Gå til sidens hovedinnhold

Skrivestafetten 2005

Artikkelen er over 15 år gammel

Denne høsten og vinteren arrangerer Østlands-Posten igjen en egen skrivestafett for 7. klassinger i Larvik-skolene.

I innledningen av det som etter hvert blir den fullstendige romanen «Nerden, Pia og den utrolige høsten», møter vi åttendeklassingen Jacob. Han oppfatter seg selv som en liten nerd, og forskrekkes da han i begynnelsen på skoleåret får øye på en lapp han ikke burde sett. Men han har også nabovenninna Pia i klassen.

Første kapittel, som vi bringer i dag, er skrevet av forfatteren MiRee Abrahamsen.. Deretter er det 7 A og B ved Torstrand skole som fortsetter på historien. Andre kapittel kommer neste lørdag, og deretter fortsetter de 10 andre påmeldte klassene med sitt bidrag hver lørdag. Siste kapittel trykkes lørdag 11. februar. Da har distriktets sjuendeklassinger sammen skapt en helt ny roman!

MiRee Abrahamsen

* Født 7. august 1973. Hun er billedkunstner og forfatter. Hun debuterte i 1999 med diktsamlingen «Ankeret i apegården».

* Har studert språk i Praha og i Hviterussland, har studert kunst i Holland, klassisk arabisk i Syria, Damaskus og samtidslitteratur (russisk) i Russland * Har reist siden hun var 15: blant annet over hele Europa, Midtøsten, Nord-Afrika, den arabiske halvøy, Kaukasus, hele Baltikum, store deler av eks-Sovjet (inkludert Sentralasia og Sibir) og litt her og der i Asia. Hovedsaklig bare reiser av personlig interesse, men har også freelancet for ulike aviser og magasiner.

* Har hatt en del utstillinger i Norge, Holland, Midtøsten. Jobber med å integrere ord og tekst i bildene sine.

(Kilde: Cappelen)

Rekkefølge videre:

Torstrand, 7 AB

Sky skole, 7A,

Berg skole, 7A

Hvarnes skole, 7

Jordet skole , 7B

Rødbøl skole, 7

Langestrand, 7

Ø.Halsen , 7B

Sky skole, 7B

Jordet skole, 7A

Byskogen, 7

MiRee Abrahamsen:

«Nerden, Pia og den utrolige høsten»

Det var bare andre dagen etter skoleferien, men Jakob syntes det virket som en evighet. Han hadde håpet alt skulle bli bedre nå i åttende klasse. Men tvert om, det kunne virke som om de tøffeste bøllene hadde ligget i hardtrening hele sommeren. Nå fikk alle de svakeste i klassen gjennomgå. Sam og Tor var de verste. De bannet og ropte som fulle menn, knuffet seg fremover, og de som ikke viste nok respekt fikk gjerne en omgang juling på vei hjem, eller så måtte de punge ut noen tiere i «skatt», om ikke annet.

Jakob satt i en krok og prøvde å gjøre seg usynlig. Han skulte bort på Pia. Hun hadde fått lengre hår og flere fregner i løpet av sommeren. På ankelen hadde hun et skrap.

- Hva er det du glor på? spurte Pia høyt.

Men hun var ikke sint, bare smilte til Jakob og gjorde grimase som om hun gjespet. Pia var fin. Pen, men likevel hyggelig. Hun bodde sammen med moren sin nede ved bryggene, ikke langt fra Jakob. Faren til Pia døde da hun var liten. Falt utfor brygga midt på natten. Gikk i søvne.

- Vil gjerne ha en pappa. Men mamma sitter jo bare hjemme og glor på fjernsyn. Blir ikke noen kjærester av det! sa Pia ofte på vei hjem fra skolen. Jakob skjønte at dette var noe hun tenkte en del på.

Utenfor var det fremdeles sørlandssommer. Måkene skrek og lyden av en fiskesjekte gjorde at Jakob ble fjern og full av drømmer. Ferien hadde vært fin, men altfor kort. Han begynte å tenke på alt han skulle gjøre neste sommer. Hyttetur med fetteren stod øverst på lista. Slik satt han og drømte seg langt vekk. Med ett fikk han øye på et papir som skled ut av Sams lomme. Det dalte ned på gulvet. Jakob bøyde seg ned. Han skulle til å gi det tilbake idet han fikk øye på noen underlige kolonner med tall. Raskt stakk han det i sin egen lomme. Han angret med en gang, samtidig ble han fylt av en prikkende forventning.

I storefri satt han for seg selv. Fra den lille høyden i skolegården, kunne man skimte havet. Snakk om tortur! Da han var ferdig med matpakken, forvisset han seg om at ingen var i nærheten. Men det var ingen fare. Han var klassens absolutt største nerd. Alt ved ham var feil, og de andre ville helst ikke bli sett sammen med ham.

Arket var en oversikt full av tall og navn. Det var skrevet på maskin. Det manglet ikke på stavefeil. Sam hadde aldri vært kretsmester i grammatikk. Først forstod ikke Jakob noe. Så demret det. Arket var fullt av butikknavn, og etter hvert navn stod det et visst antall varer. For eksempel: «Urmaker Arnesen» - 5 klokker. Digitale. Eller : «Elektrohuset» - 4 mobiltelefoner, valgfri modell. Og slik fortsatte listen helt til nederst på arket. Jakob kjente at han ble lettere nervøs. Han innså at han satt på en slags hemmelighet. En bestillingsliste. Men til hvem? Og på hvilken måte var Sam innblandet?

- Hva er det du leser?

Han skvatt. Det var Pia. Han bare mumlet noe, og begynte febrilsk å prate om ferien i stedet. Hun hadde vært hos en venninne på Østlandet. Det hadde visst vært ufattelig kult. Jakob lyttet ikke ordentlig, konsentrerte seg bare om ikke å møte Pias grønne øyne. Han visste aldri hva han skulle si når hun var i nærheten.

I fjerde time var stemningen en helt annen i klassen. Sam og Tor var opphissede, og skulte rundt seg mens de gestikulerte og hvisket seg imellom. I friminuttet reiste Sam seg opp på sin særegne, skremmende måte.

- Det er noen i denne klassen som har noe som er mitt! Og det skal jeg ha tilbake nå! Ellers&ellers skal det bli så mye rundbank at, fortsatte han, og avsluttet med en håndfull utvalgte banneord. Jakob kjente at han svettet. Og det hjalp ikke det spor at Pia sendte ham merkelige øyekast med rynkede øyenbryn.

Da klokken ringte for siste gang, var Sam og Tor på bristepunktet av raseri. Jakob satt med arket i underbuksen, og han passet på å forsvinne pratende ut sammen med lærer Stene. Så løp han videre ned mot sykkelstien. Etter noen sekunder hørte han en stemme.

- Vent! Vent da Jakob!

Det var Pia. Hun kom springende som om hun hadde kinaputter mellom tærne.

- Vent! Ellers sladrer jeg! sa hun.

Jakob stanset.

- Jeg vet at du har det Sam og Tor er på jakt etter.

- Det har jeg vel ikke! protesterte Jakob febrilsk.

- Hva er dette da? Hun fisket letthendt opp arket fra underbuksa hans.

- Hvis du skal gjemme noe, må du passe på at det ikke stikker ut noen hjørner! Du er en skikkelig amatør, Jakob Jakobsen! Hun himlet med øynene.

Etter hvert som hun leste, gjorde hun øynene kulerunde. Av og til hørtes en plystring - det var en anerkjennelse.

- Vel, Jakob, skolens nerd. Vet du hva du har kommet over?

- Nei. En liste?

Han lo litt usikkert av sitt eget selvinnlysende svar.

- Du har snublet over et spor til den store saken som har opptatt folk i hele sommer!

Jakob rynket øyenbrynene. Han forstod ingenting. Pia hadde så myke og perfekte lepper. Det hadde han aldri lagt merke til før. Hadde de blitt rundere i løpet av ferien? En anelse rødere?

- Hva? Du er ikke bare nerd! Du er jo på en helt annen planet! Jeg vet nesten alt om dette, enda jeg har vært på Østlandet det meste av ferien, mens du ikke aner noe om ryktene engang? Jakob - du er verdens fjerneste gutt! Men nå burde du passe deg, for når Sam og Tor får nyss om at du vet noe, gjør de sånn med deg! Hun tok en maur mellom fingrene og klemte den flat.

