16. juni i fjor fikk Steinar Bjerkli alle foreldres skrekkbeskjed. Sønnen var død. Øyvinds største lidenskap hadde tatt livet av ham. Nå håper faren at hittil ukjente vitner kan kaste nytt lys over hva som skjedde i Svartangveien den våte sommer-dagen for syv måneder siden.

I et innlegg som ØP trykker i dag etterlyser Steinar Bjerkli vitner som kan ha sett noe som til nå ikke har kommet frem. Noe som kan forklare hvorfor 38 år gamle Øyvind Bjerkli mistet kontrollen over sykkelen ned hårnålssvingene i Svartangveien under fjorårets Farrisrunde. En årsak som ikke bare handler om stor fart og glatt veibane.

– Eventuelle tilskuere kan jo ha forlatt stedet før politiet kom. Og etterpå kan de ha tenkt at politiet har fått den informasjonen de trengte, sier Bjerkli på telefon til Østlands-Posten.

Tiden etter dødsfallet har vært vanskelig for 67-åringen og hans kone Annik. Nylig har de lagt bak seg en tøff julefeiring, den første uten deres eneste barn.

– Øyvind var en spesiell gutt, forteller han.

– Han var svært nøye i forberedelsene til løp, og hadde også ofte befaring i forkant. Han var rett og slett en pirk uten like, og det er veldig rart at han skulle gå på en sånn blemme. Jeg tror at han har bremset på grunn av et fremmedelement av noe slag.

Bjerkli forteller at sønnen levde for sykkel og ski. At han skrudde på sykkelen konstant. Byttet dekk før hvert løp. Syklet med pulsklokke og førte alle dataene inn på pc.

– Han var allerede påmeldt til tre ritt etter Farrisrunden. Jeg måtte melde ham av dem. Senere har det stadig kommet påminnelser. Da vi solgte leiligheten hans på Nordstrand. Utstyret hans. Bilens hans. Når vi er på hytta. Det kommer noen tårer i ny og ne. Man kommer aldri helt over en slik tragedie, medgir hamarsingen, som pleide å få besøk av sønnen hver helg.

– Men han var mest innom for å spise. Han trente hele tiden, gjerne på området rundt hytta vår ved Sjusjøen.

Steinar Bjerkli besøkte selv ulykkesstedet sammen med politiet i høst, og han har planer om å dra ned fra Ridabu ved Hamar igjen. Han erkjenner at innlegget han i dag har på trykk tar opp et vanskelig og sårt tema, og han har gått mange runder med seg selv før han valgte å sende det.

– Men kanskje finnes det andre medvirkende årsaker til denne tragiske ulykken. Og jeg synes jeg skylder sønnen min å gjøre et forsøk på å finne ut av det, selv om Øyvind ikke kommer tilbake uansett hva vi gjør. Jeg ønsker slett ikke at noen andre skal sitte igjen og ha det vondt, men finnes det en annen sannhet enn den politiet har kommet frem til, vil jeg gjerne vite det, sier han.

Bjerkli håper uansett 16. juni 2012 vil være en lærdom for andre syklister.

– Med et startnummer på sykkelen tenker mange utøvere mer på tid enn på sikkerhet. Kanskje dette kan være en vekker for noen i så måte, avslutter Bjerkli.