Gå til sidens hovedinnhold

«SV mener at penger er som møkk, de er ingenting verdt uten at de er spredt»

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Å være gruppeleder i et lokalt politisk parti er ikke mer alvorlig enn at vi gjerne tar en prat over en kopp kaffe. Et lokalparti som vårt er en liten gruppe entusiaster som etter vårt syn prøver å gjøre kommunen til et bedre sted å leve. Særlig for dem som sitter nederst ved bordet. SV ønsker å utjevne ulikheter i levekår og gi folk like muligheter i livet. Et parti for de mange, ikke for de få. I Larvik var min oppvekst prega nettopp av det. Like muligheter i hverdagen til å delta i aktiviteter, skolegang og arbeidslivet for dem som vokste opp, uavhengig av hvilket strøk i byen vi kom fra.

Som eldre er det ikke bra å oppleve at neste generasjon gir uttrykk for at den ikke forventer samme utvikling i framtida som vi gjorde. Hvorfor har det blitt mer utrygt å se framover for de unge i dag, enn det var for oss? Tja, utviklinga i verden og i politikken, som også slår inn lokalt, har gitt oss et mer konkurranseprega samfunn, med dårligere sikkerhetsnett, færre jobbmuligheter og et svært usikkert klima- og miljøperspektiv.

Dette var noe vi slapp å tenke på i vår bekymringsløse oppvekst. Men det var fordi noen med ideer og tanker hadde bygd et godt samfunn før og etter en verdenskrig. Disse ideene og tankene til våre politiske foregangskvinner og -menn ønsker vi å bruke også i dagens politiske kiv. Ideer som ga oss husbanken, folkepensjon, god barnetrygd, statlige studielån, godt offentlig utdanningssystem, full barnehagedekning og et godt, finmaska sosialt sikkerhetsnett. SV kaller det sosialisme som i partinavnet, det som andre «spytter» foraktfullt ut som et negativt begrep.

Det at folk går sammen om felles ideer, organiserer seg i arbeidslivet og på fritida, og drar lasset sammen med de krefter hver enkelt har, støtter SV opp om. Min generasjon har overlatt neste generasjon et konkurransebasert, individualisert, «sin egen lykkesmed»- samfunn. Det er ikke nødvendig. Den materielle rikdommen har gitt vår generasjon 3–4 ganger høyere forbruk enn forrige generasjon hadde, uten at livet er blitt mer trygt og at vi er mer fornøyd. Ulikhetene har vokst de siste 30–40 år, og de er skapt av en annen ideologi enn SV har. Partiet er for løsninger som fellesskapet sørger for og står bak.

Pandemien har også vist oss at fellesskapsløsninger, gode institusjoner og store offentlig forvaltningssystemer er viktig for sikkerheten og beredskapen i et land. Vår type velutvikla samfunn kaller noen et 20/80-samfunn. Åtti prosent har det bra og noen veldig bra, mens en for stor gruppe faller utenfor. Og det uten grunn i vårt rike samfunn.

«Finnes her nød og sult, skyldes det svik» sa kommunisten Nordahl Grieg i det kjente diktet «Til ungdommen». Nå slipper vi i Norge å se uteliggere og blank nød, men det er mange nok som sliter fordi vi ikke ønsker å fordele godene bedre. Dette gjelder først og fremst på nasjonalt nivå. Det eneste verktøyet vi har i lokalpolitikken, er å innføre eiendomsskatt. Avgifter og gebyrer også lokalt, slår ulikt ut for dem som har lite og de som har mye. Det er ikke en rettferdig skattlegging. Så den «forhatte» eiendomsskatten har vi hvert år foreslått innført i Larvik. Vi skjønner at dette er en «gavepakke» til våre politiske motstandere. SV mener det er den muligheten vi har til lokal omfordeling, mens de andre ønsker å stramme inn på kommunens tjenester til egne innbyggere. Vi har hatt ørten innsparingsrunder og enda er vi ikke i mål! Og i det stille vet vi jo alle sammen at mange, mange har råd til å dele noe av vår relative rikdom også i Larvik til gode, nødvendige kommunale tjenester. Den rike staten bidrar med altfor lite!

SV mener at penger er som møkk: de er ingenting verdt uten at de er spredt. Det burde i hvert fall våre venner i Senterpartiet være enige i. Høyresida sier at vi må investere i noe som skaper arbeidsplasser. Ja, det trengs. Men hvis noen skal ville investere, så må det være noen kunder som kjøper det som produseres. Og de kundene er oss alle, som må ha nok penger (lønn) å kjøpe med. – Det er en jevnt fordelt rikdom i et samfunn som skaper størst behov for arbeidsplasser!

Økonomifaget er ikke eksakt naturvitenskap, det er mer knytta til politiske vurderinger. Så vi kan hvis vi vil, også her lokalt. Ta andre politiske grep, prioritere annerledes, omfordele mellom samfunnsgrupper. Godene produseres ikke på børsen, heller ikke all investeringskapital. Kasinoleken som ble avslørt i USA med dataspillselskapet, der de mange små lurte de store få, var klargjørende. I USA eier 10 % av amerikanerne 80 % av børsverdien. Noe lignende finner vi vel på vår børs også. Kanskje det verste perspektivet er å tenke på hvilken klode vi overlater til våre barn. Etter god gammel bondetankegang skal gården overlates til neste generasjon i en bedre stand enn da du sjøl overtok! Det sies at vi alle er jordbrukere/bønder et par slektsledd tilbake. Pussig her å merke seg at i formannskapet i Larvik så sitter det tett med bønder. Bare tell!

Forholdsmessig langt bedre representert enn i landet for øvrig. Så klimasaken burde i denne sammenheng være sterkt framme i formannskapets bevissthet. Men SVs erfaring er ikke det.

Motto bør være at vi bare låner kloden av våre barn, og det vil SV prøve å stemme etter i små og store saker!

Det kan vi gjerne diskutere over en fredagskaffe.

Kommentarer til denne saken