Gå til sidens hovedinnhold

Stress- den nye folkesykdommen?

Åtte skribenter bidrar i ØP på lørdager. I dag er det Jarle Berge som skriver. Han er fra Grøttinglia, langs Kaupangruta, men bor nå på Nanset. Han er opptatt av folkehelse, spesielt rettet mot fysisk aktivitet som også er fagfeltet hans. Jarle Berge forsker på effekten av fysisk aktivitet på ulike helseparametere.

Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Vi lever i et samfunn som stiller store krav til hvert enkelt individ, samtidig som vi stiller store krav til oss selv. Kravene overgår ofte grensen til hva kroppen klarer å takle, og enkelte lever med konstant stress. Hva stresser vi egentlig for? Er det å komme i mål med «livet»? Hvordan påvirker dette helsen vår og omgivelsene rundt oss? Spørsmålene er mange og det er kanskje ikke noen tydelige svar. Uansett er det viktig med refleksjon over eget stressbarometer.

Først og fremst er det viktig å nevne at stress en vanlig fysisk respons som setter i gang kroppen vår når vi er truet og dermed en viktig faktor for å overleve. Har en av våre viktigste responser gjennom historien blitt nåtidens største trussel? Pulsen vår øker, vi puster raskere, stresshormonet frigjøres, og kroppen sørger for å gi viktige muskelgrupper energi for å kunne flykte eller forsvare seg. Immunforsvaret vårt styrkes også, men når stresset blir langvarig og går over i en kronisk tilstand svekkes immunforsvaret i stedet. Det vil si at det stresset du har før en eksamen eller et jobbintervju er sunt og gjør deg skjerpet. Ordet stress brukes i mange sammenhenger og kan fort bli koblet til noe negativt, men en viss grad av stress er på mange måter positivt. Hovedsakelig er det ikke fysisk stress som er utfordringen, men det langvarige psykiske stresset. Jeg skulle ha malt huset før sommeren, bilen skulle vært vasket, hytta må gjøres klar før sommeren, og så var det båten da. I tillegg var det alle de arbeidsoppgavene på jobb. De fleste kjenner igjen «to do listen» som vi skal være ferdig med før sommerferien. Tankene rundt alt som skal bli gjort er derfor ofte mer stressende enn selve arbeidet som skal utføres.

Enkelte klarer å unngå å bli stresset uansett hvor mye de har å gjøre, vi er ulikt disponert til å takle stress. De som ikke har denne egenskapen kan faktisk bli provosert over personer som sjeldent blir stresset. Hvorfor er det slik? Kan vi ikke isteden ta lærdom av personene med disse egenskapene. Kanskje må de som sliter med stress eller for å forebygge stress fokusere og reflektere mer rundt tema. Er det verdt så mye tankekjør rundt alt du har å gjøre, eller kan noe av det elimineres? Det er ingen av og på bryter, men en kontinuerlig prosess. Et ledd i å redusere stress bør være å unngå å fortelle omverden om hvor travelt vi har det til enhver tid. Det kan virke som at det har blitt status å ha mye å gjøre, både på jobb og i privatlivet. Man er nærmest lat eller kjedelig dersom man har rolige dager og tid til overs. Det burde ikke vært status å ha det travelt og det er heller ingen konkurranse. Det å hele tiden ha fokus på hvor travelt du har det vil i seg selv forsterke stresset.

En del stress rundt vår fritid er relatert til «døde gjenstander» som for eksempel hus, bil, båt og hytte. Hvis dette er en stressfaktor, hvorfor har vi da alle disse gjenstandene? Kanskje setter vi bare for høye krav til standarden på gjenstandene. Må huset egentlig males i år? Er det slik at hus, hage og hytte kun nytes i ro og fred i tre uker om sommeren? Mange vil nok hevde at familielivet i seg selv er en stressfaktor, men enkelte familier har muligens fått nye positive erfaringer rundt dette på grunn av Covid pandemien. Mindre aktiviteter og mer rolig tid hjemme med familien. Likevel kan det være andre negative erfaringer i forbindelse med pandemien som har medført til økt stress, som for eksempel hjemmeskole, hjemmekontor, permittering eller gjentakende karantener. Uansett vil det være faktorer du kan gjøre noe med for å redusere stress, mens enkelte faktorer kan du ikke påvirke. Det du ikke kan gjøre noe med må få minst mulig fokus, og isteden fokusere på de tingene du kan endre på for å redusere stressnivået.

Det eneste som er likt i hele verden er tid, det vil si at alle har 24 timer i døgnet. Er det ønskelig å fylle en stor andel av denne tiden med stress? For mange tar stress for stor plass, og søvn blir nedprioritert til fordel for andre gjøremål. Det blir en ond sirkel av lite søvn som kan gjøre deg dårligere til å takle stress, samtidig som stress gir deg dårligere søvnkvalitet. Dårlig og for lite søvn er i tillegg vist å ha negativ påvirkning på helsen vår. Derfor vil det å bruke søvntiden på å redusere stresset på dagtid være en dårlig strategi. Stress i seg selv over lengre tid kan føre til mye kroppslig og psykisk sykdom. Listen er lang og kan i seg selv gjøre deg stresset, men høyt blodtrykk, hjerteinfarkt, hjerneslag og depresjon er en del av listen. Det er en sykdoms kø du ikke vil snike deg fremover i.

Klarer vi å balansere stressnivået med de skyhøye kravene vi har til oss selv for å unngå å snike i denne køen? Vi stiller høye krav til oss selv både på fritiden og på jobb, totalbelastningen er stor. Ved mye stress vil også den psykiske tilstedeværelsen være fraværende. Er du fysisk hjemme, så er du kanskje psykisk på jobb og motsatt. Mindre krav til oss selv, mer tilstedeværelse og redusert totalbelastning vil derfor være hensiktsmessig. Dersom omgivelsene er mer støttende og tilstrekkelig ivaretakende vil dette gi en beskyttende effekt mot stress. Ved å redusere kravene til oss selv, vil kanskje også omgivelsene redusere kravene til oss.

Det er kun hvert enkelt individ som kan redusere sitt eget stressbarometer. Enkelte blir kanskje stresset av å reflektere rundt sitt eget stressbarometer eller av å lese dette, beklager til alle dere. Jeg håper uansett alle vil få en stressfri og flott sommer i Larvik.

Kommentarer til denne saken