Dagens Næringsliv publiserte den 21. mai en artikkel av professor emeritus Ola Flåten under overskriften «En uredd manns klare tale ga støtet til storstilt subsidiekutt – og lønnsom drift.»

I artikkelen omtales cand.oecon. Bjørn S. Brochmanns analyse av de langsiktige virkningene av statsstøtten til fiskeriene, en statsstøtte som i 1980 utgjorde hele 40 % av bruttoverdien av all fisk. Analysen førte til at statsråd Tor Listau (H) iverksatte tiltak som trinnvis reduserte statsstøtten, slik at den i dag er null. Dette førte til økt lønnsomhet i fiskeriene, som nå er en av våre store eksportnæringer.

Brochmann spissformulerte sitt budskap slik: «Det er bedre å la folk sitte og sole seg på trappa i Havøysund enn å være sysselsatt i en næring med altfor stor overkapasitet». Dessuten: «Subsidiene bidrar til et voksende forbruk av kapital, redskap, drivstoff og arbeidskraft i næringen og medfører en biologisk overfisking av bestandene ……. mindre fisk i havet, lavere fangster og ytterligere svekket reell lønnsomhet. Statsstøtten bidrar til at vi får en voksende næring som fisker på et synkende bestandsgrunnlag.»

Analysen har utvilsomt stor overføringsverdi til norsk jordbruk, norsk presse og andre subsidierte samfunnsområder.

For en tid siden kunne vi lese en artikkel i ØP om driftige karer i Lardal som sammen drev 3500 dekar jord, og som i tillegg hadde jobber utenfor brukene! Lønnsomhet er altså mulig med bedre utnyttelse av ressursene, bedre struktur og moderne teknologi. På tross av en økende subsidiering av jordbruket, mobiliseres et tog av traktorer mot Oslo, et tog som motsetter seg utviklingen.

Kanskje trengs en analyse av hva jordbrukssubsidiene fører til mht. «forbruk av kapital, redskap, drivstoff og arbeidskraft i næringen»? Har pressesubsidiene gitt de ønskede virkninger i en medieverden i forandring? Er det andre samfunnsområder som bedre kan nytte fellesskapets 20 milliarder hvert år?