I et tidligere innlegg antydet at jeg at bygningsstein fra slottet øverst i Herregårdsparken kunne være gjenbrukt i Hospitalet, som sto ferdig i 1760, mens steinslottet i Herregården må være påbegynt etter at Gyldenløves holdt sitt bryllup i Herregården i 1677. Steinslottet ved Christian Fredriksvei sto ferdig da Gyldenløve døde i 1704. Sønnen Ferdinand Anton Danenskjold overtok da som 16 åring grevskapet Laurvig, og han kunne overhodet ikke tenke seg å bo i Larvik. Et land som danskene regnet som lite sivilisert. Steinslottet ble da stående ubrukt i mange år til det ble bestemt å bruke steinene i et nytt steinbygg ved siden av kirken, som skulle bli hjem for fattiglemmer og erstattet en trebygning fra 1736.

Den tredje greve av Laurvig Grev Fredrik Ludvig Danneskjold foretok den høytidelige innvielse i 1760, og det var 56 år etter Gyldenløves død. Utgiftene til Hospitalet kom på over 10.000 riksdaler, men greven hadde skaffet seg økonomisk støtte fra enkedronning Anna Sofie og fra hennes sosialfond og ved å selge en porselens samling. Vi kan vel kanskje tilføye at Gyldenløve også har vært en betydelig bidragsyter med sine stein.

Da må vi spørre. Hvordan så steinslottet i Herregården ut?

Den eneste slottsbygningen i Norge fra den perioden er den vakre bygningen i Rosendahl.

Baroniet i Rosendahl var Norges eneste baroni og ble opprettet i 1678. Selve slottet sto ferdig i 1665 og var med det ferdig to år før Gyldenløve giftet seg i Herregården. Norges rikeste arving Karen Mowat giftet seg med Ludvig Rosenkranz som var en stolt men fattig dansk adelsmann. Som bryllupsgave fikk de gården Hatteberg i Kvinnherad. Ludvig ville helst bygge en borg men det var ikke lov i Norge. Resultatet ble Skandinavias minste slott, og vi kan vel regne med at slottet i Larvik har vært større, men muligens i samme stil, da det var fra samme periode. Og vi kan kanskje glede oss over at steinene som skulle danne rammen rundt aristokratiets hverdag og festlig samvær isteden tok vare på samfunnets svake og fattige skjeler.