Diskusjonene går høyt om strømpriskrise i de fleste medier om dagen.

Mange forskjellige meninger om både årsaker og løsninger, men nesten ingen snakker om en av de viktige årsakene: Kraftforsyningen ble overlatt til markedet i 1990.

Tidligere ble kraftforsyning sett på som en samfunnskritisk tjeneste. Strømmen ble i prinsippet levert til selvkost, slik vannforsynings- og avløpstjenester fortsatt blir det i dag. Hovedmålet var å sikre nok og rimelig strøm til husholdninger og næringsliv over hele landet, hele året, hvert år. En vanlig enebolig hadde f.eks. et abonnement på 4-5kWh til denne prisen, med en høyere pris for overforbruk utover dette. Tilsvarende for andre boligformer. Kraftkrevende industri hadde langsiktige avtaler om forbruk opp til en grense for en rimelig pris. Vannkraftmagasinene ble disponert for å nå dette målet med bakgrunn i prognoser/erfaringer for både kraftbehov og nedbør/tilrenning til magasinene.

Da kraftselskapene ble omdannet til markedsøkonomiske bedrifter, ble målet samtidig endret til maksimal økonomisk gevinst, og disponeringen av magasinene tilsvarende endret.

Det skal ikke mye øyemål og tankevirksomhet til for å forstå at kombinasjonen av at styringen av strømmen er overlatt til markedet og at vi nå har eksportkapasitet tilsvarende 50% av årlig kraftproduksjon vil føre til import av europeiske strømpriser. Markedets Usynlige Hånd sørger for det! Strømprodusentene har som eneste mål å tjene mest mulig penger på kort sikt for sine eiere, og selger mest mulig når og der de tror prisen er høyest mulig. Da tømmes magasinene også uforsvarlig raskt, sett i et litt lengre perspektiv. Det skaper en mangelsituasjon, og prisene stiger enda mer! - for vi må importere enda mer fra markeder hvor prisene er enda høyere pga. den generelle energikrisen. Forbrukerne betaler prisen, og produsentene får enda høyere pris for den strømmen de fortsatt har vann til å produsere. Markedets Usynlige Hånd fungerer! – men ikke slik vi hadde forestilt oss – dessverre! Men de fleste politikere og partier har tydeligvis en religiøs tro på Markedet! – dessverre igjen! Markedets Usynlige Hånd skulle jo sørge for det beste for oss alle!

De negative virkningene både for husholdninger og næringsliv er blitt ganske tydelige for de fleste. Nesten alle partienes løsning er at Staten betaler strømstøtte for å bøte på skadevirkningene (- og da blir jo ikke virkningene av Hånden så tydelig for velgerne!).

Diskusjonene går på størrelsen på strømstøtten og mulig maksimalpris. Det eneste som mangler nå er visst at et parti overbyr med 110% eller mer kompensasjon for de skyhøye prisene!

Nicolai Astrup (H) mener at Markedet vil løse problemet – og det får han støtte for av en kyndig samfunnsøkonom. Når noe blir mangelvare, stiger prisene. Da må vi spenne inn livreima og forbruke mindre. Når mye annet også stiger i pris samtidig, øker ulikhetene i samfunnet, likeså problemene for de av oss som allerede har det vanskeligst.

Det positive er at det materielle forbruket generelt går ned, men det biter ikke på det materielle overforbruket til de av oss som allerede har «mer enn nok» - og det er jo vårt overforbruk og miljøfotavtrykk som ødelegger både klima og naturmangfold!

Samfunnsøkonomen påpeker at strømstøtten bare fører til at vi fortsetter vårt overforbruk av strøm. Da øker faren for rasjonering når knappheten blir enda større. Det blir enda tydeligere at Den Usynlige Hånd fungerer! (Det samme gjelder jo når politikerne først legger på en CO2-avgift på bensin og diesel for å redusere klimagassutslipp og deretter reduserer veibruksavgiften tilsvarende av hensyn til forbrukerne/velgerne – summen av tiltakene gir null effekt! Den edle kunst å lure seg selv! – eller velgerne?) Det er vel noe av dette statsministeren mener når han sier at vi går mot «hardere tider», uten å si det i klartekst.