- Det gjør de vel ikke. Jeg er jo mye større enn et insekt! protesterte Jakob.

- Og så må du passe deg for de folkene i den blå Mazda`en som Sam og Tor alltid henger med på fritida. Jeg bare sier det Jakob, nå sitter du jammen fint i det!

Jakob hadde for lengst holdt med å studere Pias lepper, for nå skjønte han at Pia ikke tøyset. Han ante fremdeles ikke hva hun snakket om, men kjente han allerede var redd. Så redd at han kjente han måtte pisse. Tross alt var han jo ikke noe annet enn en nerd. En liten en.
Av MiRee Abrahamsen

Torstrand skole 7 AB:

«Innbruddet i Elektrohuset»

Jakob lå i sengen og tenkte på hva Pia hadde sagt. Han trakk fram lappen fra putevaret, og tok en nærmere kikk på den mot lyset fra nattbordslampen.

Han kikket ut av vinduet og tenkte på hva Sam og Tor ville gjøre med ham hvis de fant ut at det var han som hadde lappen deres. Han kunne høre moren og faren komme opp trappen. Han la lappen trygt tilbake i putevaret og slukket lyset.

Da han våknet, forsikret han seg om at lappen ennå lå trygt der han hadde lagt den. Han gikk ned for å spise frokost. Lillebroren Idar satt og spiste havregrøt, han syntes det var godt. Jakob hatet havregrøt, så han spiste noen skiver i stedet.

Etter siste skive tok han fram telefonen og ringte til Pia. Ingen svarte.

Han tok den nye knallrøde sportssykkelen til skolen. Da han kom til skolen så han Sam og Tor snakke med de i den blå Mazdaen. Jakob ble nervøs og kjente han ble kald nedover ryggen. Han parkerte sykkelen og listet seg forbi den blå Mazdaen. Glassene på bilen var sotet.

Plutselig kjente han en hånd komme over skulderen sin.

Du ser blek ut, er det noe galt?

Det var heldigvis bare Pia

Nei da, stammet Jakob.

Har du fortsatt lappen? hvisket Pia.

Ja, sa Jakob lavt.

Skal du noe etter skolen? spurte Pia.

Nei, sa Jakob raskt, han følte glede inni seg. Skulle han, nerden, bli med den fantastiske Pia med de fine leppene hjem? Det ringte inn, den blå Mazdaen kjørte sin vei og Sam og Tor kom stormende mot dem. De viste ingen nåde og brøytet seg vei framover. Jakob og Pia gikk inn. De stoppet foran døra til klasserommet. Lærer Stene hadde ennå ikke kommet og Sam og Tor sto i døra og ventet. Hadde de skjønt at det var han som hadde lappen?

Jakob så med ett at lærer Stene var på vei inn i klasserommet og forsto raskt at dette var hans sjanse til å komme seg inn uten å bli lagt spesielt merke til. Han gikk raskt bort til lærer Stene og begynte å prate om det første og beste han kom på. Han hadde klart det igjen! Han kjente seg en smule stolt. To null til han! Men hvor lenge ville det vare?

I storefri hadde Sam og Tor avhør av alle i klassen og det manglet ikke på banneord. De var på vei rett mot han.

Du nerden, du skulle ikke vite noe om en lapp? spurte Tor med den krasse stemmen sin.

Nei.., nølte Jakob.

Er du sikker? spurte Sam og skulte ned på han.

Hva slags lapp er det egentlig snakk om? spurte Jakob og prøvde å virke naturlig.

Så du vet altså ingen ting? brølte Tor så spyttet sprutet.

Nei! Nei! jeg vet ingen ting, pep Jacob.

Etter skolen gikk Jakob og Pia hjem til Pia. På veien passerte de Elektrohuset. De fikk øye på flere politimenn som tilsynelatende gikk rundt og lette etter noe. Inngangsdøra var knust og på den ødelagte døra sto det en lapp, «Stengt p.g.a. innbrudd» sto det på den. Pia pekte på lappen og sa:

- Nå skjønner du vel!

Hun trakk opp lappen med butikknavnet og pekte der det sto: Elektrohuset, 4 mobiltelefoner valgfri modell. Pia sa:

- Jakob, nå har du rotet deg opp i noe du ikke kommer ut av.

Jakob kikket urolig på Pia.

Hva mener du? spurte han. Pia sukket.

Skjønner du ingen ting, Jakob Jakobsen? Det du nå har i hånden er svaret på hvem som står bak forbryterbølgen i sommer!

De satt på rommet til Pia. Ingen av dem hadde sagt noe på en god stund.

Jakob satt og tenkte på hvordan håret til Pia bølget over ryggen på den rutete sofaen hennes.

Mens Jakob studerte Pias hår, satt eieren av håret og gransket lappen ytterligere.

De vekslet et par blikk, før Jakob spurte:

- Skal vi ta en tur ned til Elektrohuset igjen, og se oss litt rundt etter spor? Pia nikket. - God idé, sa hun.

Det var fristende å ta armen rundt henne, men han torde ikke. Tenk om Pia syntes han var teit hvis han gjorde det, så han lot være.

På vei til Elektrohuset måtte de gjennom et trangt og mørkt smug. Det gikk rykter om at de mest hardbarkede kriminelle holdt til der.

De var kommet halvveis gjennom smuget da de fikk øye på intet annet enn den blå Mazdaen!!

- Dukk! hvisket Jakob og hoppet ned bak en søppelkasse.

Men det var for sent. De hadde hørt dem.

- Hvem der?! hylte en av folka i Mazdaen hest. Pia og Jakob fikk øye på Sam og Tor. De stod på hver sin side av bilen med røyk i hånda. Plutselig merket de at det var noen bak dem. Jakob ble var et fast grep om genseren sin, og følte at han ble løftet opp. Han hørte at Pia hylte, noe som kunne tyde på at det samme skjedde med henne.

- Ja, ja, ja, sa en dyp, skurrende stemme.

- Og hva har vi så her?
Torstrand skole 7 AB:

Sky skole 7A:

«De grønne øynene»

Jakob kunne kjenne stanken av røyk og alkohol av personen som hadde løftet han opp etter hettegenseren. Han ble satt ned på bakken, han kjente fire andre hender gripe ham. Han prøvde desperat å vri seg løs, men hendene var for sterke! Han kunne ikke lenger høre Pias klynkende skrik. Hvor var hun? Hadde hun kommet seg løs? Han hørte den samme hese stemmen som bannet og skrek; Pia kom seg løs!

Nå var Pia hans eneste håp, tenkte Jakob, mens de sterke hendene førte han bort til den blå Mazdaen som sto i enden av smuget.

Mennene dyttet han ned inn i bagasjerommet bak på bilen.

Jakob tenkte over det mannen hadde sagt, hvordan visste han hva hun het? Kjente han Pia? Kjente han meg også? Bilen bråstoppet! Hodet smalt inn i en vegg foran han. Dørene ble åpnet, han hørte stemmer utenfor. Det er nok den sniken som har tatt lappen din, hørte han Tors ekle stemme si. Noen skritt nærmet seg bagasjerommet. Døren ble åpnet, utenfor sto det to store maskerte menn. Han blir tatt inn i et rom, svetten piplet. Mennene gikk ut og smalt døra igjen bak seg.

Jakob kom plutselig på mobilen som lå i lommen, idet han tok den opp, åpnet døra seg, en av de maskerte mennene sto i døråpningen.

Han så på mobilen. Han kom løpende bort med lange skritt, han rev den ut av hendene hans og pælma den i bakken. Nå skal du passe deg, din drittunge. Gi meg den lappen! En rekke banneord fulgte etter! Jakob skjønte at dette var alvor. Han stakk handa ned i underbuksa, og dro opp en krøllet lapp. Mannen rev den ut av hånden hans. Jakob så opp på mannen og sa: Kan jeg gå nå?

Mannen ristet på hodet og sa: vi er ikke ferdige med deg ennå...

Tor og Sam dukket opp i døra, nå skal du få juling! Sam, slo høyre neven i venstre hånden. Den maskerte mannen gikk ut og låste døra etter seg.

Jakob lente hodet inn til veggen. Det verket fortsatt i hodet og beina etter den kraftige julingen Tor og Sam hadde gitt ham.

