For mange barn slutter tidlig fordi det ikke satses nok på breddeidrett. Det kommer som oftest av at mange barn blir pushet fram slik at de fremstår som «stjerner» allerede i 8-10-års alderen. Det er slett ikke sunt. Alle fortjener et tilbud om trening og få spille.

Vi ser det på fotballbanen, håndballbanen og innen de individuelle idrettene. Spesielt er det synlig i fotballen og håndballen. For enkelte trenere/lagledere gjelder det å toppe laget mest mulig for at man skal vinne kampene med flest mulig mål. De som da ikke er blant de beste må slite benken det meste av kampen, og blir til slutt lei. Dermed slutter det alt for mange barn før «idrettskarrieren» har kommet skikkelig i gang.

Er det sååå viktig?

Jeg skjønner at for noen er det viktig å vinne kamper. Ingen liker vel egentlig å tape? Men jeg ser det fra en litt annen vinkel. Hvorfor skal man ikke heller prøve å bruke mer tid på å få alle spillere opp på et bedre nivå? Det får man kun ved å trene på mye av det man er dårlig på. Og deretter omsette det i praksis. For å få det til må de få spilletid sammen med de beste, og også sammen med de dårligste. Et lag blir aldri bedre enn det svakeste leddet, og da må de også få sjansen til å spille og trene sammen med de som er hakket bedre.

Hvis man differensierer, les topper laget, alt for tidlig får man som regel problemer med etter hvert å stille lag. Som regel i både håndball og fotball startes det med femmerlag. Blir det da slik at bare de fem-seks beste får mye spilletid, blir de andre lei og slutter. Derfor blir det også færre lag i de eldre klassene når man går opp til sju, ni og elleve spillere. Ingen gidder å være benkesliter bestandig. Dessuten synes man ikke det er gøy å bare trene uten å få være med på kamper. Eller kanskje bare få spille noen få minutter hver gang.

Like gode

Dessverre finnes det også alt for mange med den meningen at «min sønn er mye bedre enn din (hans)/min datter er mye bedre enn din (hennes).» Hvor mange ganger har vi ikke hørt at «jøss, hvorfor bruker de han/henne i stedet for datteren/sønnen min?» Ofte bruker man spillere som kanskje har det største talentet, men som kanskje ikke gidder (eller kan) trene hver gang i stedet for en som er treningsvillig og er til stede på hver trening. Det er heller ikke sunt, og gir en dårlig effekt over tid.

Som nevnt hender det dessverre ofte at de som er veldig tidlig framme, slukner, og etter hvert slutter fordi de ikke oppnår den ønskede suksessrike karrieren når de når voksen alder. (Eller før det også). Mange som trener og trener blir ofte bedre, og vi har jo sett at de som står på over tid også kan bli veldig gode spillere, eller gode utøvere i andre idretter. Noen er barnestjerner mens andre blir bedre med alderen. Sånn er det bare!

Vær så snill...

Derfor har jeg en bønn til alle fotball- og håndballklubber, ikke begynn med spesialisering eller differensiering for tidlig. Uansett ikke i barneidretten. Vi har plass til alle, og har ingen å miste. Hvis man har 30 barn når de er 10-12, og bare har igjen halvparten når de er 16, har man vel ikke gjort jobben godt nok overfor dem som har sluttet? De skulle hatt et like godt tilbud som de som er igjen. Både når det gjelder trening og kamper.

Gi alle en sjanse, og la alle få spille like lenge. Bruk gjerne klokke slik at alle får lik spilletid. da blir alle barna fornøyd og vil synes at idrett, sport, håndball/fotball er gøy. Og det er det vi alle ønsker innerst inne.

Hilsen Morten Skifjeld, sportsidiot som er opptatt av fair play og breddesatsing