Utvalget Staten har nedsatt har ikke fått mandat til å se på virkningene av å overlate strømmen til Markedet. Da er det jo bra at fagbevegelsen har nedsatt et utvalg som skal se på Markedets virkning også!

Ministerens oppfordring om å «spare på vannet» ser heller ikke ut til å bite på kraftprodusentene. Det strider jo fort mot målet om størst mulig fortjeneste!

Strømstøtte er jo bare et foreløpig middel. På lengre sikt ønsker regjeringen å bygge ut mer vindkraft, både på land og til havs, og argumenterer med at det er nødvendig for å gjennomføre Det grønne skiftet. Men hvis vi bygger ut vindkraft uten vurdering av skadevirkningene på naturmangfoldet for å få mer vindkraft raskt, forsøker vi å løse ett problem ved å skape et annet. Da er mer vindkraft bare «grønnvasking». Selv om vi «hastebygger» i panikk, tar det likevel noen år før nye vindparker leverer.

Regjeringen ønsker også å avhjelpe energikrisen i Europa, spesielt nå som Russland struper gassleveransene. Vel og bra! – lever så mye gass som mulig, så lenge det er en kortvarig krise! Å bruke dagens energikrise som påskudd for å lete etter eller bygge ut nye olje- og gassfelter er heller ikke troverdig. Det tar 10-20 år å finne og bygge ut nye felter. Innen den tid både må og vil verden ha bygget ut mer fornybar energi for å begrense klimaendringene. Det må kombineres med å redusere vårt materielle overforbruk, for å bringe vårt felles miljøfotavtrykk ned under planetens tålegrense.

Når en handler i panikk, fatter en sjelden fornuftige beslutninger!

Kan vi kombinere forsyningssikkerhet til rimelige priser med utveksling gjennom overføringskablene til felles nytte og glede for Europa og Norge? Her kreves det «kreativ innovasjon» - som kan vise seg å være å finne tilbake til gode løsninger som fungerte tidligere.

Frankrike vurderer å renasjonalisere sin kraftforsyning – innenfor EU. Da må det også være mulig i Norge, til tross for EØS-avtalen! Så la oss ta tilbake den nasjonale demokratiske kontrollen over kraftforsyningen!

Med moderne forbruksmåling er det enda enklere å gi vanlige husholdninger f.eks. et abonnement til «selvkost» (f.eks. 30-40 øre/kWh) på 4-5kWh i vintermånedene og 2-3kWh i sommerhalvåret. Deretter overforbruk til «europeisk markedspris». Tilsvarende for kraftkrevende industri og annet næringsliv. Fritidsboliger bør vel f.eks. greie seg med fast abonnement på 2-3kWh hele året, slik at ikke vannet fryser, mens eventuelle varmekabler i oppkjørselen må betale markedspris? Dette ville jo oppmuntre til energiøkonomisering?! – og det vi sparer kan vi jo selge gjennom overføringskablene, samtidig som vi kan kjøpe (billig?) strøm tilbake når vind og sol produserer mer enn Tyskland og andre EU-land forbruker. Da er problemet løst på kort sikt.

På lengre sikt vil redusert materielt overforbruk også redusere behovet for elektrisitet og andre energiformer. Teknologisk utvikling kan sikkert avhjelpe noe av overbelastningen på Jordens ressurser, men er neppe tilstrekkelig.

Tankene går til Øystein Sundes «Du måkke komma her og komma her…..», og til kommunestyremøtene, for der vurderes forslag sjelden etter hva de inneholder, men etter hvem som kommer med dem. La oss håpe at dette forslaget om begrenset fastabonnement på strøm og overforbruk etter «markedspris» likevel kan vurderes «i kampens hete» blant mer ideologisk begrunnede forslag fra forskjellige partier! Norge har jo hatt god erfaring med blandingsøkonomi tidligere, med litt mer stat og litt mindre marked.

Så får vi heller komme tilbake til overforbruket vårt generelt ved en annen anledning!