Det boblet av sinne inne i han. Kan de ikke bare sleppe meg fri, tenkte han og reiste seg på de skjelvende beina for å finne en måte han kunne rømme på.

Kunne ikke Pia komme og redde meg snart? tenkte han mens han fomlet med hendene langs veggen, der, en sprekk!

Et lite håp tentes inne i han. Men nei... Det var så vidt hånden kunne gli gjennom den lille sprekken. Den stoppet bare noen centimeter lenger inne.

Han sank ned på bakken og kjente tårene fylle øynene.

Han ville hjem til mamma, pappa og Idar.

Han krøp bort til døren og banket hardt på og skrek i redsel: Slepp meg ut!!!

Han kunne høre skritt utenfor.

Døren åpnet seg, en mann kom inn. Jakob kjente igjen den sorte buksa til mannen som hadde løftet han opp tidligere på dagen.

Men så så han det, de grønne øynene! Det var ikke til å ta feil av, det var...
Sky skole 7A

Berg skole, 7A:

«Gruven»

– Lærer Stene!?! utbrøt Jakob.

– Hva gjør du her??

– Det har ikke du noe med! bjeffet han, så fråden stod om munnen. Jakob så seg om. Det hang dryppsteiner fra taket, og det luktet mugg og råttent. Det gikk en sjakt rett nedover lenger inne i rommet.

– Er dette en gruve? spurte han.

– Ja, selvfølgelig er det det! svarte Stene i en arrogant tone som var noe ganske annet enn den vanlig hyggelige stemmen han brukte på skolen. – Vel, jeg får ta meg av deg senere, fortsatte han. – Nå har jeg viktigere ting å gjøre.

Så gikk han og Jakob ble helt alene igjen i gruva. Der satt han med tankene sine. Han fikk det ikke til å stemme! Læreren hans var en kriminell! Døra gikk opp igjen og en kraftig mann kom inn. Han bar på et brett med et glass vann og litt brød. Han hadde vært i gruva nesten fire timer uten noe mat og drikke, så han kjente at han var litt sulten.

– Vær så god, sa den tjukke mannen surt og gikk. Jakob tok en bit av brødet. Det smakte «høgg». Så tok han en slurk av vannet. Det var lunket og smakte ekkelt. Jakob la ifra seg maten. Han følte seg søvnig etter de fire timene i det dystre lyset fra den lille lampa fra taket, så han lukket øynene og sovnet raskt....

– Opp og stå! Nå har du purka lenge nok!! Det var Sam som ropte høyt inn i øret til Jakob. Jakob bråvåknet og kjente noen som dro han i øret. Det var Tor.

– Si oss hvor Pia er! brølte Sam. – Jeg, jeg, jeg vet ikke hvor hun er, klynket Jakob. Tor ble sur og dro til Jakob. Døra ble revet opp og lærer Stene kom inn.

– Hold opp Sam og Tor!!! Nå er det nok! Dere skal få lete etter Pia selv! Drit i Jakob,” sa han hissig.

– Dere skal få Mons som sjåfør. Jakob skjønte at Mons var den store, kraftige mannen som hadde servert han mat tidligere på dagen. Så stakk de.

Nå var det bare Jakob og lærer Stene igjen i den gamle gruven.

– Så? Hvordan går det med matteleksen din, Jakob? – Eh...... Matteleksa? svarte Jakob litt snurt.

– Ja?! Matte! 2+2=5, liksom! – Øh.... Stene!?! Det er 4.

– Ja, ja ja...... Men du vet at de kommer til å finne Pia, Jakob? – Det gjør de søren meg ikke! Pia er faktisk veldig klok, så hun har nok gjemt seg godt, svarte han litt stolt.

– Det får vi se på. Lærer Stene smilte sleskt.

– Hun kommer ikke til å være borte lenge. Sam og Tor er ute etter`a.

Pia løp som hun aldri hadde løpt før. Hun hadde greid å komme seg løs og gitt mannen som holdt henne en rett venstre midt i øyet. Nå var det bare å komme seg til politiet fort! Men forresten, kanskje ikke!? Hva hvis de tok med seg Jakob til et annet sted? Hun måtte tilbake å finne ut hva som hadde skjedd med Jakob før hun kunne tenke på å blande inn politiet. Hun var ikke særlig langt fra huset sitt så hun løp hjemom, tok med seg sykkelen og syklet tilbake til smuget.

Hun ankom akkurat tidsnok til å se Sam og Tor lempe Jakob inn i bagasjerommet på den blå Mazdaen og så bilen kjøre vekk fra stedet.

– Der er bilen med Jakob i, jo! tenkte hun.

– Jeg må få kasta meg på sykkelen og følge etter! Hun syklet så fort hun bare kunne etter bilen men likevel med såpass avstand at hun ikke kunne bli oppdaget. Plutselig svingte bilen til siden, og Pia mistet kontrollen! Sykkelen hadde retning mot et skilt der det stod: «Svein Hartz-gruven 0,5km». Hun prøvde å svinge unna skiltet, men da kom det en boble med en gammel dame i. Pia hylte og ble slengt ned i en grop. Damen gikk ut av bilen. Hun så på Pia og fikk fullstendig panikk. Pia hadde slått hodet i skiltkanten og blødde kraftig fra tinningen. Dama var rask med å få opp den gamle mobilen sin og ringte 113. Det siste Pia hørte før hun besvimte, var den svake lyden av sirenene til ambulansen.

På sykehuset ble hun godt tatt imot. Da hun våknet stod legen over henne.

– Du har fått en hjernerystelse, sa legen. – Kan du huske noe av det som hendte?

– Eh....Nei. Legen smilte og gjorde noen notater i papirene sine. – Det er i så fall ikke så unaturlig. Hukommelsestap kan ofte følge med en hjernerystelse.

Pia forsøkte å tenke etter men alt hun kjente var en grusom smerte i hele hodet. Plutselig dukket noe opp i minnet:

– Jo, vent! Svein Hartz-gruven 0,5km! Jakob er i fare.
Berg skole, 7A

7. kl. Hvarnes skole:

«Svein-Hartz gruva»

Pia satte seg brått opp i sykesenga. Hun ble fylt med en fryktelig angst. Hvordan skulle hun få sagt alt sammen til disse hvite legemenneskene? De villa antagelig ikke skjønne halvparten engang, og Pia var såpass klok at hun skjønte ar de i alle fall ikke kom til å tro henne! Hun måtte finne Jacob, hun var nødt til å rømme! Hadde det bare ikke gjort så vondt i hodet &.

– Jeg har akkurat ringt med moren din, hun kommer om en ti minutters tid. Ei sykesøster med oppsatt hår, knall røde lepper og en haug ringer, armbånd, kjeder og dingeldangel på seg smilte varmt ned til Pia. Pia bannet inni seg. Hvis moren kom om ti minutter, var hun nødt til å forsvinne herfra ganske kvikt.

– Vil du at jeg skal være her hos deg til moren din kommer? Pia prøvde å si at det ikke var nødvendig, men før hun var ferdig hadde sykesøsteren klappet henne på hodet og sagt:

– Du trenger ikke være sjenert vennen, jeg blir her jeg, så trenger du ikke engste deg for å være alene på dette store fremmede sykehuset. Pia hadde tenkt å si at sykehuset slett ikke var fremmed for henne, for hun hadde vært der mange ganger da farfaren hennes lå inne, men hun lot det være.

– Egentlig, sa hun &så må jeg litt på do. Dette var den eneste utveien hun kunne se for å få stukket av. Hun gjettet at det allerede hadde gått fem minutter, og at moren var like om hjørnet.

– Skal jeg være med å hjelpe deg, kanskje? Du er kanskje litt ør i hodet? Spurte den litt for omsorgsfulle sykepleieren. Pia ble rød.

– Nei da, det er ikke nødvendig! Sa hun fort, før hun gikk ut av senga og fortet seg ut av rommet. Hun småløp bort til heisen, men fikk se at utenfor sto det tett med folk i kø.

– Søren også, mumlet hun sint. For nå ble hun nødt til å ta trappene. Hun ante ikke hvilken etasje hun var i, så hun var kanskje nødt til å gå ned ti etasjer for alt hun visste!

