(Tønsbergs Blad)

I fylkesoversikten for statsbudsjettet som Siv Jensen legger fram torsdag, er det mye fokus på videreutviklingen av vei og jernbane i Vestfold.

Regjeringen setter av 890 millioner kroner til prosjektet Bommestad Sky, som skal sørge for at E18 gjennom hele fylket får fire felt. Av dette beløpet er det imidlertid beregnet at bilistene skal finansiere 540 millioner kroner gjennom bompengefinansiering.

I tillegg settes det blant annet av midler til E18 Gulli-Langåker, restfinansieringen etter Skjeggestad-kollapsen og til arbeidet som nå foregår med tunneloppgraderingen på E18.

LES OGSÅ: Skattekontoret i Sandefjord består – 28 arbeidsplasser er reddet (+)

I jernbane-sammenheng bevilges det mye penger både til pågående arbeid og til planleggingen av videreutbygging.

1,3 milliarder kroner bevilges til planleggingen av intercity-strekningene, der Vestfold prioriteres på strekningen Nykirke Barkåker i 2017, og deretter for videre utbygging mot Larvik. Det planlegges også et nytt hensettingsanlegg for Vestfoldbanen sør for Tønsberg.

LES OGSÅ: Statsbudsjettet 2017: Så mye vil alkohol og tobakk koste 

Slik oppsummeres statsbudsjettet for Vestfold:

