Gå til sidens hovedinnhold

Slik begynte det hele

Artikkelen er over 16 år gammel

Jeg bodde i Tønsberg hele oppveksten i et gult hus like ved togskinnene til Vestfoldbanen. Jeg gikk på Slottsfjellskolen, tommer og bygd i centimeter, eller hvordan det var, siden den blei litt for stor, og det var så høyt under taket i klasseromma at du bare savna turnringene.

Søstra mi var ni år eldre enn meg og broren min tolv år eldre enn meg så jeg var en real etterslenger. Jeg prøvde lykken i Tønsbergs Friidrettsklubb, Tønsberg og Omegn Ishockeyklubb, Tønsberg Fotballklubb, TTs skiklubb, Frikirkens ungdomskor, Tønsberg Ten Sing og Tønsberg Rockeklubb.

– Du må begynne å skrive resonnerende stiler, sa fatter'n til meg en gang i åttende. Han hang over meg da jeg satt og skjærte runeskrift med en diger sprittusj i den lilla stilboka. Det må ha vært utpå høsten for regnet pissa ned over vinduene og himmelen spytta på alle som prøvde seg. - Fordeler og ulemper med karaktersystemet, idrettsutøvere som moderne helter, ungdom og alkohol, du må slutte med å skrive tullehistorier, sa fatter'n.

Og det var kanskje da jeg bestemte meg, da jeg skjønte det, ikke som en pekefinger fra tordensky eller lyn fra klar himmel, men mer som noe som sneik seg inn i jakka mi, opp langs nakken og inn i hue, noe som skulle gro fram og dunke meg under skallen da jeg var ferdig med gym i turnstenger og gym på videregående.

For etter tre merkelige år og en mislykka russefeiring ved Tønsberg Gymnas, noen år med litt farting, jeg bodde i Danmark det første året etter videregående, jeg var i Bødø med forsvaret, endte jeg opp i Fetsund. I en liten kald kjellerleilighet, etter å ha lest «Beatles». Og så satt jeg der, med pennen i handa og en fillete liten blokk i fanget og skreiv som om det var jeg som hadde finni opp kulepennen. Det var nok sånn det var. For jeg har kanskje dårlig hukommelse. Som gjør at jeg kan huske ting akkurat sånn som jeg vil.

Det var kanskje sånn jeg begynte å skrive.

Fra hjemmesiden www.kjentfolk.no/forfattere/eeg