glitrende diamanter var strødd utover det speilblanke vannet.

De gikk nedover odden og så en brunfalmet båt flyte innover mot havna.

Der fant de Sofie, men ikke André Rondeaux.

Sofie var kald, våt og skjelvende. Hun så på de med et trist blikk. Hun kom med Mary Celeste. De gikk opp til Anniken for å hente et teppe til Sofie, men da de kom tilbake lå hun skjelvende og bevisstløs.

De ringte til sykebil, og da sykebilen kom, ulte sirenene som ulver på en kald vinternatt.

De hentet Sofie, mens Tommy og Anniken ble igjen.

Sykehuset ringte til Anniken et par timer senere og fortalte at Sofie var døende. Tommy og Anniken skyndet seg så mye de bare kunne.

Da de kom inn, var alt hvitt og rent, og det luktet medisin. De fikk en guffen følelse om at noen hadde dødd her inne. De stormet inn på rommet der Sofie lå. Rommet var hvitt og trist, lukten av død hang i luften. En livløs skikkelse lå på en seng midt i det store rommet.

Der lå hun, død.

En tåre rant ned på det røde kinnet til Anniken.

Blikket til Tommy stirret tungt ut i det hvite rommet.

Senere på politistasjonen:

Jonas og David fikk beskjeden om at Sofie var død.

Så sa David til Jonas:

- Rondeaux ville aldri gjort dette mot dattera si? Hvor er han egentlig?¿

7B Jordet skole

8. kapittel

Neste morgen ringte Jonas til David, og de samlet sammen resten av gjengen.

De dro til havna for å lete etter spor fra hendelsen i går kveld. Da de kom om bord i «Mary Celeste», kikket de rundt seg. Anniken utbrøt: «Livbåten er borte»! De ble stående en stund å diskutere hva som kunne være årsaken.

Midt i samtalen sa David langsomt, mens han fortsatt tenkte: «Synes ikke dere den historien til lensmann Borgen, om hvordan han møtte Rondeaux, var litt merkelig?» «Jeg synes det lukter både muffins og krutt her,» sa Jonas.

Da de gikk videre inn i båten, ble de møtt av et forferdelig kaos. Våte klær var slengt rundt på dørken. Krøllete papir og aviser lå strødd over alt, og det lå knust glass hvor de enn gikk. De lette etter spor blant alt rotet. Tommy så noe blodrødt på ett av glasskåra og ropte på de andre. Sammen undersøkte de nærmere hva det kunne være. David stakk fingeren fram, strøk den over glassbiten, og puttet den deretter i munnen. Han syntes det smakte noe søtaktig med jernsmak. De fant ut at det faktisk var blod, og de puttet det i en plastpose de fant blant rotet. De ble enige om at Tommy og Anniken skulle gå til politiet for å levere glasskåret, og dra til sykehuset for å besøke lensmann Borgen.

Jonas og David ble igjen for å se etter flere spor. Før de delte seg, ble de enige om å møtes hos Jonas senere på dagen.

Etter å ha levert posen med glasskåret, satte de kursen mot sykehuset. Anniken spurte i resepsjonen hvor lensmann Borgen lå, og da de kom inn på et hvitt, trist og dystert rom, hørte de noen merkelige lyder. Det hørtes ut som en sår plagende gråt og en ynkende røst. I det de kom bort til sengen, grep Borgen et hardt tak i armen til Tommy mens han småpratet i søvne. Det var litt utydelig å høre hva han sa, men de synes det hørtes ut som; «blitt lurt av Andre Rondeaux, kjøpe, trenger hasj, under cover», med litt rusa stemme. Endelig slapp Borgen det harde grepet omkring Tommy sin arm, og falt tilbake i en slags kunstig koma. De trakk seg forskrekket ut av rommet og satte kursen mot politistasjonen igjen for å høre om resultatet fra blodet de fant om bord i båten var ferdig.