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Høgskolen i Sørøst-Norge (HSØN) med to millioner kroner til nye rekrutteringsstillinger i 2017-budsjettet. E18 
    890 millioner kroner er foreslått til prosjektet Bommestad–Sky, Larvik kommune. Av dette er 350 millioner kroner statlige midler, mens 540 millioner kroner forutsettes stilt til disposisjon av bompengeselskapet. 
    Strekningen bygges som firefelts vei, og omfatter en bru og to tunneler. Det gjennomføres en betydelig ombygging av lokalveisystemet, inkludert ombygging av dagens E18 til gang- og sykkelvei mellom Bommestad og Lovisenlund. I tillegg vil det bli etablert en kollektivterminal. 
    Prosjektet er siste etappe i utbyggingen av E18 til sammenhengende firefelts vei gjennom Vestfold, og det har en kostnadsramme på drøyt 5,4 milliarder kroner. Anleggsarbeidene startet i januar 2014, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i desember 2017.
  • Det settes av 70 millioner kroner til refusjon for prosjektet E18 Gulli-Langåker i Tønsberg, Stokke og Sandefjord kommune. Anleggsarbeidene startet i 2011, og strekningen ble åpnet for trafikk i 2014. Prosjektet omfattet utviding av dagens tofelts vei til firefelts vei.
  • Det settes av midler til restfinansiering av arbeidene på Skjeggestad bru i Holmestrand kommune på E18 i Vestfold etter kvikkleireskredet i februar 2015.
  • Det settes også av midler til videreføring av arbeidene i seks tunneler på E18 i Nordre Vestfold (Hanekleiva, Løken, Hillestad, Bringåker, Botne og Brekke i Sande, Holmestrand og Re kommuner).
  • Tiltak på riksvei 19: 
    Det legges til grunn midler til å fullføre byggingen av gang- og sykkelvei på strekningen Midgard–Jernbanegata i Horten kommune.
  • Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene 
    Regjeringen foreslår at ordningen med rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene videreføres med samme låneramme som i 2015 og 2016, det vil si 3 milliarder kroner. Investeringsrammen for Vestfold i 2017 blir med dette 112,9 millioner kroner og rentekompensasjon på 6,1 millioner kroner.
  • InterCity-utbygging, Vestfoldbanen 
    Det foreslås 359 millioner kroner til ferdigstilling av prosjektet Holm-Holmestrand-Nykirke på Vestfoldbanen. Midlene i 2017 skal blant annet brukes til å planlegge de avsluttende arbeidene med kollektivterminalen, samt arbeid med tilbakeføring av nedlagt bane i tråd med reguleringsbestemmelsene. Prosjektet omfatter dobbeltspor mellom Holm og Nykirke hvorav deler i tunnel. Nye Holmestrand stasjon bygges i fjellet med heis opp til Holmestrandplatået. Stasjonen får to spor til plattform og to gjennomgående spor som er dimensjonert for hastighet inntil 250 km/t. Anleggsarbeidet startet i 2010, og det nye dobbeltsporet planlegges satt i drift i desember 2016. Prosjektet har en kostnadsramme på om lag 6,6 mrd. kroner.
  • Det foreslås 564 mill. kroner til prosjektet Farriseidet-Porsgrunn på Vestfoldbanen. Dobbeltsporet på den 22,8 kilometer lange strekningen omfatter blant annet sju tunneler og ti bruer, og er dimensjonert for 250 km/t. Reisetiden mellom Larvik og Porsgrunn vil bli redusert fra 34 minutter til 12–16 minutter, avhengig av den framtidige ruteplanen for Vestfoldbanen. Prosjektet startet i 2012 og er planlagt ferdig sommeren 2018. Kostnadsrammen er på om lag 7,2 milliarder kroner.
  • Planlegging av InterCity-prosjekter 
    Det er satt av 1 349 millioner kroner til planleggingen av InterCity-utbyggingen på Østlandet, inkludert Vestfoldbanen. I 2017 prioriteres blant annet arbeid med detalj- og reguleringsplan for strekningen Nykirke-Barkåker. Det planlegges videre for Tønsberg-Larvik og Porsgrunn-Skien. Det planlegges også nytt hensettingsanlegg på Vestfoldbanen sør for Tønsberg.
  • Vestfoldbanen 
    Det foreslås 2 mill. kroner til sluttoppgjør for ombygging av Sem stasjon utenfor Tønsberg. Prosjektet har omfattet bytte av sporveksler samt sporarbeider og oppgradering av anlegg på stasjonen. Hensikten er å legge til rette for at Intercitytogene på Vestfoldbanen skal kunne krysse hverandre på Sem stasjon etter at dobbeltsporet mellom Holm og Nykirke er åpnet. Tiltakene på Sem stasjon gjør det også mulig å ta ut ruteplangevinster i årene framover. Arbeidene på stasjonen skal være ferdig i løpet av 2016, og kun sluttoppgjør gjenstår i 2017.
  • Tilskudd til bredbåndsutbygging 
    Regjeringen foreslår å bevilge 93,7 millioner kroner til tilskudd til bredbåndsutbygging i områder der det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om midler. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vil i samarbeid med fylkeskommunene tildele midler til de enkelte prosjekt.
  • Regjeringen har økt støtten til næringsrettet forskning og innovasjon med nærmere 2,8 milliarder kroner siden de tok over i 2013, dette er inkludert beregnet skattefradrag fra skattefunnordningen. Om lag 1,1 milliard kroner av denne økning er styrking av programmer og ordninger i Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. Ordningene som er styrket er landsdekkende, og bedrifter i Vestfold kan søke på disse midlene. Mer forskning og utvikling i næringslivet bidrar til å skape nye produkter og tjenester som gir ny verdiskaping og vekst.
  • Regjeringen foreslår å videreføre tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. I 2015 var om lag 650 sjøfolk i Vestfold omfattet av tilskuddsordningen.
  • Regjeringen styrker forskning på marine økosystemer og rent hav, inkludert 600 000 kroner til pilotprosjekt for bevaring av kysttorsk i Færder nasjonalpark og Ytre Hvaler nasjonalpark.
  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til statlig støtte til opprydding i gamle forurensninger i sjøbunn, vann og grunn med ca. 100 millioner kroner. Økningen vil sikre nødvendig videreføring i 2017 av oppryddingen i Puddefjorden i Bergen og i Sandefjord.
  • Regjeringen foreslår å bevilge i underkant av 1,1 milliarder kroner under Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) forvaltningsområder. NVE har ansvar for å forvalte de innenlandske energiressursene og er nasjonal reguleringsmyndighet for elektrisitetssektoren. NVE har ansvar for å forvalte Norges vannressurser og ivareta statlige forvaltningsoppgaver innen flom- og skredforebygging. NVE har hovedkontor i Oslo og regionkontor i blant annet Tønsberg.
  • Regjeringen foreslår å bevilge om lag 350 millioner kroner til tiltak for å forebygge og håndtere flom- og skredrisiko, hvorav 310 millioner kroner til gjennomføring kartleggings- og sikringstiltak. Foreløpig oversikt viser at sikringstiltak i Vestfold vil bli prioritert i 2017, herunder sikring mot kvikkleireskred i Ramnes i Re kommune.
  • Regjeringen planlegger å bruke tre millioner kroner i 2017 til forberedelser for miljøsanering av Horten indre havn.
  • Resterende virksomhet for Luftforsvarets avdeling på Mågerø planlegges flyttet.
  • Vestfold fylkeskommune er foreslått 8 millioner kroner til regional utvikling under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk. Inkludert er en skjønnstildeling til fylker med regioner og lokalsamfunn med store omstillingsutfordringer (1 million kroner).

LES OGSÅ: Her kjører bilisten i feil retning på E18 (+)

Anslag på vekst i frie inntekter  

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2016 til 2017 er anslått til 2,6 prosent regnet fra anslag på regnskap for 2016. Dette anslaget inkluderer en oppjustering av skatteanslaget for 2016 med 3,8 milliarder kroner fra revidert nasjonalbudsjett for 2016.

Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2017 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert inntektsutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1000 kroner og i prosent regnet fra anslag på regnskap for 2016. Vekstanslaget er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene (og vises i nominelle tall).

