Bli med på oppdagelsesferd under vann

Foto:

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

48 til 72 meters dyp, en nautisk mil vest for Svenner ligger DS Jonia. Les artikkel og se videoer inne på saken

DEL

På 48 til 72 meters dyp, en nautisk mil vest for Svenner, ligger skipet DS Jonia, som ble torpedert 11. april 1940 av HMS Triad,(eng.ubåt) under invasjonen av Norge Det er havbleike og sola skinner denne tidlig lørdag morgen.. To erfarne dykkere fra Larvik, setter kursen mot en oransje "ert" som ligger der ute og dupper i havgapet.

— Vi har festet et tau på vraket som leder opp til en overflatebøye.

Det er et godt utgangspunkt til å orientere seg på vraket for både opp og nedstigning. I tillegg behøver vi ikke til stadighet "å finne vraket på nytt" og det fungerer jo bra som en fortøyning for båten, forteller Thomas Nilsson.

Han har dykket her mange ganger siden 1987. Nesten ti år senere begynte han å dykke sammen med Hans Petter Haraldsen, som eier vraket sammen med tre andre.

Dampskipet DS Jonia tilhørte tyskerne, og var på vei til Oslo med militærforsyninger. Etter at skipet ble senket, var det glemt, helt til Gudmund Olsen finner vraket etter mye research i 1987.

— Da var det nesten klondyke forhold der ute og mange som dykket der, sier Nilsson.

— Helt til en uerfaren dykker omkom , trolig av panikk under vannet, kommenterer Haraldsen.

— Å dykke på skipsvrak er ingenting for amatører, og vi er veldig forsiktige, forteller dykkerne. Etter ulykken er de to nesten de eneste som har fortsatt å dykke der.

Det er kaldt på havbunnen, og de kler på seg varmedresser med thinsulate under tørrdraktene, har med seg undervannskamera, kniver,dobble separate flaskesette med lufttilførsel og en flaske med 100% oksygen.

— Vi har backup av alt, i tilfelle noe skulle gå i stykker. For å unngå dykkersyke (bends) bruker vi 100% ren oksygen på 6 meter under dekompresjon, det er sikrest, og mer enn halverer samlet dekompresjonstid. Der nede bruker vi vanlig luft, forteller de. Når de har fått på seg alt utstyret, ruller de seg baklengs ut i vannet, følger tauet fra bøya nedover, og forsvinner gradvis. Luftboblene er det eneste sporet fra dykkerne.

En time senere kommer de opp igjen, glade og fornøyde, etter et bra dykk og med masse flotte bilder og film.

— Det er masse maneter i vannet, fortellere de. Nilsson har brent seg litt i ansiktet, og oksygenflaskene til Haraldsen er fulle av brennmanet tråder. Dykkerne er i vannet en time, men nede på vraket i bare 20 minutter, så det er ikke så mye de rekker av gangen. De har en skisse over båten som de har studert nøye på forhånd, og avtalt hvor de skal dykke. I dag har Nilsson filmet deler av midtskipet,et gedigent skipsratt,lasterommet akter og propellen.

Haraldsen utforsket en ny ingang Nilsson fant tidligere.

— Denne inngangen gjorde at vi fikk innsyn i to nye etasjer, forteller Haraldsen entusiastisk.

Det er ikke så mye som kan tas opp av vannet uten at det går i stykker, det har ligget lenge på havbunnen.

— Alt av jern ruster i stykker og smuldrer bort. Jernet korroderer og danner jern stalkitter som henger nedover akkurat som istapper. Et fantastisk syn der de henger i en herlig blanding av påfulgmark og sjønellik, beskriver Nilsson.

— I lasterommene ligger kasser hulter til bulter, noen med medisinsk utstyr, andre med ammunisjon, støvler, motorsykler, hestevogner og knokler, deler av musikk instrumenter, lastebiler med mer, fortsetter Nilsson.

Begge dykkerne er med i Larvik dykkeklubb, og Nilsson er med i Svenner dykkeklubb i tillegg.

— Dykking er en fasinerende hobby som kan utøves av de aller fleste, forteller Haraldsen, og begge synes det er synd ikke flere får meg seg den opplevelsen.

— Larvik har en fantastisk spennende undervannstopografi og mangfoldige marine fauna som de aller fleste ikke er klar over og det rett utenfor vår stuedør! Det er jo også en god årsak til at "det gode liv" kan nytes her i vårt distrik , uttrykker Nilsson.

På planleggingsstadiet er en ny tur til Lille Fiskebank som ligger sør i Nordsjøen. Der ligger det bl.a. 25 krigsskip på havbunnen fra det største sjøslaget under første verdenskrig, som ble utkjempet på våren i 1916.

— Det er bare 11 av skipene som er lokalisert, så det finnes 14 skip som ingen vet hvor er.

Vi tror vi har funnet et av dem, Wiesbaden, forteller Haraldsen.

— Vi gleder oss til å dra tilbake dit, og få verifisert om det virkelig er Wiesbaden, bekrefter Nilsson.

Artikkeltags