Om bord i «Mary Celeste», gikk Jonas videre inn i et nytt rom. Dette viste seg å være sovekahytten. Han så et stykke papir stikke fram under en gammel pute. Da han løftet opp puten, så han at det var et løst ark fra ei bok som lå ved siden av. Boka virket godt brukt, innbundet i et flekkete brunt skinnperm. David kom inn til Jonas for å se hva han hadde funnet. De åpnet boka, og på første side sto det; «Denne boka tilhører Andre Rondeaux». Boka var fylt av notater som Andre hadde skrevet, en slags dagbok. Innholdet var skrevet av en skjelvende hånd. Det virket som flere ark var revet ut. Inni boka sto det: «Bevismateriale». Denne boka kunne være verdifull, tenkte Jonas og tok både arket og boka med seg, selv om han visste at dette var ulovlig å flytte bevismaterialer fra et åsted.

På politistasjonen hadde Anniken og Tommy fått svar på DNA analysen av blodet de hadde funnet. Det viste seg å være Andre Rondeaux sitt. Da de fikk høre dette, skjønte de med en gang at han tydeligvis hadde vært om bord på «Mary Celeste».

Da de møttes hos Jonas på ettermiddagen, la de fram alle de nye opplysningene de hadde fått. Hvem andre enn Andre Rondeaux hadde vært i båten?

Det måtte ha vært flere om bord i «Mary Celeste»? Det tydet jo på kaoset vennegjengen møtte tidligere på dagen. Kanskje det hadde vært en slåsskamp om bord, og med hvem?

Jonas åpnet dagboken han hadde smuglet vekk fra åstedet og begynte å lese høyt for de andre.

De kikket forundret på hverandre, i det de alle begynte å forstå sammenhengen¿

Torstrand skole

Kap. 9 Katteholmen

I dagboken sto det:

2.10.2008

«Jeg har drept Paula Andresen, søsteren til Kristine Andresen fordi hun ikke betalte for hasjen jeg solgte til henne. Paula måtte derfor betale med livet.

Jeg og Channel smugler hasjen gjennom landet, politiet kommer aldri til å finne ut at vi smugler hasjen fra Frankrike, fordi det ser ut som teposer. Til nå har vi smuglet fire kilo hasj fra Frankrike uten at noen har hatt mistanke om at det er hasj i teposene. Min kone Channel har hjulpet meg med å smugle hasjen ut av landet.

Jeg henter henne i Frankrike med «Mary Celeste». Hun skal stjele «Mona Lisa»-maleriet fra Louvre som er verdt mange hundre millioner kroner. Jeg og Channel kommer til å bli rike! Etter dette skal vi flytte til Kariba eller Namibia, vi har ikke bestemt oss enda.

27.10.2008

Jeg skal kle meg ut som en franskmann og ta lensmannen fra sykehuset og drepe ham, fordi han vet for mye. Jeg kan ikke stole på ham fordi han vet hvor hasjen er. Jeg håper de ikke har avhørt ham for han vil sikkert si hvordan jeg får hasjen inn til Norge. Jeg dreper ham på «Mary Celeste» kl. 02.30.»

Etter at Jonas, David, Anniken og Tommy har lest dagboka på rommet til Jonas, kommer mammaen til Jonas opp på rommet og Jonas spør om de kan overnatte. Da kan vi se etter om fakkelen blir tent i natt på Katteholmen, hvisker Jonas så moren ikke skal høre det. Hun må ikke vite at de er ute på Katteholmen om natta. De fikk lov til å overnatte, og de rigget seg til for natten med vakthold i vinduet.

Da det nærmet seg midnatt, så de lyset fra fakkelen på «Mary Celeste». Det må vel bety at André Rondeaux er i båten, gisper Anniken.

«Kom, vi løper ned og ser etter om han er der», roper Jonas. Men når de kommer ned, er fakkelen slukket og «Mary Celeste» er på vei ut.

I vannkanten ligger det enda en pose. Den inneholder enda flere ark fulle av blod. Skriften er ustødig og det er vanskelig å lese. Anniken putter posen i lomma på jakka og de begynner å gå oppover mot huset til Jonas. Når Tommy, Anniken, David og Jonas kommer opp på rommet til Jonas igjen, legger de arkene ned ved siden av dagboka.

