ØP har over tid brukt ressurser på å grave i strandsonehistorien. Ikke overraskende er det gjennom gravingen funnet mye rart, motsetningsfylt og uheldig. Jeg vil gjerne ta fram noen forhold som etter mitt syn har påvirket behandlingen av byggesaker, og som bør tas hensyn til når man skal evaluere det som skjedde.

* Norge fikk den første landsdekkende bygningsloven så sent som i 1965.

* Strandplanloven ble satt i kraft i 1971, den avløste da en midlertidig strandlov fra 1965.

* Hundremetersbeltet gjaldt ved sjø så vel som ved vann og vassdrag.

* Både 1985 og 2008 kom ytterligere lovendringer med krav til både fellesskap og individ.

Det var altså to små kommuner som forvaltet den ubebygde kystlinje fram til sammenslåingen av de fem kommuner. Strandplanloven dominerte ikke agendaen i Hedrum Bygningsråd i de 16 år jeg satt der. Noe lignende var nok tilfellet i Lardal, som kom inn i fellesskapet som den sjette kommune.

Utviklingen i kommunestrukturen påvirket den organisatoriske utvikling og kommunens mulighet for å følge opp i den enkelte sak.

I tiden etter at vi ikke fikk landsdekkende lovgivning på bygningssiden har det vært en enorm teknologisk utvikling (landmåling, kartverk, planverk, elektronisk kommunikasjon, internett, PC, mobiltelefon, osv.). Lovgivningen på andre områder har også hatt innflytelse, for eksempel offentlighetsloven.

I mindre kommuner er det mindre avstand mellom søker og behandlende politiker enn i større kommuner. Det gir fordeler og ulemper. Det personlige påtrykket var nok større, og kravet til habilitet ikke like selvfølgelig som i dag. Den politiske hhv. administrative kultur i omegnskommunene var nok mer offensiv enn bykommunenes. De prinsipielle linjer og konsekvenser kunne da komme til å vike for de praktiske muligheter. Dispensasjonene satt løst, men de ble gitt på demokratisk vis

Hva hvis nåværende lovgivning og lovtolkning hadde blitt praktisert konsekvent fra år 1900 til i dag? Hvilke verdier ville vi ha tapt, og hvilke verdier ville blitt vunnet? Det ville neppe vært mye trafikk i en strandsone uten bebyggelse. Jeg kan ikke fri meg fra at det er virkelig bra at strandloven og annen lovgivning ikke ble praktisert annerledes enn den faktisk ble. Det er ikke alltid imponerende det som planlegges på «et kontor i by'n». Omtanke, kjærlighet og egne ressurser er grunnplanken i utviklingen av det meste som er skjedd i strandsonen.

Politikerne bør stanse jakten på fortidens feil, – bruk heller ressursene på å lete etter fremtidens løsninger. Det samme gjelder sjefredaktører: Ha en oppfatning om hvor den beste veien fremover bør legges, i stedet for å være sterk og klar når turen er slutt og fakta foreligger.