Saken gjelder krav om ubetalt lønn til klubbdirektøren for 2013; hvorvidt Bruun Hansen hadde frasagt seg denne eller ikke. Det nye (sittende) styret ble i hovedsak valgt på årsmøtet i mars 2015 og overtok et regnskap for 2014 som viste et underskudd på 8,2 mill. og en negativ egenkapital på 14,6 mill. 2014-resultatet var belastet med 2 mill. for avvikling av Jippi Lekeland og egenkapitalen ble korrigert med en tilbakeføring av en stor sponsoravtale (ca. 4,5 mill.) som viste seg ikke å være reell.

LES OGSÅ: Trenger tre millioner for å opprettholde satsingen

I forkant av årsmøtet i mars 2015, var det igangsatt en aksjon for å redde klubben fra konkurs. Takket være bidrag fra sponsorer, bedrifter og svært mange privatpersoner, kom det inn tilstrekkelig med midler for å kunne videreføre LHK sin stolte historie som Norges beste kvinnehåndball lag. Mye av gjelden fra 2014 kunne gjøres opp, men deler av dette ble også finansiert gjennom forskudd fra sponsorer. I så måte kunne kortsiktig gjeld refinansieres langsiktig. Det ga klubben er pusterom.

Styrets fokus etter årsmøtet våren 2015 var klubbens fremtid og å komme i mål med nødvendig opprydding. Ikke minst var det en prioritert oppgave å få avviklet driften av Jippi Lekeland i klubbens regi. Dette prosjektet har samlet sett gitt klubben 6–7 mill. i tap. I tillegg var det nødvendig å få bedre balanse mellom inntekter og kostnader. Det skulle senere vise seg at utstyret som var innkjøpt til Jippi ikke var sertifisert og avvikling ble den eneste utvei. I 2015 ble regnskapet gjort opp med et lite overskudd på 217.000.

Kort tid etter redningsaksjonen vinteren 2015, mottok klubben krav om bl.a. 5 måneders lønn til Bruun Hansen gjeldende 2013. Kravet ble vurdert av styret sammen med revisor og advokat. I tillegg ble tidligere styreleder kontaktet for å belyse saken da det ikke forelå noen avtale som kunne dokumentere kravet.

Klubbdirektørens påståtte krav ble avvist av LHK med følgende begrunnelse:

a) Et slikt krav var ikke innarbeidet som gjeld i regnskapet for 2013.

b) Klubbdirektøren sammen med styreleder og økonomiansvarlig hadde undertegnet en fullstendighetserklæring for regnskapet 2013 hvor de bekrefter at alle forpliktelser (inkl. ev. lønnskrav fra klubbdirektør) er innarbeidet.

c) Det forelå ingen avtale mellom daværende styreleder og klubbdirektøren om dette.

d) Klubbdirektøren hadde på styremøte høsten 2014 muntlig bekreftet at han ikke hadde lønn til gode fra 2013.

Styret anså med dette at klubben ikke hadde noen forpliktelse til å betale for et udokumentert krav som ligger langt tilbake i tid. Saken ble innklaget for Tingretten i september 2015, med påstand om at LHK skal betale et krav på vel 888.000,- + saksomkostninger. Deler av dette ble frafalt under rettssaken. LHK vant saken da dom ble avsagt 1.2.16.

Saken ble anket til Agder lagmannsrett med et krav på 5 måneders lønn pluss saksomkostninger i to rettsinstanser. Selv om 4 av 6 vitner bekreftet at klubbdirektøren hadde frasagt seg 5 måneders lønn for 2013, ble LHK den 16.12.16 dømt til å betale klubbdirektøren sitt påståtte tilgodehavende fra 2013 pluss alle saksomkostninger.

Slik vi forstår det, var manglende skriftlighet omkring frafall av daglig leders lønn et viktig argument for rettens beslutning. I alt er LHK dømt til å betale ca. kr 1 mill.

Etter å ha behandlet dommen på et ekstraordinært styremøte den 20.12.16, besluttet LHKs styre å be om en grundig juridisk vurdering av våre rådgivere m.h.t. om dommen kan ankes til Høyesterett. På prinsipielt grunnlag er det vår oppfatning at dommen er feil. Lønnskravet ble ikke innarbeidet som gjeld i regnskapet, og både klubbdirektør og styreleder har signert for riktigheten av de opplysninger som er gitt i regnskapet for 2013. I så måte ser Lagmannsretten i sin dom bort fra at både Regnskapsloven og NIFs regler for regnskapsrapportering er brutt ved avleggelse av regnskap for 2013.

