Gå til sidens hovedinnhold

Spart seg til fant?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fra de første år etter krigen husker jeg at bestyreren for E-verket fikk ros av enkelte for å være sparsommelig og bruke lite penger. Men strømledningene var tynne og boligene hadde vipper som brøt strømmen slik at lyset blunket når man brukte for mye, hos oss over 1200 W, mins jeg rett.

Så i ØP 08.09.21 kan vi lese at kommuneøkonomien er helsvart og at eiendomsskatt rykker stadig nærmere. Det vises til kommunedirektørens (rådmannens) halvårlige rapport om kommuneøkonomien, hvor konklusjonen er rimelig klar: «Strategidokument for 2022–2025 vil bli fremmet med til dels drastiske og betydelige forslag om nedskjæringer, samt redusert nivå og kvalitet på mange tjenester. Samtidig vil ikke dette være nok til å sikre et forsvarlig eller lovlig budsjettforslag og kommunedirektøren blir tvunget til å fremme et konkret forslag om eiendomsskatt allerede fra 2022.»

Høyres umiddelbare reaksjon på dette var: «Vi i Høyre er klare til å ta upopulære grep både knyttet til nedskjæringer, strukturendringer og økning av egenandeler. Men vi mener eiendomsskatt er en usosial skatt som rammer skjevt og tilfeldig, og vi kommer ikke til å gå for det. Vi mener det finnes andre muligheter.»

Er en av disse andre muligheter at Høyre vil innføre den samme avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform som regjeringen innførte for staten i 2015? Ved å kutte 0,5 prosent av de bevilgede driftsutgifter hvert år framover (1,5 milliarder kr for 2016), ville virksomhetene gjennomføre tiltak for å bli mer effektive – og produktiviteten ville øke slik som i næringslivet. Men det er umulig å måle omfang og kvalitet på produksjon av offentlige tjenester innen for eksempel helse og skole på samme måte som man måler mengde og kvalitet på produksjon av fysiske gjenstander i næringslivet. Dertil krever produktivitetsvekst ofte investeringer i bedre produksjonsutstyr og -metoder.

Eller kanskje Høyre heller vil stille minst like strenge kompetansekrav til politikere som til lærere og «avskilte» politikere som ikke fyller kravene? De bør da ha minst 4 i matte, og det bør stilles krav til politikerne slik at politikken blir innholdsrik og relevant for velgerne. Dertil bør man kunne kreve at de kan forstå og gjøre rede for enkle økonomiske og sosiale sammenhenger. Videre bør de kunne skille fri diktning og ren historiefortelling (nyliberalt vrøvl) fra klare saksopplysninger og fakta (i kommunale utredninger).

Er det mulig å unngå eiendomsskatt i Larvik? Spør ØPs sjefredaktør få dager senere, og viser til den helsvarte kommuneøkonomien. Han spør også om Høyre kan gå tilbake på prinsippet om at eiendomsskatt er en usosial skatt som rammer skjevt og forskjellig, når Larvik Høyre gikk til valg på å garantere at det ikke blir innført eiendomsskatt i Larvik. I partiprogrammet for 2019–2023 står det: «Høyre er garantisten for at eiendomsskatt ikke innføres i Larvik kommune. Eiendomsskatt vil svekke mulighetene for økonomisk vekst og nyetablering. Tilliten til at Larvik ikke innfører eiendomsskatt, er viktig både for å bevare eksisterende virksomheter, og for å trekke til seg nye etableringer.»

Situasjonen er, at i tillegg til ei stor gjeld som må nedbetales, blør Larvik-skolen og kommunen betaler dyrt for pasienter som den ikke klarer å motta fra sykehusene. Kort sagt, det virker som man sliter i alle kommunale virksomheter og at en rekke nye ordninger ikke fungerer etter hensikten. Dagens tilstand i skolen kan ikke fortsette og innen helse og omsorg har det aldri vært verre enn nå. Regningene fra staten hoper seg opp i kommunen, med over 400 000 kr for 80 overliggerdøgn på ei uke. Ved å øke bemanningen vil kommunen imidlertid kunne spare mye penger, sies det. Forstår jeg det ordføreren skrev i ØP i mars rett, så sto skriften på veggen imidlertid krystallklar allerede i 1989, med formidable utfordringer.

Hva så med eiendomsskatt? Etter hva jeg kan se, er det registrert 22 328 boliger i Larvik, hvorav 57 % er eneboliger, 23 % småhus og 20 % leiligheter. Dertil er det 4841 hytter og andre fritidsboliger i kommunen samt et betydelig antall næringsbygg. Til forskjell fra syke- og aldershjemsplasser som er i bruk hele året, blir de fleste fritidsboliger og -båter benyttet bare kort tid av gangen. Dette må da bety en voldsom binding i død kapital og en kolossal sløsing med nasjonens ressurser?

Til utregning av eiendomsskatten har eksempelvis Porsgrunn kommune valgt å bruke formuesgrunnlag (boligverdi) fra Skatteetaten, post 4.3.2 i skattemeldingen, og kommunen gjør noe forskjell på primærbolig og sekundærbolig. Bolig-, fritids- og landbrukseiendommer har en sats på 4‰, mens satsen for næring er 7‰. Boligverdien reduseres med 40 % ved beregning av eiendomsskatten, slik at man betaler eiendomsskatt på 60 % av skattepliktig boligverdi (som ligger langt under markedsverdien). En bolig til tre millioner kroner må dermed betale kr 7 200 i eiendomsskatt for 2021. Porsgrunn har ikke noe bunnfradrag mens Bamble har 300 000 og Skien 600 000 kroner. Fra 2020 er makssatsen 5 promille etter vedtak i statsbudsjettet.

Men her får kommunedirektøren gjøre rede for saken og komme med forslag. Hvis politikerne er kreative og gjør eiendomsskatten «tålelig» rettferdig, behøver de kanskje ikke å frykte for å bli «avskiltet» ved neste kommunevalg?

Kommentarer til denne saken