Pia sto utenfor sykehuset med verkende hode og slitne ben. Pusten hennes gikk tungt, og det dunket ubehagelig i hodet. Men hun måtte finne Jacob! Og enda så sliten hun var, begynte hun å småløpe mot det stedet hun hadde krasjet med skiltet. Det var et lite stykke unna, men Pia bet tennene sammen og fortsatte.

Sykkelen hennes lå fortsatt i grøftekanten. Pia dro den opp, og satte seg på den. Setet var vått for det hadde begynt å yre, så hun ble vå t i baken. Det brydde hun seg ikke om. Hun vendte sykkelen mot der hun hadde sett Mazda`en svinge inn, før hun begynte og sykle.

Pia slengte den fra seg i noe buskbas. Hun kunne se åpningen på Svein-Hartz gruva. Åpningen var et stort hull i fjellveggen. Det så ut som om den var blitt sprengt med dynamitt. Hun gikk gjennom «hullet». Det var mørkt inne i gruva, men hun kunne se de første par meterne i alle fall. Der på bakken lå en morken gammel fakkel. Hun kjente i lomma på jeansen. Og der, sammen med litt hyssing, en binders og handlelista som moren hennes hadde gitt henne dagen i forveien for at hun skulle handle, lå en fyrstikkeske. Den hadde antagelig ligget der helt siden hytteturen uka før. Hun gikk innenfor og plukket opp fakkelen. Hun rykket hardt i fakkelen, men hun fikk ikke løftet den lenger opp enn til knehøyde. Akkurat som den var festet med tau eller noe sånt til bakken. Hun rykket kraftig til, og hørte en liten klikkelyd. Foran henne gikk noe til siden og en åpning i bergveggen kom til syne. Det strømmet lys ut fra åpningen, så det var tydelig at det var dette som var Svein- Hartz gruva.

Det hun sto i nå var en slags yttergang. Pia ble nysgjerrig, hun slapp fakkelen og gikk bort til den nyeste åpningen. Hun gikk inn i rommet. Det var godt opplyst og midt i rommet sto et stort gammelt trebord. Rundt sto det mange stoler i mørkt tre. Alle stolene var slitte og treverket så litt råttent ut, som om det hadde vært fuktig inne i gruva. Veggene i rommet var bare, bortsett fra et lite svart fotos som var blitt klippet ut av en eller annen avis. Det var en alvorlig mann på bildet. Han lignet på Hitler, ja kanskje det til og med var han. Ved den ene lange enden til trebordet sto det en stol som var større enn de andre simple trestolene. Bak den døren var det en dør i solid jern med en slags katteluke nederst. Plutselig hørte Pia at noe gikk i gulvet der innenfor døra. Hun skvatt og et hikst unnslapp leppene hennes.

– Hallo?? Hørte hun plutselig en stemme rope. Stemmen kom fra jerndøra og den tilhørte Jacob. Hun stormet bort til døra og åpnet den lille katteluka.

– Her er jeg, Jacob! Hun la seg på kne og prøvde og titte inn gjennom katteluka.

Jacob prøvde øyensynlig det samme på andre siden for hun kunne se det meste av fjeset hans.

–Han sa at de skulle dra og rane videosjappa og Baren ved fem-tiden! Ropte Jacob opphisset.

– Hvem sa det?

– Stene!

– Stene?

– Ja!

– Men, hva har Stene med saken og gjøre? Og hvorfor videosjappa og Baren?

– Stene viser seg å være en av bandens ledere, tro meg Pia, fyren er jo sjuk! Og han har jeg liksom gått og prata med i friminuttene!

Pia øyenbryn forsvant opp under den bølgete luggen hennes. Jacob nikket, det kunne Pia se gjennom katteluka.

– Har du noe aning om hvor mye de får inn i kassa på videosjappa? Spurte Jacob.

– Nei, sa Pia.

– Ganske mye, dessuten sa Stene før de dro at han gjerne skulle hatt en prat med en av karene som jobber der også. Visstnok en som har nekta han noe tidligere, jeg hørte ikke alt, for jeg var ikke helt med, Sam gav meg en skikkelig en på tygga før han dro. Han sa at han bare prøvde å gjøre nesa mi litt kortere, sånn at den ikke rota seg opp i flere ting som jeg ikke hadde noe med...!

Det så ut som Jacob prøvde å presse hodet gjennom katteluka. Det ble en liten pause. Pia og Jacob kjente begge at de var slitne, særlig Pia hun hadde fortsatt vondt i hodet. Så fortsatte Jacob:

– De får inn ganske mange penger i baren også. Det er stappfullt i der i helgene! Og dessuten jobber det bare seks eller sju karer der. Ingen av den er der så tidlig. Ja bortsett fra fatter`n da. Han er der og soper vekk alt rusket og hiver tomflasker og søppel om morgenen, ikke spør meg hvorfor han er der så tidlig...men han har alltid dratt dit ved halv fem tiden, helt siden han begynte å jobbe der, også.. Der stoppet han. Pia og Jacob kikket forskrekket på hverandre gjennom den lille luka.

– Å Jacob! Hikstet Pia, og slo en hånd foran munnen.

– Å. Sa Jacob bare. Øynene hans ble liksom langsomt rundere av redsel. Så var det som om han fikk totalt panikk.

– Pia! Skrek han.

– Pia! De kommer til å rane Baren akkurat når fatter`n er der. Å svarte!!!!
7. kl. Hvarnes skole


7 A Jordet skole:

Pia hikstet litt, hun måtte få seg litt luft. Utenfor kunne hun høre en bil i det fjerne, men plutselig kjente hun seg mer kvalm enn vanlig, og før hun visste ordet av det, lå hun i bakken.

Inne i gruva tenkte Jacob grundig på det med Baren. Han kunne høre Sam og Tor krangle utenfor.

- Se hvem som ligger der, sa Sam. Jacob kunne høre det.

- Å nei de har tatt Pia, tenkte han. Han så ut av katteluka at bildøra ble slengt opp og Stene lempe Pia inn i den blå Mazdaen.

- Hei, se der, sa Sam.

- Døra til gruva er åpen.

- Men det var den ikke i sted, ropte Tor.

Imens hadde Pia våknet i bilen. Hun var en smule skjelven, men var fortsatt klar som dagen.

-Jeg har en ide Sam, vi bruker Pia og Jacob som gisler, sa Tor glad.

-Jepp, god ide, sa Sam.

- Å nei, jeg gissel i pappas bar, tenkte Jacob, som hvis han anstrengte seg, kunne høre hva Sam og Tor snakka om.

Sam åpna døra til katteluka mens han banna høyt.

- Kom da din lille drittunge.

- Ja, ta det med ro da, skrek Jacob.

- Og nå holder du kjeft! Nå skal du være gissel, sa Tor. - Hahaha! Lo Sam.

Etter en kort kamp var Jacob mørbanka. - Jeg henter automathagla som ligger under det grønne teppet, sa Sam. - Ok, men jeg må ha meg en røyk før vi stikker, mumlet Tor.

Begge tok seg en røyk før de slang Jacob inn i bagasjerommet sammen med Pia. Det var både trangt og mørkt.

- Hva skal vi gjøre nå, hvisket Pia.

- Vi må komme oss ut, sa Jacob.

- Jeg har det, vi ber bare om å få en dopause, utbrøt Pia.

- Ok, sa Jacob. De begynte å rope:

- Kan vi stoppe? Vi må på do!

- Nei! skrek Tor og Sam i kor.

- Der gikk den sjansen, sa Pia fortvilet.

Bilen stoppa, Pia og Jacob så at bagasjedøra gikk opp.

- Pell dere ut drittunger, ropte Sam mens han lada automathagla.

- Stene, gå og hent finnlandshettene, brølte Tor. Stene hentet tre blå finnlandshetter. Han kastet en til Sam, en til Tor og tok en selv.

- Ok vi stormer Baren nå mens det ennå er tidlig, sa Stene.

- Stene du tar Pia, mens jeg tar Jacob, sa Tor.

- Ok da går vi inn, skrek Stene.

- Stå stille! Dette er et ran! Brølte Sam mens han vifta med automathagla.

- Pappa, stå stille ellers dreper de oss, skrek Jacob redselsfullt. Etter en veldig kort stund som kjentes ut som en evighet, snudde Sam seg mot Jacob.

- Ikke skyt, ikke skyt, dette er min sønn, dere våger ikke, ropte pappaen til Jacob.