Nå gjenstår å se hva våre rådgivere kommer fram til hva gjelder objektivt grunnlag for en eventuell anke til Høyesterett. Saken vil stå sentralt på vårt ekstraordinære styremøte 12. januar hvor alle sider av en eventuell anke blir vurdert, eller andre relevante tiltak. Larvik HKs økonomi er fortsatt meget anstrengt. Styret vil således vurdere nøye fremover hvilke tiltak som skal iverksettes for å bedre denne uavhengig av en beslutning om å anke.

Larvik HK har et ønske om å være en god ambassadør for Larvik og prestere håndball i verdensklasse for vårt publikum. Styret tror dette er viktig for Larvik spesielt og Norsk kvinnehåndball for øvrig. Denne ambisjonen krever en viss økonomi, og vi er meget takknemlig for alle som bidrar til at dette eventuelt kan realiseres.

Styret har imidlertid et ansvar for den anstrengte økonomien til klubben og er seg bevisst dette. Nevnte dom forsterker selvsagt dette fokuset. Tiltak for å sikre fremtidig drift vil således også fremover være prioritert parallelt med sportslige ambisjoner i så måte.

I en artikkel i ØP 22.12.16 uttaler Gro Hammerseng seg på vegne av ansatte og andre som er med i arbeidet med å restituere klubben økonomisk. De ansattes bekymring for egen arbeidsplass er i høyeste grad til stede og de viser et engasjement for klubbens fremtid utover det en kan forvente. I et tilsvar samme dag, på vegne av sin klient Bruun Hansen, uttaler advokat Berglie at han ikke forstår disse synspunktene. Han skriver bl.a. følgende:

«Dersom LHK hadde stått ved sine lønnsforpliktelser uten å framtvinge en prosess, ville LHK ha sluppet alle ekstrakostnader, dvs. med under halvparten av de totale kostnadene. LHK har i tillegg under prosessen blitt forelagt løsninger som hadde medført minimale eller ingen kostnader for LHK, men det har ikke vært av interesse for LHK.»

Kravet i tingretten utgjorde opprinnelig ca. kr 888.000 med tillegg av saksomkostninger. Det er riktig at det ikke ble tatt noe initiativ fra vår side til forlik vedr. lønnskravet i denne prosessen. Dette henger sammen med at styret kunne risikere et personlig ansvar hvis man betalte ut et slikt krav fra 2013 da dette ikke var oppført som gjeld i klubbens regnskap for 2013. Regnskapet var sendt styret for godkjenning av klubbens den gang daglige leder Bruun Hansen, hvoretter styret godkjente dette og oversendte det årsmøtet for endelig godkjenning. Dette etter vanlig måte. Dette standpunktet ble støttet av klubbens advokat og revisor.

Videre skriver advokat Berglie:

«Jeg er noe overrasket over at spillerne uttrykker at de er «knust, skuffet og sjokkert». Dette er spillere som har fått lønnen sin utbetalt i sin helhet og til tiden, hele høsten 2013, blant annet fordi Bruun Hansen utsatte lønnen sin. LHK oppga i retten en forventet omsetning på ca. 20 millioner i 2016, og hvor store deler av dette går til lønninger.»

Det medfører riktighet at spillerne og øvrige ansatte har mottatt sin rettmessige lønn hele tiden. Dette takket være den økonomiske redningsaksjonen vinteren 2015, en vesentlig nedbemanning i administrasjonen og at spillere/ansatte aksepterte redusert lønn de siste 4 måneder i 2015. I tillegg til lønn har klubben også andre kostnader. Fordelingen er ca. 60 % lønn og 40 % andre kostnader.

Grunnen til at de ansatte i klubben er veldig skuffet over denne dommen er at den utfordrer den økonomiske situasjonen til Larvik HK kraftig, hvis den blir stående. Den vil ramme de ansatte og høyst sannsynlig påvirke den sportslige satsingen fremover. M.a.o. true det arbeidet det veldig mange mennesker har bidratt med fra januar 2015, nemlig å videreføre klubbens flotte historie.

Dersom dommen blir stående, vil klubbens fremtid trolig avhenge av om vi kan mobilisere larvikssamfunnet for å sikre et forsvarlig og langsiktig økonomisk fundament for å opprettholde LHKs unike posisjon.