I jula er maten viktig for de fleste av oss. Det å ta bevisste valg om å spise kortreist, lokalt og mest mulig norsk heier jeg på. Selvsagt koser jeg meg over både appelsiner, mandler og spennende krydder som importeres, men det jeg kan få tak i som er norsk ligger mitt hjerte nær.

Hvordan kan vi få mer lokal matproduksjon, øke bærekraften og gi forbrukerne mer av maten de ønsker? Her er 10 tiltak jeg tror vil bidra til at veien fra jord til middagsbord blir kortere:

1. Kunnskap og forståelse om matproduksjon. Det å lage mat til egen befolkning er noe av det viktigste vi kan gjøre, men må formidles. Fra barnehagebesøk, Åpen Gård-arrangement, Mat og helse i skolen, informasjon på melkekartonger til å få flere til å søke restaurant og matfag, landbruksskole og fiskerilinjer. Enhver matprodusent og matarbeider er rein beredskap.

2. Jordvern. Under tre prosent av jorda kan dyrkes. Når IKEA nå snur enda en gang og allikevel vil bygge handelsbygg på Vestby, blir det ikke mere mat av det. Streng politikk på jordvern formidla på forståelig måte bidrar til at folk forstår verdien av norsk mat.

3. Skolemat til alle. Jeg er entusiastisk skolematforkjemper som mener at sunn og god mat, spist sammen rundt felles bord er sosialt utjevnende, gir folkehelse, mindre mobbing og bedre integrering. Formidling av verdier og respekt for maten, kunnskap om matsvinn og nærhet til produksjon gjennom bruk av lokale produsenter kan være mereffekt.

4. Faget Mat og helse på skolen, skolehager, matkultursenter og 4H er eksempler på mer og mindre organiserte opplæringsarenaer der matkunnskap formidles, læres, lekes inn og bygges opp. Barn og ungdom må aldri undervurderes i sin vei til å bli bevisste forbrukere på matfeltet.

5. Merkeordninger som NYT Norge fungerer! Jeg var i Operaen i Oslo 8. mai 2009 da NYT Norgemerket ble lansert av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk. Merkeordningen lever fortsatt godt og andre merkeordninger er kommet til. Forskningsresultatene fra SIFO viser ulike resultater og kjennskap til de ulike merkene, men jeg er overbevist om at merkeordninger bidrar positivt.

6. Andelshager, REKO-ringer, Bondens Marked og lokale markeder, matkasser av ulike slag og andre løsninger fungerer på ulikt vis. Jeg mener uavhengig av størrelse og suksess at dette er veldig viktig. Om det ikke gir mest i volum, vil jeg påstå at det også gir effekt i form av matbevissthet.

7. Jordbruksoppgjøret, vårt særnorske system utenfor EU med direkte forhandlinger med faglaga og staten hvert år er, er et felles politisk prosjekt med nordiskmål om matproduksjon i hele landet. Regjeringa gå i siste jordbruksoppgjør mere på et år enn forrige regjering i de åtte forrige åra til sammen, og har lova å tette inntekstgapet til andre lønnsgrupper. Landbruks- og matminister Sandra Borch har bidratt til framtidstro.

8. Distribusjonssamarbeid mellom store og små. Da TINE begynte å hente og levere lokalprodusert mat av ulikt slag i TINEs lastebiler rundt i landet for mer enn 15 år siden var det viktig. Dette fungerer fortsatt bra fikk jeg høre da jeg besøkte TINE i på Sem i Vestfold nylig.

9. Framtidas nye produkter. Hvordan øke sjølforsyningsgraden av norsk mat slik vi vil? Det forskes stadig på nye måter å produsere på og på arts- og sortsutvikling. Med Norges ekstremt lange kystlinje er tang- og tareproduksjon et eksempel. Vil vi spise mer insekter? Sortsutvikling av mer holdbare frukt og bærsorter er andre eksempler, for eksempel bringebær som holder seg lengre enn før.

10. Mye omsorg i mat. Til slutt må vi huske at når vi snakker om kortere vei fra jord til middagsbord må det gjelde alle. Fra sunn og næringsrik spedbarnsmat til mat i alderdom, i hjem, sykehjem eller på institusjon. Det må lages mat på hvert sykehjem og institusjon og også der tilbys lokalmat og tradisjonsmat som gir variasjon og matglede i eldre år. Nærhet til maten gjennom året gir gode opplevelser i år der vekta raser nedover for altfor mange. Innkjøpsordninger er stikkord her.

Noen av oss ønsker og har mulighet til å handle aktivt fra direktesalg, andelsgårder og lignende. Jeg er sikker på at et bevisst forhold til lokalmat gir større bevissthet på valg av kvalitetsmat i hele handlekurven. Ikke alle steder eller i alle faser i livet får vi det til. Vi trenger store og små produsenter. Norsk mat som produseres, og selges skal være trygg og god enten den produsert i småskala eller storskala.

Hører middagsinspirasjon hjemme i den politiske debatten? Selvfølgelig. Å sikre befolkninga nok og trygg mat, så langt som mulig basert på norske ressurser er et av de viktigste samfunnsoppdraga vi har. Velger vi derimot bort norsk mat og drikke bort setter vi nærmere 100 000 arbeidsplasser på spill.

Gledelig jul med norskprodusert mat der du kan!