Larvik grevskap ble opprettet den 29. september 1671 med Norges stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve som den første greven. Grunnleggelsen av byen Larvik knyttes til samme dato, og derfor feires byens 350 års jubileum i 2021. Så enkelt kan det sies, men historien bak faktaene er mer komplisert enn som så, og involverer så vel rikspolitiske hendelser som mer lokale.

I 1649 sendte Tønsbergs borgermestre et klagebrev til kongen som gjaldt utviklingen av ladestedet Larvik. Tønsberg var regionens kjøpstad med enerett til å drive handel og annen næringsvirksomhet, men stadig flere blant byens borgere valgte å drive handel fra Larvik. Noen flyttet dit til og med, bygde hus og tjente gode penger som mellommenn i den stadig voksende trelasthandelen. Dermed ble Tønsberg tappet for både initiativ og penger, og da kongen i 1662 forsterket kjøpstadsprivilegiene skulle man tro at Larvik ville komme dårlig ut av det. I stedet skjedde det motsatte, og stedets status ble styrket med viktige funksjoner som byfogd, byskriver og skatteinnkrever. Larvik skulle imidlertid fortsatt være underordnet Tønsberg.

De to adelsdynastiene som «regjerte» i Larvik på 1500- og 1600-tallet utviklet næringer langs Farriselva. Sager og eksport av tømmer og plank samt et jernverk ga inntekter og framtidshåp. Adelen eide alle gårdene som kranset den brede Larviksbukta, fra dagens Langestrand til Tollerodden, og tjente godt på utleie av tomter til tilflyttede handelsborgere. I 1660-årene var adelens makt i Larvik vaklende, og handelsborgernes makt økende – mye tydet på at det var disse som skulle lede an i den videre utviklingen av Larvik.

Samtidig var ting på gang i kongens København som skulle føre handlingsforløpet i en helt annen retning. Høsten 1660 innkalte kong Frederik 3 av Danmark-Norge til et stendermøte som endte med et stille kupp og innføring av kongelig enevelde. I januar året etter ble suverenitetsakten underskrevet først i Danmark og deretter i Norge, og med denne akten overdro folket all makt til kongen. Dette ble starten på en omlegging av hele statssystemet. Gruppen som gikk tapende ut var adelen, som inntil 1660 hadde sittet med makten sammen med kongen. På den annen side var samfunnseliten viktig for kongen, og med en rekke nye forordninger i 1671 endret han maktbalansen gjennom opprettelse av en ny høyadel av grever og friherrer (baroner) som var overordnet den gamle.

Larvik blir Gyldenløves residensby

Samtidig var kong Christian 5s halvbror, Ulrik Frederik Gyldenløve, i ferd med å kjøpe opp det som var igjen av adelsfamilien Langes gods i Larvik. Kontrakten for kjøpet ble signert av Ove og Anna Margrethe Lange 1. august 1670. Gyldenløve ble eier av hovedgårdene Fritzøe, Nanset, Gloppe og Jordfallen med tilhørende bondegods, og dessuten Larviks bygrunn.De nye adelsforordningene plasserte stattholder Gyldenløve, som kongens naturlige sønn, øverst på rangstigen i det dansk-norske monarkiet. Det var derfor som seg hør og bør at første godset som ble opphøyet til grevskap var Gyldenløves nyanskaffelse i Norge, og dette skjedde den 29. september 1671. Larvik ble Gyldenløves by, og i kongebrevet uttryktes dette med tre punkter. For det første hadde greven rett til å innsette byen øvrighet, for det andre hadde han rett til å kreve inn halvparten av byens tollinntekter (aksise), og for det tredje skulle Larvik fra nå av være adskilt fra Tønsberg både når det gjaldt skatter og avgifter og på andre måter.Det er trolig det tredje punktet som har gjort 29. september 1671 til byens grunnleggingsdato – fra da av var Larvik løsrevet fra kjøpstaden Tønsberg, men ble samtidig underlagt grevskapets privilegier.

Kilder:Kongelige Recripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge i tidsrummet 1660 – 1813.Are Mikkelsen: Byrådet i TønsbergFinn Einar Eliassen: Norsk småbyføydalisme?Ståle Dyrvik: Truede tvillingriker 1648 – 1720. Danmark – Norge 1380 – 1814, bind III