Gå til sidens hovedinnhold

Større frihet og flere muligheter i videregående skole

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det har blitt stadig vanskeligere å klare seg i arbeidsmarkedet uten videregående opplæring. Det har aldri vært viktigere å ha et vitnemål eller fagbrev. Vi må også ha en skole som i større grad møter arbeidslivets behov og forbereder elevene på videre studier. Men vi må ha en utdanning bedre tilpasset eleven og som legger enda bedre til rette for at flere kan fullføre utdanningen sin.

Gjennomføringsgraden ligger på 78 prosent. Det betyr at det fortsatt er i underkant av en fjerdedel som ikke greier å fullføre og bestå. Hvert år mister tusenvis av elever retten til videregående opplæring fordi de ikke greier å fullføre innen 3 år som er hovedregelen i dag. Mange av elevene kunne ha fullført, hvis de hadde fått en ny sjanse og litt bedre tid. I dag må disse ungdommene ta dyre privatisteksamener for å få et vitnemål. Elever har i dag lovfestet rett til videregående opplæring, men ikke rett til å fullføre og bestå. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at tusenvis av elever mister retten til offentlig finansiert videregående opplæring hvert år.

Nå vil Venstre og regjeringen gjøre en endring som berører mange. I dag har kunnskapsminister Melby sammen med statsministeren presentert stortingsmeldingen om videregående opplæring og Fullføringsreformen. Her foreslås blant annet utvidelse av retten til videregående opplæring, slik at alle får en reell mulighet til å fullføre og bestå. Dette gjøres ved å fjerne tidsbegrensningen på 3 år.

Nå går man bort ifra A4-tankegangen om at alle elever skal passe inn i en modell. Nå blir det endringer med en historisk utvidelse av fullføringsretten. Med utvidet rett til videregående vil fylkeskommunene og skolene få bedre muligheter til å ta et større ansvar for de elevene som ikke lykkes med å bestå ett eller flere fag på første forsøk, men også til å lage bedre tilpassede opplæringsløp fra starten av.

Fullføringsretten vil også omfatte voksne som med dagens regelverk har brukt opp retten sin til å fullføre videregående. Her kjenner vi flere! De som ikke har bestått alle fag, kan dermed komme tilbake på skolebenken og igjen få muligheten til et godkjent vitnemål eller fag- og svennebrev. Dette gir et tydelig signal til alle, både ungdom og voksne, om at det offentlige skal legge til rette for at alle skal kunne fullføre og bestå videregående opplæring.

Med en utvidet rett til videregående opplæring åpnes det opp for at skolene kan gi mer tilpasset opplæring til elever som trenger det. For eksempel kan det åpnes for at elever som har svake faglige forutsetninger, kan ta færre fag samtidig eller ta fagene over lengre tid. Det samme gjelder elever som for eksempel sliter med psykiske plager eller av andre grunner ikke greier å ta alle fagene samtidig slik de må i dag.

I dag er det mange elever som ikke greier å fullføre fordi de mangler karakter i ett eller noen få fag. Med utvidet rett og bedre tilpassede opplæringsløp kan disse elevene fullføre videregående og få fagbrev eller vitnemål. Målet er at alle opplever mestring, samtidig som de lærer det de trenger for å nå sitt potensial.

Dette er en historisk utvidelse av elevenes rettigheter, som betyr at døren til offentlig finansiert videregående åpner seg på nytt for veldig mange. Med fullføringsreformen vil Venstre sikre at elevene får en utdanning som er bedre tilpasset deres interesser, talenter og ønsker for framtiden. Dette vil gi flere elever og voksne større frihet og flere muligheter til å ta igjen tapt skolegang og forfølge drømmene sine.

Kommentarer til denne saken