Gå til sidens hovedinnhold

Sterkere fellesskap

Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Årets siste kommunestyremøte er avholdt, og et veldig spesielt år nærmer seg slutten. Vi kan konstatere at 2020 har vært et år ganske få av oss har opplevd maken til. Politisk har vi lært oss nye måter å samarbeide på, og den digitale kompetansen har fått et løft for mange. Vi har kommunisert mye gjennom skjerm, og vi har bokstavelig talt tatt politiske beslutninger hjemme ved kjøkkenbordet.

Jeg innrømmer det gjerne; Denne høsten har jeg sett litt på Farmen. Noen ganger passer det med lett underholdning i sofakroken etter krevende dager. Jeg er humanetiker, men har likevel latt meg begeistre av presten Thor fra Bergen. Med et åpent sinn har han møtt sine konkurrenter, med en grunnleggende holdning om at han selv kan lære noe av alle mennesker han møter. Når kvelden har senket seg over gården, har han gitt de andre deltakerne en velsignelse. Han har sagt de enkle ordene: «Du er trygg. Du er elsket. Du er viktig»

Og med de ordene favner han noe av det mest grunnleggende for oss mennesker. Behovet for trygghet, bekreftelse og behovet for å bety noe for noen.

Den bekreftelsen har ikke vært like lett tilgjengelig for alle de siste månedene. Vi har vært nødt til å holde avstand til hverandre, og fraværet av sosial kontakt og vanlige rutiner har garantert vært tøft for mange. Jeg er bekymret for at mange i kommunen vår strever mer enn før, og at flere skal føle at de ikke passer inn. Ensomhet er vondt og vanskelig, og forsterkes dessverre av julehøytiden vi snart går inn i.

For Arbeiderpartiet er inkludering den viktigste rettesnoren i vårt politiske arbeid, og vi mener at de store oppgavene i samfunnet løses best sammen. Derfor slår vi oss på ingen måte til ro med at et stort antall unge mennesker i Larvik er uten jobb eller skole å gå til. Disse unge menneskene har ressurser som Larvik trenger, og som vi har et felles ansvar for å ta vare på. I det budsjettet vi vedtok i kommunestyret onsdag denne uken, ligger det en satsing på 8 millioner til flere lærlingplasser. Hvis vi skal få til en bedre inkludering og integrering, mener vi at arbeid er nøkkelen til nettopp det.

Men hvor starter egentlig veien til det å komme i arbeid? Det er ikke slik at vi kan starte den dagen de unge fyller 18 år, og juridisk sett er voksne. Nei, vi trenger at barn og unge blir sett lenge før det. Derfor er det så viktig at vi aktivt bruker betegnelsen «Våre unge», slik at det blir tydelig at ingen skal stå i det alene.

Sammen med Høyre og Senterpartiet har vi i Arbeiderpartiet fremmet og vedtatt et budsjett som innebærer at vi fortsatt vil ha både små og større skoler i vår kommune, prisen for å ha barnet sitt i SFO skal ikke øke mer enn ordinær prisstigning, og vi har prioritert frivilligheten og de mange som legger ned utallige timer for at vi andre skal få meningsfylte og gode opplevelser. I den tiden vi er inne i, føles det ekstra viktig.

I politikken kan vi være dypt uenig i sak, og debatten kan bli opphetet av og til. Jeg har tro på at vi, til tross for politisk uenighet, kan bli bedre på å se hverandres forslag i beste mening, og tenke at det fortsatt er ting å lære etter mange år som folkevalgt. Det å være ny i kommunestyret gjør ikke din stemme mindre viktig enn stemmen til en som har vært med siden forrige århundre.

På samme måte ønsker og håper jeg at vi som bor i Larvik kan møte hverandre også. Vi kan være mer nysgjerrige på hverandres positive sider, og vi kan aktivt anerkjenne hverandres bidrag til det fellesskapet vi skal bygge. Det er trist å se at det gjøres forsøk på å skape avstand, og at det lages bilder av andre mennesker som er preget av en «oss og dem»- tankegang. For det er jo VI som bor sammen i Larvik.

I Larvik er det så mange engasjerte både blant innbyggere og ansatte. Det er mange som brenner for jobben sin, og som gir det lille ekstra i møtet med andre hver dag. Jeg har vært så heldig å treffe noen av dem, og jeg er dypt imponert og stolt over at vi er en del av det samme laget.

Åpenhet er en hjertesak for meg. Åpenhet om at livet ikke er bare solskinn, og at vi alle har våre utfordringer. Det er viktig for demokratiet at politikere kan speile befolkningen, og i den sammenheng mener jeg det er viktig at vi bidrar til å vise at vi er helt vanlige mennesker med våre hverdagsutfordringer. I det perspektivet har jeg lyst til å gi honnør til kommunestyrekollega Kjetil Vold, som på en forbilledlig måte har delt sine utfordringer denne høsten. Det står stor respekt av det, og jeg vet at den åpenheten betyr noe for andre.

Livet gir oss utfordringer, og det handler ikke om hvor «sterk» eller «svak» du er.

Selv om en del av livet mitt nå handler om at jeg er gruppeleder for Arbeiderpartiet, så har jeg samtidig en historie og en psykisk helse. Det har vi alle sammen. Det er nok ikke så mange fra klassen min på Tjodalyng skole som tenkte at jeg skulle like å stå på talerstolen i kommunestyret som voksen.

Det å få lov å bidra i politikken i Larvik, er et stort ansvar og stort sett en glede. Jeg vil gjerne takke alle som kontakter både meg og andre lokalpolitikere, som forteller sine historier, og som hjelper oss til å se helheten. Dere er viktige, og dere gjør at beslutninger får ansikt og stemme.

Kommentarer til denne saken