Ved fordeling av skatteinntekter for 2017 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2015. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2016. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

Regnet fra anslag på regnskap for 2016 er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2017 anslått til 0,1 prosent. Realveksten bygger på anslått kostnadsvekst i kommunesektoren (deflator) i 2017 på 2,5 prosent.

For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2016–2017), Grønt hefte for 2017 tabell 3-FK og tabell 3-k.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

Kommunene i Vestfold

Fra 2016 til 2017 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 2,7 prosent (fra anslag på regnskap for 2016). Kommunene i Vestfold anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,5 prosent.

I Vestfold har 2 av 12 kommuner (etter kommunesammenslåing) en vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Horten kommune med 3,7 prosent, mens Re kommune har lavest vekst med 1,5 prosent. Vekstprosentene er regnet fra anslag på regnskap for 2016.

Sett under ett hadde kommunene i Vestfold i 2015 utgiftskorrigerte frie inntekter på 97 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Vestfold hadde 1 av 14 kommuner (før kommunesammenslåing) utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene imellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd.

Tre prosent av oljefondet

Regjeringen foreslår å bruke 3 prosent av oljefondets verdi, og holder seg dermed godt innenfor handlingsregelens grense på 4 prosent, får NTB opplyst. Ved å sprøyte hele 225,6 milliarder oljekroner inn i budsjettet øker finansminister Siv Jensen (Frp) og statsminister Erna Solberg (H) oljepengebruken med rundt 10 prosent fra årets budsjett.

Budsjettimpulsen–statsbudsjettet bidrag til veksten i norsk økonomi–er på 0,4 prosent.

– Det er helt nødvendig å ha en ekspansiv finanspolitikk i Norge nå. Jeg vil legge fram et budsjett godt tilpasset den økonomiske situasjonen, sa finansminister Siv Jensen (Frp) om statsbudsjettet torsdag morgen.

Klokka 10 er det er fjerde gang Jensen skal legge fram statsbudsjettet for Stortinget. Hun innrømmet at arbeidet med årets budsjett har vært litt mer krevende enn tidligere.

6,5 milliarder i skattelette

Også i år blir det omfattende endringer i skatteopplegget og lettelser på flere områder–selv om regjeringen velger ikke å senke formuesbeskatningen, slik mange ventet. Bunnfradraget øker imidlertid fra 1,40 til 1,48 millioner kroner, hvilket i praksis vil bety en viss skattelette, for eksempel for boligeiere.

De samlede endringene i skatte- og avgiftsopplegget innebærer totalt 6.446 millioner i skattelette over statsbudsjettet for neste–såframt det blir vedtatt slik regjeringen foreslår. Dermed blir de samlede skattelettene over fire år med Høyre/Frp-regjeringen 25 milliarder kroner, skriver Dagens Næringsliv.

Selskapsskatten senkes videre til 24 prosent, og regjeringen innefører en egen skatt på finanstjenester som skal gi en beregnet skatteinngang på 1,8 milliarder kroner.

Grønt skifte

Det knytter seg dessuten betydelig spenning til hvordan regjeringen innretter det såkalt grønne skatteskiftet når alle grepene ses samlet. Samarbeidspartner Venstre har gått langt i å stille tilnærmet ultimative krav til oppfyllelsen fra i fjor om en vesentlig omlegging av skatte- og avgiftsopplegget i grønn retning.

Mye tyder på at det vi vet så langt–at bensin- og dieselavgiftene settes opp med henholdsvis 15 og 35 øre og at dette veies opp med lettelser på bilhold–ikke er tilstrekkelig til at Trine Skei Grande og hennes partifeller er fornøyde.

Slik NTB forstår det, vil de nye avgiftssatsene innebære økte inntekter på drøyt 1 milliard kroner.

Ifølge NRK ligger det ikke inne store miljønyheter i budsjettet som vil få Venstre til å endre oppfatningen de har hatt siden Jensen offentliggjorde «bilpakken» i budsjettet i forrige uke.

Milliarder til ledige

Regjeringen foreslår å sette av 1,9 milliarder kroner på statsbudsjettet til økte forsvarsbevilgninger. Ifølge NRK er 1,1 milliarder av denne summen friske midler til oppfølging av Langtidsplanen for forsvarssektoren, 240 millioner går til sjøforsvaret og 500 millioner til kjøp av jagerfly. Bevilgningen til hæren øker med 216 millioner.

Videre foreslås det 4 milliarder kroner til ekstra innsats for å bote på skadene oljekrisen har ført til på Sør- og Vestlandet.

– Selv om det ser ut som om ledighetstoppen er nådd er det for tidlig å heise flagget. Vi må satse på å lage trygge jobber også neste år, sier Jensen.

Regjeringen anslår at arbeidsledigheten vil gå ned fra 4,7 til 4,6 prosent neste år. Samtidig anslås den registrerte ledigheten å holde seg stabil på 3,1 prosent, erfarer NTB.