Fredriksvern verft

FREDRIKSVERN VERFT: 
På dette flyfotoet får vi et godt inntrykk av det stjerneformede festningsverket omkring den gamle delen av verftet.

FREDRIKSVERN VERFT: På dette flyfotoet får vi et godt inntrykk av det stjerneformede festningsverket omkring den gamle delen av verftet. Foto:

Av

Norges første orlogsverft

DEL

Les ØP og Larvik A-Å digitalt i 5 uker for 5 kr

Et sjeldent stykke dansk/norsk militærarkitektur fra andre halvpart av 1700-tallet rommes innenfor den eldste delen av Fredriksvern Verft. Det ble grunnlagt i 1750 av Fredrik den femte som Norges første orlogsverft og flåtestasjon.

Bygningene mellom Verftsporten og Kanalen ble anlagt på 1750-tallet sammen med beddingene mot Stavern havn og det stjerneformede festningsverket. Senere på 1700-tallet kom mur- og trebygningene på sørsiden av Kanalen.

Hele 1700-tallsanlegget ligger samlet om en akse identisk med veien mellom Verftsporten og badestedet Korntin. I dag er 17 av disse bygningene fredet.

FREDRIKSVERN VERFT: Et situasjonsbilde fra landmåling på Rakke i 1924 med daværende kronprins Olav bak kikkerten.

FREDRIKSVERN VERFT: Et situasjonsbilde fra landmåling på Rakke i 1924 med daværende kronprins Olav bak kikkerten.

Kunsthistorikeren Harald Hals har betegnet den eldste delen av verftsanlegget som enestående i sitt slag i Nord-Europa og et av de fineste kulturminner i landet. Og professor i kunsthistorie Carl W. Schnitler fant det «så forunderlig livaktig dansk, at man nesten griper seg i å tvile på at man virkelig befinner seg i Norge».

Dominico Erdmann, Herregårdens restauratør fra 1920-åra, har skrevet dette om verftet:

«Fra rokokkotiden har vi neppe et mindre skrekkinngydende og mere innsmigrende anlegg enn den fordums festningsby ved Stavern. I de idylliske omgivelsene lever man mere i eventyret enn i minnet om en gammel norsk orlogstasjon».


FREDRIKSVERN VERFT: Et utvalg av de mange gamle bildene fra Fredriksvern verft:
Kommandantboligen i 1860-åra, vaktstua fra den første kadett-tiden i 1890-åra.

FREDRIKSVERN VERFT: Et utvalg av de mange gamle bildene fra Fredriksvern verft: Kommandantboligen i 1860-åra, vaktstua fra den første kadett-tiden i 1890-åra.

FREDRIKSVERN VERFT: Et utvalg av de mange gamle bildene fra Fredriksvern verft:
Kommandantboligen i 1860-åra, vaktstua fra den første kadett-tiden i 1890-åra.

FREDRIKSVERN VERFT: Et utvalg av de mange gamle bildene fra Fredriksvern verft: Kommandantboligen i 1860-åra, vaktstua fra den første kadett-tiden i 1890-åra.

En vandring gjennom verftet

De østligste 600 meter av Kyst stien går gjennom Fredriksvern Verft, hvor det er fri gjennom gang i den lyse delen av døgnet. I det følgende tar vi anlegg og byggverk i den rekkefølge vi passerer dem på vei sørover:

FREDRIKSVERN VERFT: I badesesongen er trafikken av sivile stor gjennom Verftsporten. De fleste har kurs for Korntin og halvøya Bratten. Porten markerer også den østre enden av Kyststien.

FREDRIKSVERN VERFT: I badesesongen er trafikken av sivile stor gjennom Verftsporten. De fleste har kurs for Korntin og halvøya Bratten. Porten markerer også den østre enden av Kyststien. Foto:

Verftsporten

En brolegging av kuppelstein fører bort til den ærverdige portalen, som er bygd inn i det 2,5 meter høye stjerneformede festningsverket. På det rikt utsmykkede overstykket i rokokkostil lyser Fredrik 5.s monogram oss i møte.

På motsatt side leser vi en hyllest til festningen og dens grunnlegger. Disse treskjærerarbeidene er forholdsvis nye kopier av de opprinnelige utgavene fra 1756, mens de massive firkantede mursteinspillarene antas å skrive seg fra begynnelsen av 1800-tallet.

Vaktstua

Innenfor porten møter vi en rekke bygninger fra Verftets første periode, mest hvitkalkede steinbygninger med høye avvalmede tak – dansk stil tvers igjennom. Den første bygningen vi passerer er vaktstua fra 1752.

I første etasje var det en arrest i tillegg til de to eksisterende vaktstuene. I 2. etasje var det fire mindre arrester. Tilbygget mot sør var sprøytehus, det nordre vedskjul.

På frontveggen er det murt inn fire ovnsplater fra Fritzøe Værk med kongeportretter og mytologiske motiver.

FREDRIKSVERN VERFT: Vaktstua (t.h.) og Kommandantboligen er de to første bygningene vi møter på
vår tur sørover gjennom Verftet.

FREDRIKSVERN VERFT: Vaktstua (t.h.) og Kommandantboligen er de to første bygningene vi møter på vår tur sørover gjennom Verftet. Foto:

Kommandantboligen

Den fornemme Kommandantboligen, med sine to lange fløyer bakover mot hagen, sto ferdig i 1751. Kommandanten var den eneveldige på verftet og skulle bo standsmessig.

