I en artikkel i Fri Fagbevegelse ble det pekt på at mens Foodora har tariffavtale, har ikke Wolt ansatt et eneste bud. LO-leder Peggy Hessen Følsvik anklaget Wolt for å bidra til et useriøst arbeidsliv.
– Det er noe svineri som ikke hører hjemme i norsk arbeidsliv, sa hun om Wolt-modellen mens daglig leder i Wolt Norway AS, Elisabeth Haga Stenersen, mente det ble feil å karakterisere Wolt som useriøs.
Det populære tilbudet kommer til Larvik: – Skal kunne nyte godt av superrask levering
Ansettelse passer ikke
Kommunikasjonssjef Christian Kamhaug i Wolt hadde med seg larvikingen Egil Mathisen og flere andre medhjelpere til Larvik denne uken. De hadde rigget seg til både i Larvik og Stavern for å markedsføre tilbudet.
Disputt med fagbevegelsen til tross. Nå er Wolt på plass i Larvik. At nettopp LO hadde en liten stand rett ved Wolt på Larvik torg var en tilfeldighet, men gjorde det naturlig å snakke med Wolt om LO-lederens harde utspill i vår.
– Modellen vår er basert på at vi ikke har ansatte, men at budene er selvstendige næringsdrivere. Det gir budene mer fleksibilitet. De kan til og med kjøre for konkurrenten vår samtidig og selv velge fremkomstmiddel, forklarer Kamhaug.
Han peker også på at denne tjenesten ikke passer inn i et bilde med fast arbeidstid.
– Etterspørselen i markedet passer ikke inn i et slikt ansettelsesforhold. Når vi spør budene, sier 70–80 prosent at de ikke vil ha ansettelse. De vil ha det slik, sier Kamhaug.
Egil på sykkel i alle byer
Wolt-bud Egil Mathisen (56), fra Larvik, har lang erfaring fra budtjenesten i flere byer, og satser på at formen skal holde her i distriktet også.
Han har lest seg opp på kartet over Larvik og omegn. Han har ikke bodd her på 30 år, men mener å ha kontroll nå.
– Jeg liker fleksibiliteten i denne jobben. For en tid siden skulle jeg til Bergen. I Oslo jobbet jeg en time og tjente 500 kroner, før jeg satte meg på toget over fjellet. I Bergen jobbet jeg 10 timer og tjente 2.500, forteller han og legger til at han har bodd i Bergen i 20 år.
Han forteller at han har jobbet i flere byer også. Men det er krevende.
– Jeg jobbet en dag i Tønsberg. Det gikk ikke så bra. Jeg trodde jeg var mer kjent enn jeg var der. Da tok jeg toget tilbake til Oslo, ler han.
Kunnskap om området er greit å ha, i tillegg får budene hjelp via en app fra Wolt.
– Man logger seg inn og velger fremkomstmiddel, så kommer det en rute opp. Det er ikke alle steder man kan kjøre med bil, og noen steder er det snarveier for sykler, forklarer kommunikasjonssjef Kamhaug som har signert 15–20 bud her i distriktet.
– Erfaringsmessig vet vi det kommer flere når vi er i gang, avslutter han.
Vanlig å engasjere oppdragstakere
I Norge er Foodora og Wolt blant de aller største matbudselskapene. Men mens Foodora har tariffavtale, har ikke Wolt ansatt et eneste bud. Der har alle ansatte status som selvstendig næringsdrivende, skrev FriFagbevegelse.no i sin artikkel.
– Det har blitt vanligere at en person engasjeres som oppdragstaker, men i realiteten skulle denne vært ansatt som arbeidstaker og omfattet av arbeidsmiljølovens vernebestemmelser, sa LO-lederen der.
Hun mener dette er en bevisst strategi for å kutte kostnader og frarøve arbeidstakere rettigheter og muligheter til å organisere seg.
– De mister trygderettigheter, står uten yrkesskadeforsikring, vernelovgivningen gjelder ikke, ei heller tariffavtaler, ingen pensjonsopptjening og verken feriepenger eller feriefritid – bare for og nevne noe. Det hører ikke hjemme i norsk arbeidsliv, sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik til nettstedet.
Daglig leder i Wolt Norway AS, Elisabeth Haga Stenersen, blir oppgitt når hun hørte LO-lederens karakteristikk.
– Selvstendig næringsdrivende og frilansere har vært en del av norsk arbeidsliv i mange tiår. Det er ikke noe nytt i Norge, og i en artikkel i Klassekampen har det tidligere kommet fram at 2/3-deler av Foodoras bud er oppdragstakere. Da mener jeg det blir feil å karakterisere Wolt som useriøs, svarte Stenersen.
