Staten skal nå gå inn med strømstøtte til næringslivet, noe det vil være bred tilslutning til. Men slik strømstøtte illustrerer samtidig at næringslivet har kjøpt for billig strøm gjennom mange år. Næringslivet har brukt mer strøm enn nødvendig, og brukt strøm der jordvarme, sjøvarme, fjernvarme, o.l. kunne blitt nyttet i stedet. Det har manglet politisk mot til å avgiftsbelegge strøm når overforbruket vokste. Fortau ble varmet opp med strøm for å smelte is, i stedet for å bli strødd med sand. Når linjekapasitet og strømtilgang tilsa det, ble strømforbruk stimulert med spesialtariffer. Kraftselskapenes frykt for ikke å få solgt all kraft de produserte, overstyrte det langsiktig riktige.

Staten skal nå subsidiere energisparetiltak for å rette opp i den ukultur og manglende nøysomhet som gjennom mange tiår har vokst frem i næringsliv og hos publikum. Tidligere politiske forsømmelser skal fikses kjapt med krisetiltak, ved bruk av fellesskapets midler. Dette vil ta tid, langt mer enn tre måneder eller tre år. Det beste bidraget til en bedre strømkultur er en strømpris som kan vise oss flere måter å løse oppvarmingsbehov på, samtidig som den stimulerer til energieffektivisering. En høyere strømpris vil avleire seg i kraftselskapenes regnskap og dermed hos offentlige eiere, som stat, fylke og komune. Samtidig vil også bedriftene finne det lønnsomt å bruke minst mulig strøm evt. nytte gode alternativer til strøm, hvilket alle vil ha glede av.

Strømstøtte til publikum og næringsliv er på kort sikt riktig, på lang sikt feil. Fellesskapet kan ikke betale for de skader som manglende politisk mot påfører oss. Bærekraft, fornybarhet og langsiktig klokskap må få vinne over kortsiktig popularitet.