Det viser seg at skriften på arkene er nesten lik som den i dagboka, den eneste forskjellen er at på arkene er blekket blitt dratt utover.

«Det ser jo ut som det er skrevet med blod», hvisker Anniken mens hun blir likblek.

«Kanskje vi skal vi ringe til onkel Kåre fra Kripos»? spør Jonas undrende. «Hva er nummeret til onkel Kåre»? roper Jonas ned trappen mens han holder en svart Nokia i hånden. «Hvorfor skal du ringe ham»? roper mammaen tilbake.

«Vi har et prosjekt på skolen om Kripos og da skal vi spørre onkel Kåre om noe vi lurer på. OK, det står i telefonboka på hylla i gangen», roper hun.

Jonas taster nummeret og trykker på den grønne tasten. Så setter han på høyttaleren.

«Hallo, det er Kåre hvem er det jeg snakker med»? spør en dyp stemme. «Hei onkel, det er Jonas, jeg lurer på om du kan søke på André Rondeaux i arkivene til Kripos»? «Hva skal du med den informasjonen til da»? spør onkel Kåre.

«Han har flyttet inn i den gamle villaen ved siden av oss, og når den ble brent ned for noen dager siden fant politiet rester etter cannabisplanter på loftet».

«Oi da, det var svære saker det ja. Jeg skal se hva jeg kan gjøre så ringer jeg deg opp når jeg har funnet ut mer. Takk for hjelpen da, og så snakkes vi senere», sier Jonas og legger på. Jonas legger fra seg telefonen og sier: «Nå må vi legge oss, vi kommer til å ha en lang dag i morgen, det er jeg helt sikker på.»

Dagen etter drar de på sykehuset for å se etter lensmann Borgen. Når de går inn i rommet hans, blir de møtt av en sykepleier som gjør rommet klart til neste pasient.

«Hvor er lensmann Borgen»? Spør Tommy nervøst. «Han ble hentet for 10 minutter siden av to franske mennesker, de sa de skulle ta ham med til Frankrike for å ha ham nærmere den franske siden av familien». «Å nei, det var sikkert André Rondeaux og kona hans, Channel, og nå skal de sikkert drepe lensmann Borgen»! roper David forskrekket.

«Kanskje de er dratt på Katteholmen»? hvisker Anniken redd. Ja, kom igjen så drar vi dit! Sier David oppspilt. De løper ut av sykehuset og ned til huset til Jonas, der fant Jonas fram en kanne med bensin og fire redningsvester.

«Hvis vi skal komme oss dit kan vi likeså godt ta båten dit, det går raskere nemlig», sier Jonas fort.

De tar på seg vestene og Jonas kobler bensinkanna til motoren. Så starter Jonas motoren og kjører ut mot tuppen på Katteholmen. Der ser Tommy at «Mary Celeste» har ankret opp på tuppen og at André Rondeaux og Channel drar lensmann Borgen med seg til et ganske stort skur. Skuret er gammelt, skeivt og malingen er flasset av flere steder.

«Jeg lurer på hva de skal med lensmann Borgen», hvisker David. «Jeg tror de skal drepe ham», hvisker Anniken tilbake og grøsser. Hva skal vi gjøre nå?

7. kl. Tjodalyng skole


Slutten? for noen

Jonas, David, Tommy og Anniken er sjokkerte over det de har funnet ut! André Rondeaux og kona Channel skulle drepe Lensmann Borgen.

Jonas sender en sms til onkelen sin, Kåre, hvor det står: «Kåre! Vi trenger din hjelp! Vi er på Kattholmen, kom så fort du kan! André Rondeaux skal drepe lensmannen. Hjelp oss! Jonas B. Ringaryd.»

«La oss håpe at onkel Kåre fikk SMS en,» sier Jonas håpefullt. Imens var Kåre i nærheten. «Hm, på tide å dra,» sier Kåre til seg selv, og setter seg i bilen. Hjemme hos Jonas ligger faren og moren og sover. Faren våkner brått av at telefonen begynner å ringe, og får på seg tøflene og går bort til telefonen og tar den opp. «Familie Ringaryd,» brummer faren trøtt.

