I Dagbladets lederartikkel den 21.07.22 skriver avisen at de rike må bidra med mer til fellesskapet. «Velferdsstaten vår har et alvorlig finansieringsproblem», skriver avisen. Det er vanskelig å forstå den påstanden. Norge bruker cirka dobbelt så mye som eksempelvis Finland og Sverige i offentlige utgifter per innbygger. Argumentasjonen til Dagbladet minner om logikken til sheriffen av Nottingham i Robin Hood – det offentlige skal ese ut, og nordmenn flest skal beholde stadig mindre av egen verdiskaping.

Dagbladet må ha glemt at inntektene fra salg av norsk olje og gass er rekordhøye. Ifølge Nordea vil den norske staten tjene 1200 milliarder kroner på salg av olje og gass i 2022 alene. I 2021 hadde Norge en netto kontantstrøm på 287,5 milliarder kroner på petroleumsvirksomhet. Staten anslår at den vil ha 933 milliarder kroner i netto kontantstrøm i 2022. Med andre ord kan den norske stat bruke langt mer enn dobbelt så mye per innbygger i offentlige utgifter i 2022, sammenlignet med Finland og Sverige. Dette gjør det enda vanskeligere å forstå Dagbladets påstand om at den norske velferdsstaten har et alvorlig finansieringsproblem.

Et annet argument som Dagbladet bruker, er at det er rettferdig å skattlegge de rike hardere. I Norge må man betale stadig høyere andel av inntekten i skatt, jo mer man tjener. Trinnskatten erstattet i 2016 toppskatten. I tillegg til den alminnelige inntektsskatten på 22 % og trygdeavgift på 8,0 % eller 11,2 % for næringsinntekt hvis man er selvstendig næringsdrivende, må man betale trinnskatt på opptil 17,4 %. Maksimal skattesats på inntekt er dermed 50,6 % for selvstendig næringsdrivende og 47,4 % for ordinære lønnstakere i Norge. Skattesatsen for lønnstakere inkluderer imidlertid ikke arbeidsgiveravgiften, som arbeidsgiveren må betale for å gi lønn. Arbeidsgiveravgiften utgjør de fleste steder i Norge 14,1 %, og regnes av brutto lønn. Arbeidstakere betaler på det høyeste 47,4 % av egen inntekt i skatt, i tillegg kommer 14,1 % av bruttoinntekten i arbeidsgiveravgift. For hver 100 kroner på høyeste trinnskatt-nivå betaler man altså 61,4 kroner i skatter og avgifter. Ut over at man må betale inntektsskatt av pengene, hvorav noe blir igjen som formue i skattemeldingen, krever det offentlige årlig 0,7 % av formuen i formuesskatt. I tillegg betaler «de rike» skatt på utbytte på 35,2 %. Hvordan Dagbladet kan mene at «de rike» betaler for lite skatt, er vanskelig å forstå.

Hvordan er det for øvrig rettferdig at personer som velger å arbeide hardt og har høy utdannelse med mye ansvar og derigjennom høy lønn, må betale en stadig høyere andel av lønnen sin i inntektsskatt? Tjener man 2,3 millioner kroner slik som LO-leder Peggy Hessen Fælsvik gjorde i 2021, vil en flat skattesats på eksempelvis 30 % gjøre at man betaler 690 000. Det er mye mer enn hvis man tjener som Ola eller Kari Nordmann, med gjennomsnittlig lønn 610 000 kroner og betaler 183 000 kr.

Under den sosialdemokratiske Regjeringen til Støre og Slagsvold-Vedum har staten fått kraftig økning av inntekter fra salg av olje, men også inntekter fra strøm har økt kraftig. Bare i perioden desember 2021-mars 2022 anslås det at staten får 24 milliarder kroner i økte strøminntekter.

I tillegg til formuesskatt og inntektsskatter, har vi også mange særavgifter i Norge. Bare for biler har man engangsavgift, vektavgift, effektavgift, trafikkregistreringsavgift (tidligere årsavgift), omregistreringsavgift, veibruksavgift, CO₂-avgift, NOx-avgift, smøreoljeavgift, piggdekkavgift, bompenger og merverdiavgift. Ser man på andre avgifter har vi eksempelvis merverdiavgift, avgift på elektrisk strøm, eiendomsskatt, dokumentavgift, avgifter på drikkevareemballasje, tobakksavgift, alkoholavgift, flypassasjeravgift og medieskatt.

Den tidligere nestlederen i Arbeiderpartiet, Einar Førde, illustrerer tankegangen til politikerne i blå, røde og grønne sosialdemokratiske stortingspartier godt: «Det å finne på lure avgifter som folk ikkje veit dei betalar, det er ein fin del av politikarlivet. Avgift er noko av det finaste i eit demokrati. Avgift er sivilisasjon».

Med en stadig større stat, selv under Erna Solberg og hennes såkalte borgerlige regjeringer, er det på tide å prøve noe helt nytt. Det er på tide å ta inn over oss at private husholdninger har fått drastisk svekket økonomi som følge av økt rente, historisk høye strømpriser og drivstoffutgifter. Gjør som Robin Hood – la befolkningen slippe ikke bare drivstoffavgifter, men også strømavgifter og fordyrende avgifter på mat. Det beste valget nå er å sette offentlig sektor på en historisk slankekur, og gi nordmenn skattelette og avgiftslette.