- Å nei, gjør vi ikke? Sam skjøt et skudd i brystet på Jacob. Han falt sakte i bakken.

- Nei! skrek pappaen til Jacob.

- Gi oss pengene, eller så skyter vi Pia også.

- Ok ok! Ropte pappaen og henta pengene.

- Vi stikker, skrek Stene. - Jeg må bare hente en ølflaske først, sa Tor.

- Ta seks stykker og løp, ropte Sam idet han selv sprang ut, uten Jacob som lå bevisstløs igjen på det harde flisgulvet.

Etter at de hadde gått, løp pappaen bort til Jacob og så på såret han hadde fått. Det var ikke dypt, og det var ikke så mye blod som det skulle vært etter et skudd. Faren gransket såret nøye og fant ut at det var en pil. Han ble litt lettet av at det ikke var et ordentlig skudd, men bare en bedøvelsespil. Faren dro den forsiktig ut mens han begynte å gråte av lettelse. Han var ikke helt sikker på hva det var i pilen, men det var i hvert fall størst sjanse for at det var bedøvelse. Hva skulle han gjøre? Han visste ikke riktig om han ville ringe til politiet. De ville sikkert ikke tro han. Han bar med seg Jacob ut i den gamle, skranglete bilen. Det var ikke lett, for han var bevisstløs. Bein og armer var helt slappe.

Etter at Jacob hadde kommet på sykehuset, tenkte faren hans på hvordan de skulle befri Pia. Han visste jo ikke hvor hun var, eller om hun allerede var død. Men det var hun ikke! Hun prøvde tvert imot så hardt hun kunne å komme seg løs, men greide det ikke. Pia slang en haug med banneord mot Sam og Tor. Sam reagerte sterkt, og dro til henne i ansiktet.

- La henne være, hun er ikke til nytte for oss uansett, vi kvitter oss med henne når vi er ferdig å rane videosjappa, sa Stene høyt.

- Å nei, nå må Jacob skynde seg, tenkte Pia redd.

- Hva skal vi gjøre med pengene? spurte Sam. - Vent og se, penger kan vi aldri få nok av, så de skal få bein å gå på, humret Tor.

På sykehuset hadde Jacob etter hvert kommet til hektene. Pappaen sa:

- Hva er det som skjer her, jeg vil ha en forklaring på dette.

- Jeg husker ikke, svarte Jacob, men plutselig kom han til å tenke på Pia som var hos Tor og Sam.

- Hva har skjedd med Pia? Undret Jacob spørrende til faren.

- De tok henne med seg.

- Husker du hvor de er?

- Jeg, jeg vet ikke, jeg husker ikke, sa Jacob bekymret.

- Hva i all verden skal vi gjøre nå? sa pappaen til Jacob.
7 A Jordet skole

7. klasse Rødbøl skole:

«Redningen!!!»

Det har gått to dager siden ulykken. Jacob drar på skolen, og alt er bra helt til han ser Stene! Har Stene noe med ranet å gjøre?! På vei hjem fra skolen kjører den blå Mazdaen forbi Jacob. Han ser Sam og Tor i bilen sammen med Stene og Pia som sitter i baksetet. Tor åpner vinduet og glefser:

- Kom til Hartz-gruva ved midnatt og ta med 50000 kr. Kom alene og vær presis. Hvis ikke dreper vi Pia!

Jacob får et fortvilet uttrykk i ansiktet, men tar mot til seg og sier:

- Ja, jeg kommer! Jacob løper hjem.

- Pappa vi må redde Pia, hun er kidnappet! sier Jacob.

- Hva er det du sier, spør faren til Jacob.

- Vi trenger 50000 kr. Hvis ikke dreper de Pia!

- Siste mann til banken er en treiging, roper faren til Jacob og begynner å løpe.

- Du taper, sier Jacob og glemmer et øyeblikk hva de skal ha pengene til &

Når de kommer fram til banken, spør de etter rådgiveren.

- Følg meg, sier rådgiveren, inn på kontoret!

- Hei, mitt navn er Klaus Burchk. Jacob tenker at han har hørt dette navnet før.

Faren til Jacob presenterer seg som Sverre Skogen.

- Vi trenger 50000 kr. Rådgiveren spør:

- Hva skal dere ha de til?

- Vi skal pusse opp badet, sier faren til Jacob og prøver å se overbevisende ut.

- Nei, dette er ikke aktuelt.

Når Jacob og faren kommer ut, ser de Sam, Tor og Stene i den blå Mazdaen med en henger bakpå. Faren til Jacob får en idé.

- Vi legger oss oppi hengeren, hvisker han. De sniker seg oppi hengeren, og bilen starter og kjører av gårde. Plutselig stopper bilen ved Hartz-gruva. Sam og Tor går ut av bilen og begynner å snakke om hva de skal gjøre med Pia.

- Tror du han kommer med pengene?" spør Tor.

- Ja, hvis ikke blir det verst for Pia, svarer Sam. De ler ondskapsfullt!

- Jeg kan ringe pappa. Han er rådgiver i banken! Så kan jeg spørre om de har vært der, sier Sam.

- Ja, men gjør det kjapt! sier Tor. Sam tar fram mobilen og taster nummeret til faren.

Da går det plutselig et lys opp for Jacob. Burchk er jo etternavnet til Sam!

- Nå skjønner jeg hvorfor det er bilde av Hitler i gruva!

Mens Sam snakker med faren i telefonen, går Tor og ser til Pia. Hun er i det samme rommet som Jacob var inne i da han ble tatt av Sam og Tor. Pia hyler når Tor kommer inn i rommet. Jacob hører hylet og blir redd for Pia.

- Hva gjør han med henne? hvisker Jacob.

- Jeg vet ikke, men hysj nå så de ikke oppdager oss, svarer faren nervøst. De hører Tor si:

- Vær stille, ellers får du bank!. Da stopper Pia å hyle. Klokka er 18.00. Tor går ut av rommet og låser døra. Sam er ferdig med å snakke med faren sin.

- De har vært der, og de fikk ikke noe lån!" sier Sam. De sa at de skulle pusse opp et bad. For 50 000 kr, sier Sam.

Tor ropte: - Nå må vi gjøre noe! De går og tar av hengeren og kjører av gårde.

- Nå er kysten klar, sier Jacob. De hopper ut av hengeren og løper inn i gruva.

- Pia? Er det bra med deg, roper Jacob.

- Er det deg Jacob?

- Ja. Har de gjort deg noe?

- Nei, men hvis ikke du har fått tak i pengene, vil de drepe meg. Har du fått tak i dem?

- Nei. Rådgiveren i banken ville ikke gi oss pengene. Han er faren til Sam!

Faren til Jacob går og kikker i gruva og ser etter nøkkelen til rommet der Pia er.

Han kjenner oppe på karmen over døra. Der ligger reservenøkkelen. Han roper:

- Jeg har funnet nøkkelen! Han går bort og åpner døren inn til Pia. Hun sier:

- Takk Sverre!

- Men vi må stikke for vi fikk ikke lån, sier Sverre.

Pia, Jacob og Sverre går ut av gruva, og i det de kommer ut, ser de den blå Mazdaen.

Jacob sier:

- Inn i gruva igjen for der kommer Sam, Tor og Stene.

Pia løper inn i rommet der hun var fanget. Sverre og Jacob gjømmer seg bak døra.

Sam, Tor og Stene kommer inn i gruva og har med mat til Pia. Sam tar oppå dørkarmen, men der er ikke reservenøkkelen.

- Nøkkelen er ikke her!

- Hva i helvetet har skjedd, sier Tor.

- Er ikke nøkkelen her?

De roper etter Pia. Hun svarer.

- De kan ikke ha kommet så langt siden de ikke har løst ut Pia. Vi må begynne å lete etter dem. Kom, vi setter oss i bilen og kjører og ser etter dem. Vi sjekker om de er langs veien, sier Tor.

- Nei, vi prøver heller skogen, sier Stene.

Pia, Jacob og Sverre går ut av gruva. Plutselig hyler Pia.
7. klasse Rødbøl skole

7. kl. Langestrand skole:

- Pia, hva er det?

- Æsj, se! En edderkopp, det er den ekleste jeg har sett i hele mitt liv. Den var hårete, ekkel og kjempestor.

