Gå til sidens hovedinnhold

Polarekspressen kommer

Artikkelen er over 8 år gammel

Et digert lokomotiv pruster i kulissene mens Studio Nilles dansere øver mot årets høydepunkt – juleforestillingen i Bølgen.

Deltakerne tilbringer lange timer med sosial og frydefull venting.

– Lokomotivet er en septiktank vi fikk fra Aqua VVS, og det er Teater Ibsen som har laget det, forteller Studio Nilles leder, Elin Hellesøe Rusti.

Hun står på Bølgens hovedscene mens forestillingens regissør, Kaja Lauten, samler en gjeng dansere rundt seg,

– Denne dansen skal ha energi i seg, sånn! instruerer hun og bokser heftig inn i ringen av oppmerksomme ansikter.

I hovedsalen sitter foreldre, søsken og ventende dansere. Det knitrer i poser med pepperkaker og klementiner, støvler ligger på vent under setene, på bordet forrest står kaffekrus på rad og rekke. Bak scenen sitter tre vante scenearbeidere.

– Jeg har nok jobbet bak scenen på disse forestillingene i ti år, tipper Fabian Grande, også kalt Mr. Fix.

Sammen med Anette Haatuft og Øystein Løberg skal han dytte det digre lokomotivet, en stor hodeskalle og mer til. Det er en stor teknisk produksjon dette året.

– Det er moro å være scenearbeider, smiler Anette Haatuft, som har tre døtre som danser på Studio Nille.

– Vi skal ikke synes, og det kan være en utfordring med så tunge rekvisitter som lokomotivet, legger Øystein Løberg til.

I flere uker har Fabian Grande forberedt rekvisitter. Han har verktøykassa med, for det er alltid noe som må repareres under forestillingene.

I røyken oppe på lokomotivet, sitter gjenferdet Greta Gran, innhyllet i røyk.

– Du aner ikke hvor nervøs jeg er du, hoier hun der oppenfra.

Skuespillerne som er med i Polarekspressen tasser rundt i pysj og fyrbøterkostymer. Det er nå alt skal sitte.

– Det er en liten julaften dette. Elin Hellesøe Rusti tripper.

– Nå ser vi resultatene etter all jobbinga i salene og all kontorjobbinga. Nå er det masse som skal stemme og det er lange dager og netter. Fredag gikk de siste danserne hjem ved midnatt.

Dagene før premieren er først og fremst dansernes. Fra de små som ikke har begynt på skolen til de store jentene og guttene. Mange går på to og tre dansepartier og skal ut på scenen flere ganger i løpet av en forestilling.

– Jeg har vært med på 12 forestillinger, sier Anna Sørensen. Hun sitter på første rad sammen med fire dansevenninner. Alle ikledd vakre, litt gammeldagse klær.

– Vi danser ødelagte leker, sier Andrea Hillestad.

Alle fire er enige i at forestillingene blir morsommere å være med på med tiden.

– Nå er vi mer selvstendige. Jeg husker i starten, da jeg alltid måtte se hva danselæreren gjorde, ler Anna Sørensen.

For henne og de andre er det prøvene og lukten av klementiner som er oppstarten på julesesongen.

Alle synes det er koselig å vente. Juleforestillingen og forberedelsene til den er den tiden danserne har masse tid til å bli godt kjent.

– Hva med premierenerver?

– Rett før premieren, når jeg vet at mamma og pappa er i salen, da er ikke hjertet mitt i kroppen, sier Anna Sørensen.

De andre nikker.

– Jeg har en god følelse for denne forestillingen, sier Elin Hellesøe Rusti.

Det var i 2007 de danset Polarekspressen for første gang – i Munken.

– Dette blir nok den beste forestillingen jeg har vært med på, mener scenearbeider Fabian Grande.

En verdig 30-års jubileumsforestilling.