«God kveld,» svarer det i andre enden. «Dette er politiet, vi vil gjerne snakke med Jonas B. Ringaryd!» «Kan du vente litt? Jeg skal gå og hente ham!» sier faren.

Faren går opp til rommet til Jonas og finner det tomt, det eneste som er der er mobilen som ligger på senga. Faren roper: «Jonas! Jonas!», men det kommer ikke noe svar. Han ser etter ham i hele huset, og til slutt kommer han til gangen. Skoene til Jonas er borte, og da skjønner han at han er et annet sted.

«Jonas er ikke her, han er borte!» sier faren hysterisk til politiet. «Da kan jeg vel si dette til deg: To av vennene til Jonas kom på politistasjonen. De hadde med seg noen glasskår med blod på. Vi tok en DNA test, siden de ba oss om det, slik at de kunne finne ut hvem det var sitt. Dermed fant vi ut at det bare var en mann som het André Rondeaux sitt blod,» sier betjenten. «Ja, fortsett», sier faren utålmodig. «Vi sjekket det en gang til, ekstra nøye. Da fant vi ut at det også var blod fra en annen mann som het Paul Rondeaux,» avslutter politibetjenten.

Faren, som hadde skrevet det ned på et ark, begynner å undre. Var det ikke denne André Rondeaux sin hytte som hadde brent for noen dager siden? «Takk, og god kveld,» sier faren og legger på. Han går og vekker moren, og de begynner å snakke sammen. Det går snart opp for dem at Jonas, Tommy, Anniken, og David hadde løyet, og at de holdt på med et farlig spil med døden. «Jeg kan ikke tro at de løy for oss!« hyler moren.

«Så, så, vi skal nok finne dem snart», trøster faren.

Ute på Kattholmen har André Rondeaux og Channel båret lensmann Borgen inn i det gamle skuret. De legger ham i et hjørne, klare for å drepe han. Utenfor kommer Kåre løpende opp den hvite sandstranden, bort til Jonas, Anniken, David og Tommy. Han er en høy mann, med svart hår og brede skuldre.

«André har en tvillingbror, en som heter Paul Rondeaux!» sier Kåre lavt til barna. «Men?» rekker Jonas å si før Kåre stopper ham. «Dere blir her!» sier han med et strengt blikk.

De rekker ikke si noe mer før Kåre var kommet til døra på skuret. Det hang en bjelke løst over vinduet. Kåre lister seg bort til døra, og sparker den inn. Den er ganske ødelagt, så det skulle ikke mye til før den var åpen. Channel og André stirrer forskrekket på ham. Det ingen visste var at lensmann Borgen lå døende på gulvet, siden han hadde fått for mye røyk i lungene etter at hytta til André brant. Kåre tar pistolen ut av hylsteret og retter den mot André. Man kunne se at André var redd, for han skalv over hele kroppen, og Channel var ikke noe bedre. Hun skjelver så mye at hun må sette seg ned. André rygger bakover. «Ikke skyt meg! Jeg er ikke André, jeg er Paul!» sier André med en fransk aksent.

Ute på stranda kommer en mann gående langs stranda, opp til Jonas, Tommy, Anniken og David. Det er ganske tett tåke, den kommer som fra ingen steder, derfor kan de ikke se helt ordentlig hvem det er. «Se der!» sier Anniken lavt. «Er ikke det André som kommer gående?» «Jo, eller? nei.» svarer David. «Det må være den eneggede tvillingbroren til André, som onkel Kåre fortalte oss om! Han het Pål eller noe sånt noe.» sier Jonas.

«Hva gjør vi nå?» sier Tommy spørrende. Paul går mot Jonas sakte, sakte. Når han er ca. fem meter fra ham, kan Jonas se det tydelig. Paul er prikk lik André, det skjeggete fjeset, de hasselbrune øynene, det store og lysebrune håret, alt ligner!