- Phu. Jakob pustet lettet ut. Han trodde hun hadde sett enda en skurk. Pia gikk sin vei.

Neste dag var alt som normalt på skolen, bortsett fra at pulten til Pia var tom. Det hadde den vært de to siste ukene.

Lærer Stene kommer inn i klasserommet. Det blir helt stille. Plutselig reiser klassens berte, Linda, seg.

- Herregud, hvor er Pia, liksom? Vi skal ha manikyr i dag!

- Ja, hvor er hun egentlig? Det var Thomas.

Stene ble mer og mer nervøs. Han kjente svetten renne nedover pannen.

- Pia har pådratt seg en stygg forkjølelse. Hun kommer dessverre ikke i dag eller resten av uken. Plutselig kommer sekretæren på skolen inn i rommet.

- Stene, telefon til deg på kontoret.

- Ok, kommer. Stene går i korridoren, han tørker vekk svetten med et lommetørkle. Han tar opp røret.

- Hallo? En kjent stemme svarer.

- Hei Stene! Hvordan går det med Pia? Det var moren til Pia.

- Jo da, det går fint det.

- Det var bra. Jeg kommer og henter henne etter at skolen er ferdig.

- Ehh, kan du ikke hente henne hos meg klokken 20.00 i kveld? Da får hun litt tid til å pakke.

- Ja, det går bra.

- Ok, hadet.

- Eller som de sier i Roma, ciao!

Stene tørket svetten en gang til. Foreldrene til Pia hadde vært på en ferie i Roma. Foreldrene hennes og Stene er gode venner og de hadde spurt Stene om Pia kunne bo hos han i to uker.

Hadde jeg bare ikke glemt at de kom hjem i dag, tenkte han.

Pia så seg rundt. Ingen der. Hun løp over veien. Hun så på skiltet som sto i veikanten. «POLITI» sto det med store bokstaver. Hun gikk inn.

- God dag lille frøken, hva kan jeg hjelpe deg med? Sa den fete damen bak disken.

- J-jeg, jeg har... Hun kom ikke lenger før hun løp ut. Hvorfor gjorde jeg det? tenkte hun. Hun torde ikke å si det.

Da skolen var ferdig gikk Jakob hjemover. Han tenkte på Pia og de vakre øynene hennes. Jeg ville gjort hva som helst for å være kjæresten hennes, tenkte han.

- Jakob! Han snudde seg og fikk øye på Pia.

- Pia! Jeg er så glad for å se deg!

- Det er jeg også, sa en stemme bak dem.

De snudde seg.

- Stene! ropte de i kor.

- Slapp av, jeg skulle bare si at foreldrene dine har kommet hjem. De henter deg hos meg i kveld klokken 20.00.

- Endelig kan jeg dra hjem! sa Pia. Hun hadde savnet dem sånn.

Sam og Tor er i gruva og snakker om Pia og Jakob.

- Men Jakob og Pia vet vi var med å rane baren, utbrøt Sam.

- Hva mener du?

- Nei, de kan jo gå til politiet, hva gjør vi da?

Sam og Tor sier ingenting. Ingen kommer på noe å gjøre. Da kommer Tor på lappen.

- Lappen!

- Hva mener du med lappen? spør Sam.

- Vi tar en titt på lappen som har oversikt over åpning og stengetidene på butikkene i byen!

Tor leser den neste butikken som ikke er strøket ut. Det er LinzyLuze undertøy for barn.

- Herregud, skal vi rane truser? utbrøt Tor

- Det var ikke jeg som skrev den, det var Stene.

- Kanskje han liker undertøy, lo Sam.

- Ja, ha ha, lo Tor tilbake.

Tor og Sam lurte på om de skulle rane undertøysbutikken.

- Det blir jo litt flaut da å rane en undertøysbutikk.

Sam ringer til Stene for å spørre om butikken.

- Hallo?

- Halla, det er Sam. Ehh, er du sikker på at vi skal rane LinzyBuze undertøy for barn?

- Den heter faktisk LinzyLuze, men vi skal ikke rane den, den er konkurs.

- Ok, kan vi ta den neste på lista da?

- Ja, hvilken butikk er det?

Sam så på lappen. Det står Gullsmed Pjerre, smykker, klokker og mye mer.

- Gullsmed Pjerre.

- Da tar vi den.

Pia og Jakob sitter i sofaen til Stene. Han er på butikken for å kjøpe kaker og brus. De venter på foreldrene til Pia. Stene sa til Pia og Jakob at de ikke kunne si noe om ranet eller gruva, da ble det verst for dem.

Jakob tar mot til seg og legger armen rundt Pia. Hun ser på ham, han ser rett inn i øynene hennes. Ansiktene deres går nærmere hverandre. Pia bøyer seg mot Jakob. Leppene deres møtes, det blir et kyss.

- Takk, sa Pia.

- Takk selv, svarte Jakob.

- Vil du være kjæresten min? spurte Jakob.

- Ja, det vil jeg, svarte Pia.

Hun rakk så vidt å svare før de hører en knusende lyd. Begge snur seg og de får se en stein som ligger på gulvet blant knust glass. En lapp er festet til steinen.
7. kl. Langestrand skole


Sky skole 7b:

«Brannen»

Jakob hørte Sam banne og like etter kom Tor inn og helte bensin over hytta.

– Ta med deg tyvgodset, ropte Stene. Tor tok med seg tyvgodset. De hørte en bil starte og kjøre.

Pia hylte og kjente at hue verket. Jakob begynte å se flammer og kjente den utholdelige varmen kom mot seg.

Plutselig svartnet det for Pia, hun falt sammen på skulderen til Jakob.

Jakob fikk panikk, og så intenst rundt seg for å finne noe skarpt å skjære over tauet med.

Han fikk øye på en knust pilsflaske på gulvet ved siden av han. Et lite håp tentes i ham.

Flammene kom nærmere og nærmere, og Jakob pustet tyngre. Jakob rakk ut hånden og fikk tak i et glasskår. Han skar seg i håndflaten. Men han ga seg ikke, han skulle redde Pia.

Han skar over tauet, Pia datt ned på gulvet.

Flammene kom nærmere, og joggeskoene til Pia begynte å smelte.

Jakob løfte Pia ut av vinduet.

Jakob hørte at taket raste i et hjørne av hytta.

Flammene kom nærmere for hvert sekund, han kastet seg ut av vinduet, og landet halvveis over Pia, som lå helt stille på bakken. Pia våknet med et hyl. Pia så på den brennende hytta og på Jakob.

Så tok Pia fram den nye mobilen sin, og ringte til brannvesenet.

– Ååå, sa Pia, det er ikke dekning her! Hva skal vi gjøre nå Jakob?

– Vi må komme oss vekk herfra!

– Kom Pia.

Jakob og Pia løp langs skogkanten, men langt nok inne i skogen til at ingen kunne se dem. Mens de løp kom brannvesenet forbi for og slukke brannen i hytta.

Plutselig så Jakob og Pia en rød skikkelse som lå på bakken.

– Pappa, sa Pia. Neeeeiiiii, er han død?

– Nja, sa Jakob. Men han puster.

– Pappa, sa Pia og la seg ned på pappaen sin og gråt.

– Han har en pil i armen, se der.

Plutselig hylte Pia.

– Det er noen der!

– Hehe, sa en velkjent stemme. Jeg viste at dere var dumme nok til og gå i fella vår, det var Stene som sto og lo mens han siktet på dem med et automatvåpen.

Jakob tok mot til seg og sparker Stene kraftig midt i skrittet.

Stene hylte som en stukken gris og falt på kne.

Du din lille... ropte han, så høyt at brannvesenet kom, og like etter kom politiet.

Pia løp til politiet og forklarte hva som hadde skjedd. Men politimannen trodde ikke på henne og sa at det bare var fantasi og at hun måtte gå og legge seg.

Pia løp inn i skogen for å hente Jakob, men Jakob var ikke der.

Pia så en bil kjøre ut av skogen med Jakob, Stene og co.

Politiet kom og hentet Pia og kjørte henne hjem.

Mens Pia satt i bilen svartnet det for henne igjen og hun besvimte på skulderen til politimannen.

Pia våknet med at mammaen hennes røsket hardt i henne.

– Mamma er du i skogen? sa Pia

– Nei vennen min, vi er hjemme.

– Hvor er Jakob? prøvde Pia seg.