Mens ganske høytstående offiserer var henvist til ganske beskjedne leiligheter i brakkene, disponerte kommandanten over en hel liten herregård med hage. Han hadde 11 værelser foruten kjøkken, spiskammer, ytre rom og seks pike- og tjenerværelser.

I salen i 1. etasje henger fortsatt et maleri av Fredrik 5. i naturlig størrelse. I et av kvistværelsene her bodde Jonas Lie som ung kadettaspirant i slutten av 1840-åra.

Miljøet på verftet og i Stavern skildret han 40 år senere i romanen «Kommandørens døtre». Bygningen tjener fortsatt som bolig for sjefen ved Luftforsvarets skoler.

Bak en stor steinsatt plass ligger de gamle smie- og verstedsbygningene.

Bak en stor steinsatt plass ligger de gamle smie- og verstedsbygningene. Foto:

Smie- og verkstedsbygningene

Mer tilbaketrukket, bak den gamle appellplassen brolagt med kuppelstein, ligger et sammenbygd kompleks av mur- og trebygninger fra 1752 og 1760.

Opprinnelig var det smier, verksted og smedbolig, nå kontorbygning og messelokaler.

Utenfor den nordre hvitkalkede murbygningen står den såkalte Kongelinden, der det er blitt tradisjon å fotografere medlemmer av kongehuset, siden kong Olav ble avbildet her som ung Stavernkadett først i 1920-åra.

Kanalen og Steinbrakka

Kanalen innover i verftsområdet ble gravd ut i åra 1751–55 for å få en mer bekvem laste og losseplass. Båtene ble utrustet ved Steinbrakka innerst i Kanalen. Brua over Kanalen er et smekkert lite byggverk i tre.

Påskyndet av krigstrusselen fra Sverige ble Steinbrakka oppført som verftets hovedmagasin i 1790–91, etter at en eldre og mindre magasinbygning med bindingsverksvegger fra 1752 var revet.

Kanalen og kanalbrua med sjaluppskuret (nærmest) og galleiskura i bakgrunnen.

Kanalen og kanalbrua med sjaluppskuret (nærmest) og galleiskura i bakgrunnen. Foto:

Sjaluppskuret og Galeiskura

Av de seks store båtskurene langs sjøsiden sør for Kanalen skiller Sjaluppskuret nærmest Kanalen seg ut ved sitt valmtak og sine mange takkarnapper på alle sider. Det ble oppført i 1754 for bygging av sjalupper og andre mindre krigsfartøy under 30 fot.

I 2. etasje var det spaneloft. Galeiskura, med sine enkle saltak, ble oppført i 1766–67 sammen med fem andre som for lengst er borte.

Fundamentene i beddingene var imidlertid anlagt alt i 1752. Verftet produserte en stor del av den skjærgårdsflåte som skulle beskytte Østlands-kysten mot svenske angrep.

I 1762 gikk verftets første produkt av stabelen, galeien Moss, dimensjonert for 40 årer. Fram til 1824 ble det bygd ca 50 krigsfartøyer ved verftet.

Kadettbrakka

Den kjempemessige Kadettbrakka er Norges største trebygning i volum. Grunnflaten er 80x11 og høyden mellom 8 og 14 meter. Den ble bygd som proviantmagasin i 1773, men er senere ombygd til mannskapsbrakke.

I 1. etasje, i det nærmeste hjørnet av bygningen, fins et mye besøkt rom med festlige veggtegninger fra daværende kronprins Olavs kadettid i Stavern 1921–24.

Under tyskertiden kom den store Kadettbrakka til anvendelse som innkvarteringssted for russiske krigsfanger, for ca 100 arresterte lærere i Vestfold og Telemark fra læreropprøret i 1942 og for ca 250 arresterte studenter etter brannen i Universitetets aula i 1943.

Mannskapsbrakka er vurdert som Norges største trebygning i volum.

Mannskapsbrakka er vurdert som Norges største trebygning i volum. Foto:

Krutthuset og festningsverket

I betryggende avstand fra det øvrige anlegget ble Krutthuset anlagt helt ute ved sjøen i 1777–79. Det erstattet et eldre og mindre krutthus lenger øst.

Behovet for et større krutthus meldte seg i 1770-åra da hele den norske skjærgårdsflåten var forlagt her i tillegg til en del dansk-norske havgående krigsskip.

I dag anvendes Krutthuset til utstillinger. Selve festningsverkene stammer fra den første byggeperioden i 1750-åra. Det stjerneformede anlegget omslutter det gamle verftsområdet og er ganske godt intakt fremdeles.

Vollene avsluttes utvendig med loddrette steinmurer ut mot vollgraver, som opprinnelig skulle fylles med vann. I dag ligger Kirkedammen som et dekorativt minne om dette.

Den sørvendte skansen med skyteskår er en del av det opprinnelige festningsverket. Det ble opprinnelig omtalt under sitt franske navn, «corntin». Derav også navnet på bukta utenfor: Korntin.

Fredriksvern verft eies nå av Staten ved Forsvarsdepartementet og forvaltes av Forsvarsbygg nasjonale festningsverk. Justissektorens kurs- og øvingssenter leier store deler av verftsområdet av Forsvarsbygg nasjonale festningsverk og er den største virksomheten på Fredriksvern verft.

Artikkeltags