Plutselig høres det et skudd. Paul skjærer en grimase før han faller framover, mens han hveser: «Ich habe eine große Schnabel!» Han faller død om. Kåre trodde Paul var André, dermed skjøt han ham. Jonas, Anniken, Tommy og David ser seg forskrekket rundt, når André plutselig dytter Kåre hardt ned i bakken. André tar fram pistolen han har i buksa og retter den mot Jonas. Det lukter saltvann blandet med noe brent. Man kan bare høre skuddet, det er som om alt annet enn kula stopper i det minuttet. Man kan bare se frykten i øynene til Jonas, mens han faller sakte nedover. Plutselig begynner verden å våkne til liv igjen. Anniken hyler og kaster seg ned mot Jonas, med tårene strømmende. Han blir skutt i høyre lunge, og dør momentant.

«Jonas!» roper David og setter seg ned ved siden av ham. Tommy er også rask på beina, og dermed sitter vennegjengen ved siden av liket til Jonas. Kåre ynker seg i smerte, men prøver å krabbe bort til Jonas. Channel kommer ut til André for å se hva som har skjedd.

Foreldrene til Jonas hører to skudd fra Kattholmen, og de vet at Jonas ikke er hjemme, heller ikke Anniken, Tommy og David var det. «Tror du Jonas og vennene hans er der?» spør moren til Jonas forvirret. «Jeg vet det ikke helt sikkert, men det går an å sjekke!» sier faren. De går ned til Kattholmen for å se etter Jonas, Anniken, David og Tommy. Nede på stranda hører de noen stemmer i det fjerne. «Hørte du det?» sier moren til Jonas. «Ja, jeg tror det var dem,» svarer faren ettertenksomt. «Kanskje? Jeg tror det kom fra Kattholmen!» hvisker moren til Jonas. «Kom, vi går og ser!»

«Hvor er båten?» sier plutselig faren. ”Jonas må ha tatt båten!” De går rundt, men nå hører de en jente som skriker noe, men de er altfor langt borte til å høre hva hun skriker. Snart begynner de å løpe rundt, og når de kommer til Kattholmen blir de helt sjokkert. Det ligger to døde personer på bakken, men det er så dårlig sikt at de ikke kan se hvem det egentlig er. Det ene liket ligger helt alene, men rundt det andre står det flere personer. Når de går nærmere, finner de ut at Anniken, David og Tommy er de som står rundt. De stormer bort, og finner Jonas liggende på bakken. Moren og faren kaster seg ned mot Jonas og ser på ham med våte øyne. Kåre griper pistolen som ligger ved siden av ham, stabler seg opp på beina og sikter på André. André slipper pistolen han har i handa, og setter seg ned på kne og overgir seg. Kåre har håndjern som han setter på André. Channel følger André, hun har ikke stort annet å gjøre. Kåre går bort til de andre, ved siden av Jonas. Moren gråter og gråter.

Hjemme hos foreldrene til Jonas noen uker senere, leser faren avisa, der står det:

«André Rondeaux og Channel fått livstidsdom i Frankrike. Les mer på side 6-7». På side 6-7: «André Rondeaux (56) dømt for drap, narkotikasmugling og kidnapping av lensmann Borgen (68). Borgen døde senere av skader påført av en tidligere brann. Jonas B. Ringaryd (12) døde av et skudd fra André i høyre lunge. Jonas, Anniken (12), Tommy (12) og David (11) oppdaget en rekke blodige ark og et lik, senere et lik til. Det første liket, Ole Kristian Talum (33), hadde blitt druknet av André etter å ha nektet å betale for hasjen! Det andre liket var Paula Andresen (25), drept av André fordi hennes søster; Kristine Andresen (27) heller ikke ville betale så mye for hasjen han hadde solgt henne. André og hans tvilling bror, Paul Rondeaux (56), hadde tidligere sloss i Andrés seilbåt «Mary Celeste» om pengene for hasjen. Paul ble drept av Kåre Ringaryd, ved lureri av André. Kåre ble suspendert fra Kripos.»

7. trinn, Byskogen skole