Lærer ved Norskskolen i Larvik, Heidi Reif, ivrer etter å etablere Lozanovs metode i norskopplæringen i Larvik.

– Dette kan bli revolusjonerende for oss, sier Reif, og mener innvandrere i Larvik kan få en ny hverdag med en bedre språkopplæring. Hun viser til at tildelt tid til språkopplæring er begrenset, og at en bedre utnyttelse av denne tida ville vært bra.

Siden 2. mars har Heidi Reif, Nina Flem, også lærer ved Norskskolen, Jannicke Lille Haugen ved Larvik kultursenter, prosjektleder for Metodeutvikling i norskopplæringen for voksne innvandrere, Lisa Hartmark og prosjektmedarbeider Barbro Thorvaldsen, fått tett oppfølging og innføring i metoden av selveste Georgi Lozanov. Han var invitert til presidenten i Brasil, men valgte heller å dra til Larvik.

– Hva trekker deg til Larvik?

– Min gode venninne Lisa Hartmark inviterte meg, og jeg ville gjerne komme for å holde kurs for hennes kolleger her i Larvik, som er veldig dyktige, skryter professoren. Han er imponert over de fem damen, som i ti dager har blitt kurset av Lozanov. Professoren har brukt Larviks-damene som gode eksempler, og har filmet presentasjoner og sekvenser som de har gjort. Filmen vil han bruke som demonstrasjon i videre arbeid med metoden.

– Lucky lille Larvik, takket damene tilbake, som er dypt takknemlige for at den populære og svært anerkjente mannen valgte å bruke tiden sin i Larvik. I april skal han skal delta på konferansen «Metoder i fokus» – norskopplæring for voksne innvandrere, i Oslo.

Lozanov har brukt mange år av sitt liv på utarbeide en raskere metode for å lære et nytt språk. I ti år ble han nektet utreise fra sitt eget land med kommunistisk styresett. Det vanskeliggjorde hans arbeid. Først da det kommunistiske styret falt kunne han ta opp igjen samarbeidet med vestlige forskere og pedagogiske institusjoner.

Lozanovs metode bygger på at eleven ikke skal undervurderes. Det er viktig at læreren ikke ser språkklassen som en klasse med sterke og svake elever, men behandler klassen som et miljø, der hver elev får en annen rolle enn seg selv.

– Det avhenger av at læreren «love it», poengterer Lozanov gjentatte ganger, og understreker hvor viktig det er at læreren legger opp undervisningen i tre sekvenser i et korrekt system, med en introduksjon, der læreren setter elevene inn i et miljø/tema for timen, deretter opplesning til musikk, kalt konsertlesing. Den siste sekvensen i en leksjon er lek, spill og aktiviteter.

– Det viktige er at en aktivitet aldri skal gjentas. Det skal alltid komme på en ny måte hver gang, satt i et system, forteller Nina Flem. Hun demonstrerer hvordan en god introduksjon skal foregå for en nybegynnerklasse. Utkledd som bestemor kommer hun inn i klasserommet og setter elevene raskt inn i en rolle som hennes barnebarn.

Flem skjuler ikke sin fasinasjon over metoden, og håper denne måten å drive språkopplæring på raskt kommer på plass i Larvik.