– Jakob, hvem er det? Er det han som var hos Stene med deg?

– Ja, hvor er han?

Så sovnet Pia.

Jakob våknet i bøttekottet hos Stene. Han hylte høyt. Stene ropte til han og bannet, og kom inn og gav Jakob litt mat.

Plutselig hørte han et høyt smell.
Sky skole 7b


Jordet skole 7a:

«Rømlingen»

Stene og Jakob hørte et høyt smell.

Det var som om trommehinnene ble sprengt.

Stene løp ut av huset og der sto bilen i flammer.

- Å nei, ropte Stene.

- Den fine Madzaen min!

Han bannet høyt og sprang inn i kottet igjen.

Men der var ikke Jakob!

Stene ble helt stille og blå i ansiktet av raseri.

Han hørte et vindu som ble lukket forsiktig igjen.

- Å, svarte! Nå kommer Sam og Tor til å bli skikkelig forbanna på meg.

Han løp ut i stua. Der så han at vinduet som Jakob hadde rømt ut av, var åpent.

Han hoppet ut av vinduet og der fikk han se Jakob som beina bak et hjørne. Stene begynte å løpe etter, men da han kom bort til hjørnet var ikke Jakob der. Jakob snudde seg og løp rett inn i armene på Tor.

- Haha. Så du prøvde å rømme unna? Men det klarte du ikke, din sleipe, lille drittunge!

- Å, nei. Åssen går det med Pia, tenkte Jakob. Han fikk litt panikk. Plutselig ble det mørkt for Jakob.

Da han våknet, var han i Svein-Hartz gruva.

Pia tenkte bare på Jakob. Hvordan det gikk med han, hvor var han osv. Nå måtte Pia legge seg. Men hun fikk ikke sove så hun kledde på seg og hoppet ut av vinduet.

Nå var hun ute i den kalde natta. Det eneste hun hadde på seg var en tynn genser, en fleece jakke og en joggebukse og noen tynne sko. Nå skulle hun prøve å finne Jakob.

Hun begynte å løpe bortover mot huset til Stene.

Der så hun masse aske og mange bildeler som lå rundt omkring på gårdsplassen.

Hun begynte nå å løpe mot Svein-Hartz gruva.

Det var langt å løpe, spesielt for ei jente som akkurat hadde slått hodet. Men hun gjorde alt for å finne Jakob. Hodet dunka som bare det. Det var som om hun ble pint.

Men nå kom hun fram. - Endelig! tenkte Pia.

Nå måtte hun bare prøve å huske hvor inngangen var.

Hjelp! hørte Pia svakt inne fra gruva. Det må være Jakob! Plutselig husket hun hvor inngangen var, og begynte å løpe innover i gruva. Der satt Jakob bundet fast til en stolpe.

– Endelig! sa Jakob og Pia i kor, Pia løp bort til Jakob og smilte.

Plutselig hørte de stemmer. Det var Sam og Tor!

- Hvor er bilen vår? skrek Sam.

Nå hørte de Stene sin stemme som prøvde å finne på en unnskylding.

- Eh, stammet Stene og fortsatte:

- Den bare gikk i lufta mens jeg passa på guttungen.

- Hvor er han nå? hylte Sam rett opp i ansiktet til Stene.

- Han er lenger inne i gruva, sa Stene like spisst.

- Gå og hent ham! Ropte Tor.

- Jada, jada slapp av, sa Stene lavt.

Så gikk han inn for å hente Jakob.

Pia hadde allerede løst opp Jakob, og nå kom Stene inn.

Der sto Pia og Jakob med teip og tau, og bandt fast Stene. Nå gjorde Stene alt han kunne for å komme seg løs. Jakob og Pia stakk, men det de ikke visste var at Tor og Sam sto der. Nå ble de bundet fast.

Stene ble sluppet fri av Sam og Tor.

Nå satt de i saksa......
Jordet skole 7a

Sentrum Barne- og ungdomsskole, avdeling Byskogen:

- Ha ha ha, lo Sam ondskapsfullt.

Tor tente på en røyk og mumla for seg selv.

- Fillern! skrek Sam.

- Hva skjer a mann? spurte Tor slakt.

- Jeg fikk en stein i hue! mumla Sam.

- Au, jeg og banna Tor.

Steinene begynte å rase sammen som hagel.

- Kom vi stikker, brølte Sam.

- Hva med ungene? ropte Stene.

- Drit i de da, vi blir jo bare kvitt dem, skrek Tor og Sam i kor.

- Ja, men..., brøt Stene inn.

- Øy, bryr du deg om dem eller? spurte Sam som om han hadde fått en ny underbukse med hjerter på.

- Da er det ingen som får vite sannheten, gliste Tor ondskapsfullt.

- Vi stikker, ropte Sam til Tor.

Pia og Jakob sto bundet fast og visste ikke hva de skulle gjøre. Stene reiv av tauet til Pia og beina ut av gruva. Nå var det bare Jakob igjen i den mørke gruva. Pia sto utenfor og var helt fra seg. Hun prøvde å gå inn igjen, men Stene holdt henne.

Tor gikk bort til Stene og spurte:

- Hvorfor tok du med deg drittungen? Vi skulle jo bli kvitt dem, så ingen kunne vite sannheten.

Stene så ned i bakken og sa forlegent: «Fordi hun er datteren min!»

Pia satte i et hyl, hun var helt målløs.

- Det er noe jeg vil fortelle deg, sa Stene lurt.

-Hva da? spurte Pia i et spinkelt tonefall.

- Det er en hemmelig gang mellom skolen og Svein- Harzt gruva.

Jakob reiv seg løs med en stein som var nesten like skarp som en kniv, og gikk rundt i gruva for å finne en utgang, da han plutselig hørte skoleklokka ringe.

Han gikk etter lyden. Da han gikk bortover hørte han Pia sin klynkende stemme.

Han synes han hørte Stene sin stemme også. Det var så mørkt i gruva at han måtte føle seg fremover med de kalde små hendene sine.

Og der, akkurat der, var det en luke. Han åpnet luken, den kalde høstvinden blåste inn.

Jakob følte seg fram med bena, han kunne ikke se noe, det var en lang, lang grop, med et lite glimt av svakt sollys.

Pia gikk nå sammen med Stene, hun følte seg ikke trygg på den merkelige mannen som sier at han er faren hennes.

Stene hadde ikke sagt noe på en lang stund, før han spurte:

- Lurer du på hvor Jakob er?

Pia fikk tårer i øynene. Pia begynte å løpe det hun hadde, hun kunne høre Stene rope etter henne i bakgrunnen, det var en guffen lyd som fikk henne til å grøsse.

Stene var like bak, helt til han snublet i en stein og datt i vått løv.

Pia kunne se huset, det var ikke langt igjen nå. Hun kunne kjenne den deilige saltvannslukten som fikk henne til å føle seg hjemme.

I det hun åpnet døra hører hun moren sin fra kjøkkenet,

- Hei, du er sen!! Sa moren irritert.

Jakob var endelig kommet ut av hulen, da han dumper i magen på Sam og Tor.

Sam og Tor stod der med et ondt og lurt blikk.

- Så du kom deg ut av hulen? brummet Sam.

Akkurat i det Tor og Sam skulle slå en pinne i magen til Jakob, gliste Jakob og sa:

- Se hvem som er bak dere da suppehuer!

Da Sam og Tor snudde seg, så de rektor Jens Bondevik.

- Så det er her dere har vært i hele dag? sa rektor Jens B. sint.

De slapp pinnen og gikk uskyldig forbi rektor Jens B.

I mens satt Pia på loftet med fotoalbumet i fanget.

Hun åpnet det og der så hun bilder av Stene og moren.
Jenny, Linh, Andrea, Rebecca, Lars Jørgen og Oskar, Sentrum Barne- og ungdomsskole, avdeling Byskogen


Nanset skole, 7 AB:

Sam og Tor var kjempesure på Jacob fordi ingen nerder kunne lure sånne barskinger som dem selv. De bestemte seg fort for å finne Stene.

Jacob var meget stolt over at han klarte å lure klassens bøller.

Endelig fikk de igjen, tenkte han kry, men nå måtte han finne søte Pia med de deilige leppene, og det fort.

Jacob beinet mot Pias hus.

