Gå til sidens hovedinnhold

Fem danseforestillinger denne høsten

Artikkelen er over 10 år gammel

Jo Strømgren Kompani, KompaniKontra, Frikar, Cullbergballetten og Studio Nille.

Lørdagens danseforestilling med Jo Strømgren Kompani, følges av KompaniKontra, Frikar, Cullbergballetten og Studio Nille denne høsten. Mye dans for en liten by.

Dansepedagogene Elin Rusti, Linn Urke Osnes, Jill Rennie og Lise Brathagen er skjønt enige i at fem danseforestillinger på en høst er mye, og at det er en utfordring å få folk til å gå å se dans.

–Dette er mye på et halvår. Det krever at publikum læres opp, sier Elin Rusti fra Studio Nille og ser på de tre andre som alle jobber både på danselinjen på Thor Heyerdahl og på Studio Nille. – Det er så mye mer enn vi er vant til. Se bare på Cullbergballetten, elevene våre kjenner ikke til de en gang, sier Brathagen som selv gleder seg stort til nettopp denne forestillingen som kommer senere i høst.

Lørdagens forestilling mener de er mer for folk som ikke er vant til å se dans.

– Jo Strømgren er en anerkjent koreograf. Alle hans forestillinger spesielle og blander dans og teater. det gjør at folk som ikke er vant til å gå på dans, bør se de, mener Rusti. Den store forestillingen med Cullbergballetten senere i høst er pedagogene veldig spente på. – Cullberg er veldig kjente i Sverige, og er flinke til å få publikum inn. Problemet blir å få folk til å komme her. Men når folk kommer så tror jeg de ser at det ikke er så sært med dans, fortsetter Brathagen. – Det handler om å få en opplevelse, slår Rusti fast. Ingen av de fem forestillingen ligner på hverandre. De er forskjellige både i stil og form, forklarer Osnes.

– Utfordringen for Larvik er at det skjer så veldig mye. man må velge, tenker Rusti litt høyt.

– Da velger man ofte det man vet er, fortsetter Brathagen. Men hva bør man velge når det kommer fem danseforestillinger på rekke og rad? spør vi forsiktig. – Alt egentlig, smiler Rusti. – Cullbergbaletten må folk få med seg, slår Osnes fast. Men hva velger man hvis man ikke har noe forhold til dans da? presser vi litt på. – Kneika man må over, er det å faktisk gå på dans, mener Brathagen. – Så er musikken viktig. Hvilken musikk man liker, påpeker Rennie. – Frikar er nok det mest folkelige her, foreslår Rusti. – Ja, spennende å se folkedans på en helt annen måte. De blander litt og kan gjøre folkedansen folkelig igjen. Mer som gatedans, tror Brathagen. – Både Frikar og Jo Strømgren har gjort mye for å få fram guttene i dansen. Det maskuline, påpeker Osnes. – Ja, Jo Strømgren har kanskje blitt mer og mer danseteater. En blanding av dans og teater, sier Rusti som sammen med de andre skal få med seg så mye som mulig, og håper nye publikummere benytter muligheten til en spennende ny opplevelse med dans på scenen denne høsten. – Det er jo slik at kjører man barna på fotball hele uken så tar man de med på store fotballkamper også. Slik bør man også gjøre med dans og teater, avslutter Rusti.