Imens satt hun og lurte på om det var Stene eller Bernt som var hennes biologiske far.

Plutselig hørte hun en febrilsk banking på ytterdøren.

Moren til Pia hadde tydeligvis åpnet opp døren før Pia rakk å reagere.

- Det er til deg Pia, ropte moren hennes.

Pia løp ned trappen for å se hvem det var. Der sto Jacob, skitten og svett.

--Kom vi går på rommet mitt, Jacob. Jeg har noe viktig å fortelle deg! hvisket Pia til Jacob.

- Stene er faren min! kom det ut av munnen til Pia.

Jacob reagerte sterkt på det Pia nettopp hadde sagt.

- Er både Stene og Bernt fedrene dine? spurte Jacob forbauset.

- Ehm...je-jeg aner ikke, svarte hun trist.

Etter at de hadde hatt en liten samtale bestemte de seg for å finne Stene umiddelbart.

Mens Pia og Jacob lette etter Stene, var Sam og Tor også på vei til han. De var utrolig sinte på Stene fordi han hadde befridd Pia.

De spekulerte på hvordan de kunne ta sin søte hevn over Stene.

- Han har forrådet oss! sa Tor forbanna mens han slang ut noen stygge ord.

Pia og Jacob kom dit før Tor og Sam hadde rukket å komme til Stene. Jacob ristet hardt i den slappe armen til hans.

Stene reiste seg fortumlet opp.

- Er du like hel? spurte Jacob sarkastisk.

- Ja, ser det ikke sånn ut? sa Stene litt smertefullt.

Plutselig ble det for mye for Jacob, og det kom en haug med spørsmål.

- Hvorfor prøvde du å brenne meg og Pia inne i hytta, hvis du er faren hennes? spurte Jacob irritert.

- Og hvorfor lar du Sam og Tor herse med deg som de vil? Du er en voksen mann for søren! sa Pia arg til stakkars forsvarsløse Stene.

- Det hele startet med at Tor, Sam og jeg begynte med kriminelle handlinger fordi vi måtte sende penger til Bernt, sukket Stene.

- Bernt? ropte Pia og Jacob i kor.

- Ja! Egentlig er det faren til Sam, Bernt, som er skurken. Bernt er nemlig broren til Burch. Burch ville ha Bernt ut av fengslet for da kunne de fortsette med de kriminelle handlingene de har holdt på med i årevis. Men en dag ble Bernt tatt på fersken av purken og ble arrestert, fortalte Stene.

- Jammen, vi møtte jo Bernt i den blå Mazdaen. Han sa at han hadde blitt holdt som slave i seks år i utlandet, sukket Pia.

- Han sa også at han var faren min, så det er veldig vanskelig å vite hva jeg skal tro på, sa Pia helt knust.

- Ja, jeg har egentlig en god forklaring på det, svarte Stene. Han sa at han var faren din, fordi da ble det vanskeligere for deg å anmelde ham.

-- Men hvorfor ble du med på det, da? spurte Jacob oppgitt.

- Sam og Tor kom til meg og spurte om nøkkelen til vaktmester- bua. Jeg spurte dem om hvorfor de trengte nøkkelen. De sa at det kunne de ikke si, med mindre jeg ville være med. Så sa jeg at de bare skulle si det, og da fikk jeg vite alt. Da kunne jeg ikke motstå fristelsen siden saken handlet om penger. Det var noe jeg hadde behov for, fordi jeg hadde satset mange penger på travbanen. Nå er jeg klar over hvor dumt det var.

Jeg tenkte ikke klart. Jeg kunne ikke trekke meg heller, for de hadde alle de bevis som trengtes for å få meg i fengsel. Jeg hadde vært så dum å være med på det, beklaget Stene seg.

Samtidig som Stene hadde fortalt alt om hva som egentlig hadde skjedd, hadde Sam og Tor lett etter Stene over alt, men de kunne ikke finne han noen steder. Så de kontaktet Burch og ble enige om at de skulle møtes i Svein-Hartz gruven.

Ut på ettermiddagen var de framme ved gruven.

Det var ganske kaldt og tåkete. Vinden var ubehagelig. Der sto Burch i den svarte dressen han alltid hadde på seg.

- Jaja, gutter! Hva er det dere vil midt i min verdifulle arbeidstid? Tid er penger guttær, skjønner dere ikke det? sa Burch en smule irritert.

- Ehh, vi vet da det ... men saken er at vi ikke helt vet hvordan vi skal si det. Det virker nemlig som om Stene prøver å trekke seg, stammet de bekymret.

Burch ble rasende over oppførselen til Stene og ba Sam og Tor finne han øyeblikkelig for han visste ikke om Stene ville gå til politiet.

Stene, Pia og Jacob bestemte seg for å dra til Svein-Hartz gruven.

Men de måtte gå til skolen fordi inngangen var rast sammen. De bestemte seg for å ta snarveien igjennom skogen for å komme til skolen.

Etter en stund som føltes som en evighet, var de kommet fram til hulen som førte ned til Svein-Hartz gruven. Det var veldig guffent, kaldt og vått så Stene gikk ned først, så Jacob og til slutt Pia.

- Hvorfor er det et bilde av Adolf Hitler i gruva? spurte Pia med store øyne.

- Eh, det er fordi faren til Burch var med i andre verdenskrig og var sjef i en konsentrasjonsleir.

Og faren til Burch var nazist. Det er derfor det er bilde av Hitler i gruven, for den ble brukt av han før.

Og jeg tror også at Burch er ny-nazist, sa Stene litt usikker.

Plutselig snublet Jacob i noe hardt og falt stygt. Pia og Stene kikket forbauset ned på Jacob som lå der og sprellet som en fisk.

- Hva i alle dager skjedde med deg, Jacob? spurte Pia litt engstelig.

- Jeg tror jeg snublet i en leke eller noe, sa Jacob smertefullt.

Pia plukket opp den harde tingen som Jacob hadde snublet i, og tok bort sanda som var på den.

- Det er en slags pistol, utbrøt hun.

- Den kjenner jeg igjen! Det er den pistolen Sam og Tor brukte da de skjøt meg i armen, gispet han forskrekket.

Sam og Tor hadde lett over alt, men de fant ikke Stene noen steder, så de bestemte seg for å dra tilbake til Svein-Hartz gruven.

Litt senere var de kommet til hulen og fant den morkne luken som førte ned til gruven der hvor Jacob, Pia og Stene var. De hoppet ned gjennom luken og merket at det dryppet ufyselig fra taket.

Pia, Jacob og Stene hørte merkelige lyder som de ikke hadde hørt tidligere. Det var noen som bannet.

Det kunne bare bety at Sam og Tor var på vei mot dem.

Sam og Tor hørte Pia sin lyse og klare stemme. De begynte å liste seg mot dem.

Nå var det ikke mange meterne mellom dem.

- Så det er her du har gjemt deg? brummet Tor.

- Hallo gutter, nå må dette snart ta en slutt! sa Stene.

- Nei, dette tar aldri slutt, sa Sam truende.

- Nei vel, men da er det bare en ting å gjøre da gutter, sa Stene.

- Åja! Hva er det da, «fru» Stene? sa Tor, og prøvde å være morsom.

Stene tok opp våpenet.

- Nå har dere to muligheter. Enten så går dere til politiet, eller så gjør jeg det, sa Stene bestemt.

De ble stående en liten stund for å tenke seg om.

- Eh, ja dere har i grunn rett. Vi burde få en slutt på dette, men jeg vil ikke bli satt i fengsel, sa Sam litt engstelig.

- Nei, ikke jeg heller, sa Tor redd.

- Nei, alt kommer nok til å ordne seg, trøstet Stene.

Tor og Sam var litt skeptiske til å begynne med, men etter en kort diskusjon ble de enige om at det beste var å si ifra til politiet. Sam og Tor gikk til politiet sammen med Stene og forklarte alt.

Stene fikk et år i fengsel.

Tor og Sam var for små til å komme i fengsel, men foreldrene måtte betale en god del med penger.

Stene mistet jobben som lærer, men etter to år flyttet han inn sammen med moren til Pia. De giftet seg og fikk tvillinger som het Oda og Ine.

Jacob flyttet til utlandet med faren sin, men holdt likevel kontakt med Pia via sms og brev.

Burch og Bernt var sporløst forsvunnet.
Nanset skole, 7 AB